Displaying items by tag: OL

Natt til 4. august ankom Line Flem Høst Gardermoen sammen med flere av de andre norske OL-seilerne. Christian Ruscetta fra KNS festet det hele på film og snakket med Line.

– Man kan ikke på forhånd forestille seg hva et OL er, sier Line Flem Høst.

Alle medaljevinnerne hadde erfaring fra tidligere OL, mens Line var debutant. I 2024 vil Line blant dem som har nettopp denne OL-erfaringen, og da skal hun gi jernet!

Etter 17 års medaljetørke i OL klarte Hermann Tomasgaard å seile inn til bronsemedalje i Laser Standard.

En intenst spennende medaljefinale endte med at Hermann Tomasgaard sikret norsk bronse i Laser Radial – Norges tredje medalje i dette OL-et så langt. Plasseringene mellom Hermann og hans argeste utfordrere til medaljene, Tonci Stipanovic fra Kroatia og Pavlos Kontides fra Kypros varierte igjennom hele seilasene. Tidvis beholdt Hermann sølvplassen han hadde før seilasen og tidvis var han ute av pallen.

Men Hermann holdt hodet kaldt – til tross for en voldsom sluttspurt av de to konkurrentene, som begge kom foran ham i mål, og med 7. plass i medaljefinalen var bronsen sikret. Tonci Stipanovic seilte en meget sterk sistelens og sikret seg sølvmedaljen – samme plassering som han hadde i Rio i 2016.

– Dette var helt utrolig morsomt. Det var et nervepirrende medaljerace, og Hermann leverte en stor prestasjon, sier NSFs president  Guro Steine, som fulgte finalen ute på sjøen.

PÅ PLASS: NSFs president, Guro Steine, fikk selv overvære den spennende medaljefinalen og er stolt av sin bronsevinnende sambygding.

Hun innrømmer at det også var ganske emosjonelt å følge finalen til Hermann, som jo er oppvokst i Drøbak, samme sted og seilforening som Guro Steine kommer fra.

– Jeg er utrolig stolt over hva Hermann har fått til, og det er jo ekstra hyggelig at han er fra Drøbak og startet sin seilkarriere i Drøbaksundet. Han taklet presset med en olympisk medaljefinale, det viser hvilken stor idrettsutøver han er.

Seilerpresidenten synes det er en ekstra hyggelig å være leder for det norske seilforbundet på en dag som dette – og i et OL som dette. Det er lenge siden norske seilere har hevdet seg så godt i olympiske seilaser som denne gangen.

– Jeg er utrolig imponert over hva alle de norske seilerne har levert i Tokyo. Det blir spennende å følge de siste dagene på seilarenaen.

Solid medaljefinale av Line Flem Høst

GOD START: Line Flem Høst fikk en suveren start helt nede i le i medaljefinalen, der nederlandske Marit Bouwmeester var på merket og måtte ta en straffevending. FOTO: Sailing Energy.

Line Flem Høst fullførte sin medaljefinale med glans på en femteplass – slått med noen centimetre fra fjerdeplassen av treningsvenninnen Tuula Tenkanen fra Finland. Line var etter en av de aller første etter målgangen til å gratulere Anne-Marie Rindom med hennes olympiske gull. De to er også gode venninner og bor ofte sammen når de er rundt i verden og seiler.

Line beholdt 8. plassen hun hadde da medaljefinalen startet. Svenske Josefin Olsson sikret sølvet takket være en en utrolig manøver i siste runding der hun klarte å bryte en åpenbar overlapp i siste sekund og kunne runde foran belgiske Emma Plasschaert, som for øvrig er kjærste med Matt Wearn fra Australia, som vant gull i Standard-klassen.

Marit Bouwmeester fra Nederland, som var Rindoms største rival til gullet, var på merket i starten og måtte ta en straffevending, men seilte en fantastisk kryss, og i en periode hadde hun gullet i lomma. Men hun falt ned litt mot slutten og kom på 6. plass i medaljefinalen. Hun slo Anne-Marie Rindom på 7. plass – men det var ikke nok. Dermed fikk nederlenderen, som vant OL i 2016, bronse.

Det var Marit Bouwmeesters fjerde OL-medalje på rad, noe som gjør henne til en av seilsportens største olympiere.

Før dagens tre siste seilaser i brettklassen RS:X, levde fortsatt håpet om en medaljefinale for Endre Funnemark fra KNS. Men slik ble det dessverre ikke.

Etter å ha innledet dagens seilaser med 19. plass, syntes løpet å være kjørt, men med 12. plass i den neste, tentes atter et lite håp om at en medaljefinale kunne være innen rekkevidde for Endre Funnemark. Kunne Endre klare et topp tre-resultat, slik han hadde gjort det tidligere, var det fortsatt en mulighet for en plass blant de gjeve ti.

Men slik gikk det ikke. I den 12. og siste seilasen endte Endre på 16. plass. Han kom ikke ut i starten, og da var mye avgjort. Dermed var medaljefinalen kjørt. Han plasserte seg til slutt på en 14. plass sammenlagt i OL-debuten.

– Endre, som kom med til OL i det aller siste uttaket i juli, kan likevel være svært godt fornøyd med sin OL-debut, og han ser garantert frem til nye muligheter i OL i 2024, sa NSFs president, Guro Steine til nettsiden TeamNorway. 

På instagramkontoen @olympicteamnorway ble han hedret slik:

– Herlig jobba! Endre Funnemark havnet til slutt på en fin 14. plass av 25 deltakere i sin OL-debut. Nå sikter han mot OL i Paris om allerede tre år!

Det kan selvfølgelig være fristende å se på hva resultatet kunne ha blitt om han ikke hadde blitt disket fra 2. plassen sin. Et kjapt og grovt regnestykke ender med at han da ville ha endt ett poeng bak Angel Granda Roque fra Spania, som tok den 10. og siste plassen i medaljefinalen.

Får vi to finalebilletter i morgen?

Røk billetten for Endre Funnemark, er sjansen for å få to i morgen stor. Både Hermann Tomasgaard og Line Flem Høst, begge fra KNS, ligger svært godt an til det. Men som alltid – det skal seiles først.

Hermann har nå rykket opp på 3. plass i Laser Standard, og at det har skjedd etter at han har bokført en 10. og en 5. plass i dagens seilaser, forteller noe om hvor jevnt det er – og at ikke mye skal skje før man raser nedover listene. 

Det fikk kyprioten Pavlos Kontides føle på i dag. Han ledet Standard-klassen med åtte poeng før dagens seilaser, men ble tatt ut av dommerne i den første seilasen i dag etter å ha fått to gule flagg for ulovlig pumping. Dermed måtte han se seg passert av Matt Wearn fra Australia, som åpenbart likte seg godt under dagens humpete og friske forhold og vant begge seilasene. Kontides måtte samtidig konstatere at Hermann på tredjeplass hadde rykket opp i ryggen på ham.

Wearn leder nå med komfortable 15 poeng, men dersom han skulle gå på en smell av noe slag, har han en 28. plass som han plutselig må trekke med seg i sammendraget. Hermann på sin side har en 18. plass som sin dårligste seilas til nå. Den kan komme til å være en joker å ha i ermet når de to siste seilasene skal unnagjøres i morgen.

Bak Hermann lurer ringreven og nestoren Robert Scheidt fra Brasil, som har en tilsvarende jevn serie som den Hermann har. Skulle han i en alder av 48 år smelle til å ta en medalje i år, vil det være hans sjette olympiske medalje, og det er neppe mange andre, om noen, som i så fall har tatt seks medaljer i seks forskjellige OL!

OPP PÅ BRONSEPLASS: Hermann Tomasgaard ligger etter åtte seilaser på en svært lovende bronseplass. Løpet om enda edlere medaljekvaliteter er ikke kjørt. FOTO: Sailing Energy.

Litt ned, men Line er med

Line Flem Høst rykket et hakk ned til 5. plass med sine plasseringer i dag; en 12. og en 6. plass. Men det er kun ni poeng opp til sølvplassen som innehas av Lines treningsvenninne fra Finland, Tuula Tenkanen, så Line er på ingen måte ute av medaljekampen. 

Leder gjør danske Anne-Marie Rindom som for hver dag som har gått, har tatt et stadig fastere grep om gullmedaljen hun på forhånd var favoritt til å vinne. Hun leder nå med hele 21 poeng, og så lenge hun har en 13. plass som strykplassering, skal det tulle seg svært til for henne dersom hun ikke vil gå inn i medaljefinalen på toppen av listen.

Josefin Olsson fra Sverige gjør at den foreløpige pallen i Laser Radial er helnordisk – og med Line på 5. plass er det liten tvil om fra hvilken kant av verden de beste kvinnelige Laser-seilerne kommer fra!

Både Tuula og Josefin er sårbare, for med henholdsvis 33 og 34 poeng som sine respektive stryk, kan det fort rase på med poeng dersom noe skulle skje med dem. For eksempel noe slikt som skjedde med veteranen og den regjerende olympiske mesteren Marit Bouwmeester fra Nederland. Hun ble flagget av med det svarte flagget i starten av første seilas, og raste fra en 2. plass sammenlagt til et stykke godt nede på listen. Nå ligger hun på 7. plass.

De to siste innledende seilasene seiles i Laser-klassene i morgen, og da vil det være klart om Norge får de to finalebillettene som vi alle håper på.

TOPP FEM: Line Flem Høst har måttet gi fra seg den gule ledertrøya, men hun er slett ikke ute av medaljekampen. FOTO: Sailing Energy.

Blek dag, men fortsatt muligheter

Anders Pedersen fra Drøbaksund viste gode Finnjolle-takter i går, men i dag bleknet han litt igjen. En 12. og 13. plass i en klasse som teller 19 deltagere er Anders neppe fornøyd med. Anders ligger imidlertid fortsatt an til å kunne ta en finaleplass med 9.plassen som han innehar etter seks seilaser.

Det er imidlertid tett rundt ham begge veier. I morgen er det hviledag, og forhåpentlig får Anders nullstilt seg og er klar til å ta fatt igjen på lørdag med to nye seilaser. De kan vise seg å bli svært avgjørende for hvilken vei dette skal tippe. Det er tett – to gode seilaser kan bety at han nærmer seg medaljekampen. To dårlige at han kan bli vippet ut av medaljefinalen.

SLAKK DAG: Etter en slakk dag på regattabanen i dag, kan Anders Pedersen imøtese en dag med hvile og lade opp til en skikkelig sluttspurt. FOTO: Sailing Energy.

Nede i dumpa

Det norske Nacra-laget med Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS har åpenbart ikke trivdes og fått tatt ut sitt potensiale under OLs to første dager der de er blitt servert nokså friske forhold med solide porsjoner av både vind og bølger. Så langt ligger de på nest siste plass, og det er en plass som definitivt ikke kler dem.

I morgen er det varslet vesentlig lettere vind på OL-banene enn det var i dag, så mon tro om de ikke da får vist frem noe annet og hva de virkelig kan?

Opp av dumpa?

Fredag morgen skal Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg tilbake i ringen igjen, og forhåpentlig har de fått lagt to dager med vonde opplevelser bak seg og vil mane frem det aller beste de har å by på. De har vist flere ganger tidligere at de virkelig kan prestere under press, og nå gjelder det i første omgang å kjempe seg til en finaleplass som det foreløpig spøker for. 

Seks seilaser skal unnagjøres før det blir avgjort, og skulle det gå så godt at de virkelig snur kjerringa – så er ikke løpet helt kjørt for å kunne kjempe om noe enda mer. De har sin styrke i lett vind. 

TVNorge sender seiling i morgen

Disse norske seilerne skal i ilden i morgen, fredag 30. juli:

• Kl 05:00  og 06:15 Laser Radial: Line Flem Høst 9. og 10. seilas
• Kl 07:30 og  08:45 Laser Standard: Hermann Tomasgaard 9. og 10. seilas
• kl 07:45, 08:40 og 09:35 49er FX: Helene Næss/Marie Rønningen 7., 8. og 9. seilas

– TVNorge har planer om å sende seilasene med de norske seilerne i morgen, forteller Bjørnar Erikstad, som sammen med Tiril Bue kommenterer OL-seilasene for TVNorge, Eurosport og Discovery+.

Og til dem som har forsøkt å navigere seg frem i konglomeratet av kanaler på Discovery +, forteller Bjørnar at de live-sendingene som til nå er blitt sendt med engelsk kommentering, nå vil bli sendt med norske kommentarer fra Bjørnar og Tiril. 

De har virkelig måttet snu OL-døgnet sitt på hodet:

– Nå har jeg vekkeklokka på kl 02:00 for å rekke å komme i studio, forteller Bjørnar, som altså vil følge Line og Hermanns kamp om medaljene – og det som forhåpentlig blir Helene og Maries come back – fra kl 05:00 i morgen tidlig.

Line Flem Høst og Hermann Tomasgaard ligger på hver sin fjerdeplass etter at OL-seilasenes fjerde dag er unnagjort. I dag ble seilerne fulgt av to norske presidenter.

En tredel av OL-seilasene er unnagjort, og holdt opp mot målene som Norges Seilforbund og sportssjef Rigo de Nijs hadde satt opp før OL, er de i ferd med å bli oppnådd:

• Før OL-uttagningen startet var målet å delta i fem klasser – Norge er med i seks.
• Norge skulle vinne en medalje i seiling – for øyeblikket er vi på skuddhold av to.
• I tillegg til medaljen skulle Norge ha to plasseringer blant de fem beste. Per i dag har vi to 4. plasser og en 7. plass.

På skuddhold av medaljer

Line Flem Høst og Hermann innehar de to fjerdeplassene. Line er to poeng bak bronseplassen, mens Hermann bare er ett fattig poeng unna. I de to Laser-klassene de seiler i, har man unnagjort seks seilaser. I dag hadde de hviledag. Fire seilaser gjenstår i de to Laser-klassene før den avsluttende medaljefinalen der de ti beste får seile. Mye kan skje ennå, men Line og Hermann har så langt vist svært god seiling og har lagt et solid grunnlag. Det gir gode forhåpninger om fortsettelsen.

– Det har vært veldig morsomt å følge seilerne våre så langt, og jeg er imponert over hvor fokuserte de er, til tross for at de er en del av et spesielt og veldig koronastrengt OL-sirkus, sier Guro Steine, president i Norges Seilforbund.

4. PLAAS: Line Flem Høst har vist imponerende seiling til nå og er fullt inne i kampen om medaljer. FOTO: Sailing Energy.

Imponerte presidenter

Guro har fulgt seilerne fra første dag, og i dag var hun ute på banen sammen med idrettspresident Berit Kjøll for å kikke på seilasene i Nacra 17 og Finnjolle. De var invitert ut med ut av presidenten i det japanske seilforbundet.

– Jeg er imponert over at den norske seiltroppen deltar i hele seks klasser og at flere av disse henger godt med i toppen. Seilerne mestrer åpenbart ulike og krevende forhold på en glimrende måte. Dette fikk jeg se selv ute på regattabanen i dag, sier Berit Kjøll.

– Seiling er en sammensatt sport hvor du skal beherske både naturkrefter, krevende regattamaskiner og egne ferdigheter, og nettopp dette gjør prestasjonene så imponerende. Alle er flotte ambassadører for norsk idrett her i Tokyo-OL, sier Kjøll, som synes det er gledelig å registrere at stolte norske olympiske seiltradisjoner videreføres.

PRESIDENTER: Fra venstre Tomasz Chamera, styremedlem i World Sailing, Berit Kjøll, Quanhai Li, president i World Sailing og Guro Steine. De fulgte dagens seilaser ute på sjøen.

Vanskelige forhold

Og snakker man om tradisjoner, er Finnjolle den mest tradisjonsrike av alle klassene i OL. Den stod på OL-programmet allerede i 1952. Norsk tradisjonsbærer i denne klassen, Anders Pedersen, gjør sine saker godt og ligger på 7. plass sammenlagt. I dagens første seilas ble han nummer to etter å ha ledet store deler. I går var det vanskelig, men Anders fikk likevel en 6. plass.

– Det var fralandsvind i første seilas og vi seilte helt under klippene litt øst for Enoshima. Det bød på utrolig skiftende forhold, faktisk noe av det mest ekstreme jeg har vært borti, skriver Anders Pedersen på Facebook-siden sin.

Endre Funnemark fortsetter sin gode og respektløse seiling i RS:X, og til tross for at han i går ble disket fra en 2. plass, er han med og kjemper om en plass i medaljefinalen. I dagens siste seilas kom han på 3. plass, og nå ligger han på 12. plass sammenlagt. Hadde han ikke blitt disket for å ha berørt den kinesiske seileren i le med bommen i starten, ville han ha ligget på 7. plass nå.

7. PLASS: Anders Pedersen ligger så langt på 7. plass i Finnjolle, og dermed ikke så langt unna et enda gjevere selskap. Med 2. plass i en seilas viste han at han kan blande seg inn helt i toppen. FOTO: Sailing Energy

Duoene sliter litt

Mens seilerne i enmannsjolle-klassene har lyktes godt så langt, ser det ut til at de to duoene i 49erFX og Nacra 17 har det tyngre. Helene Næss og Marie Rønningen var på forhånd de største norske favorittene til å oppnå et godt resultat – sågar medalje – men har ikke fått det til så langt. 

I den mye omtalte krasjen i andre seilas – bildene av de norske seilerne har gått verden rundt – ble heldigvis hverken Helene eller båten skadet. Trapeskroken til Helene glapp, hun falt bakover og båten mistet styringen – det var årsaken. Men om skadene ikke var fysiske, forstyrret kanskje hendelsen og den tuklete starten på OL-et ro og konsentrasjon. En slik hendelse og forventningspress er nødvendigvis ikke den aller beste kombinasjonen.

I dagens siste seilas seilte de seg opp til 9. plass, og forhåpentlig bærer det bud om at de er i ferd med å finne seg selv igjen. Alle vet jo hva de to Tønsberg-jentene kan være gode for.

Det var røffe forhold for Nacra 17-seiling i dag. Vinden var ikke uoverkommelig sterk, men det er bølger som er Nacra-seilernes utfordring. Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensens fikk derfor en tøff OL-debut, og de kom aldri skikkelig inn i seilasene. De ble hengende etter allerede på første bidevind i alle de tre seilasene, og de fikk aldri kontakt med hovedfeltet slik at de kunne være med å kjempe om plasseringer rundt 10–12.

IKKE KLAFF: Så langt har ikke OL-seilasene klaffet for Helene Næss og Marie Rønningen. FOTO: Sailing Energy.

Vinden fortsetter å være frisk

I den grad yr.no kan gi pålitelige varsler for området rundt Enoshima, tyder mye på at forholdene i morgen vil bli like friske som i dag. Men deretter ser vinden ut til å løye, og kanskje vil det passe de norske Nacra 17-seilerne bedre. Nicholas, som har ansvaret for taktikken om bord, liker å seile på vindskift, men under forhold som i dag, hadde nok seilerne mer enn nok med å forsøke å holde seg på rett kjøl.

I morgen får Helene og Marie en velkommen hviledag, mens alle de øvrige, norske seilerne skal i aksjon. I brettklassen RS:X vil det bli avgjort hvilke 10 seilere som får seile medaljefinale. Fortsetter Endre Funnemark progresjonen han har vist til nå, kan han bli en av dem. Det hadde nok få trodd før OL.

Presidenten oppsummerer

President i NSF, Guro Steine, oppsummerer den norske innsatsen så langt slik:

– De norske seilerne virker å trives med forholdene i Enoshima, vindforholdene er stort sett gode. Line, Hermann og Anders har levert flereseilaser hvor de viser at de er blant de aller beste, og det var utrolig gøy å se Line med gul ledertrøye på banen i går. Endre, som jo først ble tatt ut til OL nå i juli, har hatt flere kjempeseilaser, til tross for at dette OL-et først og fremst skulle være en oppkjøring mot OL i 2024. De to tomannsjollene, med Helene og Marie og Martine og Nicholas, har hatt en litt tyngre start, men de har jo bare så vidt kommet i gang, så det er fortsatt gode muligheter til å avansere på listene.

I nakne tallene er de norske seilernes prestasjoner slik:

Tallene etter navnet er brutto og netto poengscore. Deretter følger enkeltplasseringene.

• Laser Radial: 4. pl Line Flem Høst: 62/37 poeng – 20-3-1-3-10-25 [44 deltagere]
• Laser Standard: 4. p Hermann Tomasgaard: 52/34 poeng – 3-18-15-2-6-8 [35 deltagere]
• Finnjolle: 7 pl Anders Pedersen 32/18 – 14-6-2-10 [19 deltagere]
• RS:X menn: 12. pl Endre Funnemark 105/79 – 14-16-5-11-11-DSQ-9-10-3 [25 deltagere]
• 49er FX: 14. pl Helene Næss/Marie Rønningen 72/55 – 10-17-12-13-11-9 [21 deltagere]
• Nacra 17: 17. pl Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen 49/31 – 14-17-18 [20 deltagere]

Komplett resultatliste

England er seilernasjon nr. 1

Etter fire dager med seiling fremstår England som den store seilernasjonen. I åtte av de ti klassene har de seilere blant de seks beste, og i tre klasser ligger de an til å ta gull. Ingen andre nasjoner er i nærheten av å klare noe slik. Ledelsen i de syv øvrige klassene er spredt på syv nasjoner:

• Nederland i RS:X menn
• Italia i Nacra 17
• Polen i 470 damer
• Australia i 470 menn
• Danmark i Laser Radial
• Kypros i Laser Standard 
• Tyrkia i Finnjolle

Regner man om plasseringene til de seks beste i samtlige klasser til olympiske poeng, er stillingen etter dag fire denne (tallet parentes er antall klasser de har scoret OL-poeng i):

• England - 36 (8)
• Nederland - 21 (6)
• Australia - 20 (4)
• Frankrike - 17 (7)
• Italia - 17 (4)
• Spania - 17 (4)
• Danmark - 11 (3)
• Polen - 10 (2)

Norges to fjerdeplasser så langt gir 6 olympiske poeng. Sverige har 5 poeng. De står Josefin Olsson for i Laser Radial. Hun ligger på 2. plass. Finland har 4 poeng, representert ved to 5. plasser bak hver sin norske seiler i Laser Radial og Laser Standard.

I alt 22 forskjellige nasjoner har seilere blant de seks beste etter fire dager.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2008, 2012 og 2016: Kunne vi egentlig ha håpet på OL-medaljer i de tre siste OL-ene? Fra 2008 til 2016 vant Norge kun én mesterskapsmedalje i en OL-klasse. Sett i ettertid var kanskje håpet om edelt OL-metalli disse lekene urealistisk?

Det var først i 2016 at en mesterskapsmedalje i en OL-klasse endte rundt halsen på en norsk seiler. Det skjedde i 2016 da Kristian Ruth vant sølv i Laser-EM like før OL. Kristian, som skulle delta i sitt tredje OL, var på toppen av sin karriere, hadde et uttalt mål om å vinne en OL-medalje. EM-sølvet ga godt håp om det.

Men for å ta OL i Bejing i 2008 først. Det var Kristian Ruths OL-debut, og den endte med medaljefinale og 10. plass. Det var absolutt godkjent av 23-åringen.

Siren Sundby, som la opp etter OL i 2004, hadde fått smaken på seiling igjen, og stilte opp i Yngling sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Alexandra Koefoed. Mange hadde nok håpet på mirakler av den tidligere olympiske mesteren i hennes nye klasse, men 9. plass som trioen endte på, ble i alle fall det beste norske resultatet i Bejing.

• 49er (19 deltagere): 13) Christopher Gundersen/Frode Bovim. 
• Finnjolle (26 deltagere): 19) Peer Moberg. 
• Laser (43 deltagere): 10) Kristian Ruth. 
• Laser Radial (28 deltagere): 28) Cathrine Gjerpen. 
• RS:X (27 deltagere): 14) Jannicke Stålstrøm. 
• Yngling (15 deltagere): 9) Siren Sundby/Lise Birgitte Fredriksen/Alexandra Koefoed.

Norsk finaleresultat ga svensk gull

I 1996 måtte Eivind Melleby se seg slått av Peer Moberg i uttagningen om en OL-plass i Laser-klassen, og det skulle gå hele 16 år før Eivind også skulle få tildelt OL-garderobe og OL-billett. Det fikk han i 2012, da han ble uttatt til å seile Star sammen med Petter Mørland Pedersen. Dette var Star-klassens siste OL.

Turen til England endte nesten med medalje – for en 4. plass er så nær man kan komme. Eivind og Petter skulle imidlertid komme til å spille en betydelig rolle i kampen om medaljene, som stod mellom Fredrik Lööf og Max Salminen fra Sverige, Ian Percey/Andre Simpson fra England og Robert Scheidt og Bruno Prada fra Brasil.

I den avsluttende medaljefinalen vant Lööf/Salminen, mens den norske duoen ble nummer fem, tre sekunder foran neste båt på 6. plass. Det betød at de to andre medaljekandidatene ble skjøvet ned til 7. og 8. plass i medaljefinalen, noe som var akkurat det som måtte til for at svenskene tok gullet foran britene.

De øvrige norske seilerne i de fire andre klassene måtte man se et godt stykke ned på resultatlisten for å finne. Kristian Ruth som igjen seilte i Laser, ble nest beste seiler på 16. plass.

4. PLASS: Med femteplass i medaljefinalen spilte Eivind Melleby og Petter Mørland Pedersen en sentral rolle i kampen om OL-medaljene. Selv kom de på 5. plass.

• Laser Herrer (49 deltagere): 16) Kristian Ruth. 
• Laser Radial Damer (41 deltagere): 23) Marthe Enger Eide. 
• RS:X Herrer (38 deltagere): 24) Sebastian Wang-Hansen. 
• RS:X Damer (26 deltagere): 19) Jannicke Stålstrøm. 
• Star (16 deltagere): 4) Eivind Melleby/Petter Mørland Pedersen.

Det største håpet glapp

Med sitt ferske EM-sølv og med to tidligere OL-deltagelser i bagasjen skulle alle gode ting bli tre under OL i Rio de Janeiro for Kristian Ruth. Han var den norske nestoren på laget og det største håpet.

Men det startet verst tenkelig. I første seilas ble Kristian disket for tjuvstart. All den stund dårligste seilas kunne strykes, var det ikke helsvart. Men det skulle ikke bli så bra som Kristian selv og mange hadde håpet på. Han fikk det ikke til. En 2. plass i fjerde seilas ga et visst håp, men det ble med det. Kristian endte til slutt på 27. plass.

Heller ikke de øvrige norske seilerne kunne rope hurra. Nærmest var brettseileren Maria Mollestad, som stod for den beste prestasjonen og ble nummer 12.

Anders Pedersen var det også knyttet forventninger til i Finnjolle etter en del gode resultater, men sykdom rett før OL og med en antibiotika-behandling han ikke tålte, ødela OL for Anders. Nå får vi håpe han revansjerer seg i Japan!

Norge håpet på medaljer i OL i 2008, i 2012 og i 2016. Det gjør vi også nå i 2021, og håpet er kanskje mer berettiget og realistisk denne gangen. For i forkant av dette OL-et har det vanket atskillige mesterskapsmedaljer på flere av seilerne i perioden fra forrige OL og frem til i dag.

La oss håpe det er et godt tegn!

• Laser Herrer (46 deltagere): 27) Kristian Ruth. 
• Laser Radial Damer (37 deltagere): 23) Tiril Hartvedt Bue. 
• RS:X Damer (26 deltagere): 12) Maria Mollestad. 
• Finnjolle (23 deltagere): 17) Anders Pedersen.
• 49er FX (20 deltagere): 14) Ragna Agerup/Maia Agerup.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 2000 og 2004: Under Sydney-OL i 2000 stilte en ung, norsk jente på bare 17 år til start i Europajolle-klassen – den yngste norske OL-deltageren i seiling noen gang. 

Siren Sundby hadde vunnet junior-VM i både 2000 og 1999 og var en seiler utenom det vanlige. Hun ble sendt til OL for å vinne erfaring. Det kunne være «risky business», for for en vinnervant ungjente kan en OL-opplevelse og møtet med seniornivået lett bli en tøff opplevelse. For Siren Sundby skulle OL-deltagelsen vise seg å bli en verdifull erfaring. En 19. plass var ikke et resultat å rope hurra over i seg selv, men med deltagelsen visste Siren hva et OL med alt hva det innebærer, går ut på, og kunne ta med seg det videre. 

Med til OL hadde hun storebroren Christoffer, som sammen med Vegard Arnhoff stilte til start i den nye og spektakulære klassen 49er. De gamle OL-klassene ble stadig skiftet ut, til fordel til fartsfylte og mer fysisk krevende klasser. Utviklingen i OL var klart definert og staket ut i den retningen. 

En annen nyhet under OL i Sydney i Australia var at medaljene i Soling-klassen skulle avgjøres ved hjelp av match racing. Herman Horn Johannessen, Espen Stokkeland og Paul Davis vant den innledende serien, men tapte den første runden i match og måtte nøye seg med bronsefinalen. Den vant de imidlertid mot nederlandske Roy Heiner og sikret med det Norges eneste seilermedalje i 2000.

Peer Moberg, som vant bronse i Laser i 1996, var på plass for å forsvare sin medalje, men kom til kort i den sammenhengen. Det ble en 10. plass.

OL i Sydney ble historisk ved at det norske laget var representert med 4. generasjon Lunde. Jeanette Lunde er Peder Lunde jr.s datter, og hun deltok i 470-klassen sammen med Carolina Toll. 

• 49er (19 deltagere): 13) Christoffer Sundby/Vegard Arnhoff. 
• Laser (49 deltagere): 10) Peer Moberg. 
• 470 damer (20 deltagere): 16) Carolina Toll/Jeanette Lunde. 
• Europajolle damer (28 deltagere): 19) Siren Sundby. 
• Soling (16 deltagere): 3) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis

Norges hittil siste OL-medalje

Etter OL i Sydney gikk det bare en vei for Siren Sundby. Oppover. Hun ble verdensmester i Europajolle i både 2003 og 2004, og i 2003 ble hun kåret til Årets kvinnelige seiler i verden av det internasjonale seilforbundet. Årets mannlige seiler det året var ikke ukjente Russell Coutts fra New Zealand.

Siren var med andre ord storfavoritt da hun kom til OL i Athen i 2004. Og det var et favorittstempel hun taklet med glans. Hun var utilnærmelig. Med fem enkeltseire i de 10 seilasene vant hun suverent med 18 poengs forsprang på tsjekkiske Lenka Smidova. Gullet til Siren skulle vise seg å bli den siste norske OL-medaljen til Norge i seiling hittil. 

Forhåpentlig blir det hullet tettet i år!

Langt unna medalje i Athen var heller ikke Sirens bror, Christoffer, som denne gangen hadde med seg Frode Bovim som gast. De endte på en meget sterk, men alltid, forsmedelig 4. plass.

Antall OL-klasser hadde i Athen vokst til 11. Helt siden Drake-klassen kom på det olympiske programmet, hadde Norge vært representert med en klasse som hadde norsk opphav. I 2004 hadde Soling-klassen blitt strøket av programmet, men den var blitt erstattet av Yngling som ny kjølbåtklasse for kvinner. Jan Herman Linge fikk dermed knyttet enda en av sine konstruksjoner til de olympiske ringene.

Og i denne klassen fikk endelig Karianne Eikeland, som ble vraket til fordel for Linda Andersen i 1992, sin olympiske opplevelse. Den hadde hun sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Beate Kristiansen.

• 49er (19 deltagere): 4) Christoffer Sundby/­Frode Bovim. 
• Laser (42 deltagere): 21) Peer Moberg. 
• Mistral (26 deltagere): 11) Jannicke Stålstrøm. 
• Europajolle damer (25 deltagere): 1) Siren Sundby. 
• Yngling (16 deltagere): 9) Karianne Eikeland/Lise Birgitte Fredriksen/Beate Kristiansen.

  SISTE OL-GULL: Denne gullmedaljen som Siren Sundby vant i 2004, er Norges hittil siste medalje i et seiler-OL. FOTO Jon Eeg/NTB Scanpix

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1992 og 1996: Da Linda Andersen fra Tønsberg vant gull i Europajolle i OL i Barcelona i 1992, ble hun også den første kvinnen i Norge som vant en individuell, olympisk gullmedalje i sommerlekene.

Det var en stor begivenhet og seilsporten fikk mye oppmerksomhet både under og etter OL. For prestasjonen ble Linda senere tildelt Fearnleys Ærespris og Morgenbladets gullmedalje. 

Men det var ikke gitt at det skulle gå slik, for før OL hadde det vært en dramatisk uttagning. Europajolle-klassen stod sterkt i Norge på den tiden, og det var mange gode norske seilere. Kampen om å få turen til Barcelona stod til slutt først og fremst mellom Linda Andersen og Karianne Eikeland fra Bergen.

I utgangspunktet skulle det være en «amerikansk uttagning» der resultatene i VM, EM og i Hyères skulle slås sammen, men om en av dem vant VM, skulle den bli innstilt av Norges Seilforbund overfor Norges Olympiske Komité (NOK). Og så skjedde nettopp det: Linda var best sammenlagt i uttagningen, men Karianne ble verdensmester med Linda på 4. plass.

Karianne Eikeland ble innstilt av NSF som Norges deltager i Europajolle i OL, men NOK overprøvde seilforbundets innstilling og tok ut Linda. Det skapte naturlig nok atskillige bruduljer. I Tønsberg var man glade – i Bergen dypt skuffet. 

Linda Andersen viste seg imidlertid tilliten så til de grader verdig – og ble historisk.

Norge stilte med seilere i hele åtte klasser under OL i Barcelona, og ikke siden OL i Antverpen i 1920 hadde vi vært reprsentert i så mange klasser. Herman Horn Johannessen og Pål MacCarthy ble nummer fem i 470 for herrer og Ole-Petter Pollen og Knut Frostad ble nummer 7 i Flying Dutchman.

• Divisjon II (brett) damer (24 deltagere): 8) Jorunn Horgen. 
• Divisjon II herrer (44 deltagere): 22) Per Gunnar Haugen. 
• 470 damer (17 deltagere): 14) Ida Andersen/Tonje Kristiansen. 
• 470 herrer (37 deltagere): 5) Herman Horn Johannessen/Pål MacCarthy. 
• Europajolle damer (24 deltagere): 1) Linda Andersen. 
• Tornado (22 deltagere): 15) Per Arne Nilsen/Odd Ørnulf Stray. 
• Flying Dutchman (23 deltagere): 7) Ole Petter Pollen/Knut Frostad. 
• Soling (24 deltagere): 10) Rune Jacobsen/Thom B. Haaland/Erling Landsværk.

Bronse bak legender

443 seilere skulle få delta i OL i Atlanta i USA i 1996. Det hadde den internasjonale olympiske komiteen (IOC) bestemt, og for første gang ble det i forkant av lekene blitt avholdt nasjonskvalifisering. Det var ikke lenger gitt at et hvert land som hadde lyst til å sende seilere til OL, kunne gjøre det. Nå måtte nasjonene kvalifisere seg; de måtte vise at landet hadde gode nok seilere til å kunne få delta. Det medførte selvfølgelig diskusjoner. Mange fryktet at den olympiske ånden ville forsvinne, og at ordningen ville favorisere seilnasjoner med store ressurser.

Norge kvalifiserte seg for deltagelse i fem klasser. En av dem var Laser, som var kommet på OL-programmet for første gang. Norsk deltager var Peer Moberg etter at han, Eivind Melleby og Terje Andre Kjær hadde kjempet om å få den gjeve OL-plassen. Peer skulle seile mot hele 55 seilere i Laser-klassen, som var så tallrik nettopp for å ta brodden av argumentet om at de små nasjonene ikke lenger skulle få slippe til i OL.

OL-BRONSE: Peer Moberg seilte inn til en imponerende bronse i OL i 1996. FOTO: Norges Seilforbunds jubileumsbok/Mike Segar/Reuter

Peer seilte godt og endte til slutt på bronseplass, og ser man i ettertid hvem han ble slått av, har han all grunn til å være fornøyd. Brasils Robert Scheidt vant mens britenes Ben Ainslie tok sølv. 

Robert Scheidt skulle senere vinn fire olympiske medaljer og atskillige VM-titler. I år deltar han i sitt 7. OL og i en alder av 48 år er nok en gang en av medaljekandidatene i sin gamle klasser, Laser.

Ben Ainslie skulle senere vinne fire OL-gull og en lang rekke mesterskapstitler. Han er tidenes seilerolympier. Med sitt engasjement i America’s Cup og andre resultater blir han nå rangert som tidenes største engelske seiler.

Det var ikke bare Peer Mobergs bronse som glitret, for den norske laginnsatsen under OL i Atlanta var usedvanlig god. Ingen av de norske seilerne ble dårligere enn nummer 10. 

Et annet trekk ved OL i 1996, var at det norske seilerlaget besto av 50/50 damer og herrer. Linda Andersens gull fra 1992 hadde åpenbart hatt ringvirkninger, for før OL i 1992 hadde det norske seilerlaget vært så godt som hundre prosent fri for damer. Den eneste kvinnelige seileren som hadde deltatt i OL før 1992, var Vibeke Lunde, som var med å vinne sølv i 5.5 mR-klassen under OL i 1952 sammen med Peder Lunde sr. og Børre Falkum-Larsen.

• Laser (56 deltagere): 3) Peer Moberg. 
• Soling (22 deltagere): 9) Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis.
• Seilbrett damer (27 deltagere): 5) Jorunn Horgen. 
• 470 damer (22 deltagere): 10) Linda og Ida Andersen. 
• Europajoller damer (28 deltagere): 7) Linda Konttorp

Endre Funnemark kom med i den norske seilertroppen i det aller siste OL-uttaket etter at han seilte inn til den 10. beste nasjonsplassen i VM i RS:X. Endre har seilt brett helt siden han begynte å seile.

Endre Funnemarks inngang til seilsporten er atypisk. Mens de fleste andre i den norske OL-troppen – og for så vidt veldig mange seilere for øvrig – startet med Optimist som barn helt ned i 7-årsalderen, begynte Endre med brettseiling da han var 13 år.

– I oppveksten drev jeg med mange ulike idretter. Jeg har vært innom fotball, bandy, klatring, alpint og svømming, men så begynte jeg å seile brett i KNS som 13-åring.

I noen år ble det brettseiling om sommeren og alpint om vinteren for Endre, men etter hvert ble det mer og mer seiling.

– Ved siden av at det var morsomt å seile, syntes jeg miljøet og stemningen på brygga var veldig kul. Det var gøy å være med på helgesamlingene og reise rundt på norgescupene. Så da valgte jeg å gå den veien. I stedet for ski om vinteren, ble det mer reising til varmere strøk for å seile.

Til å begynne med seilte Endre brettet Bic Techno. Deretter fortsatte han å seile RS:X Junior. Han deltok i flere EM-er og VM-er i brettseiling, men det store vendepunktet kom da han ble tatt ut til å seile for Norge i det internasjonale seilforbundets junior-VM i Malaysia i 2015.

– Det var en opplevelse, og den var egentlig ikke så ulik den vi opplever her i OL med én seiler fra hver nasjon i hver klasse. Men også maten, stemningen og måten vi bor på har mange likhetstrekk. Deltagelsen i Malaysia var veldig inspirerende.

Også Endres eldre bror, Sjur, seilte brett, og han hadde valgt å satse på brett i noen år etter videregående skole før han begynte på studier. Det hadde Endre også sans for og begynte å seile mer eller mindre på heltid etter videregående. Han seilte og jobbet på SFO.

– Vi var en hel gjeng brettseilere som seilte sammen, men i 2017 fikk broren min en skiveutglidning under VM her i Japan og måtte gi seg. Da hadde jeg akkurat blitt senior. Det var et skår i gleden at vi ikke fikk seilt sammen.

100 PROSENT BRETTSEILER: Endre Funnemark har vært brettseiler – og kun brettseiler – helt siden han startet spom 13-åring. FOTO: Trond R. Teigen.

For Endre ble verdenscup-regattaen i Miami i 2019 avgjørende. Da følte han at noe løsnet og at han fikk et lite gjennombrudd. NSFs sportssjef, Rigo de Nijs, var ute i RIB og Endre fikk høre av Rigo at han så et potensiale i ham. Med en fortsatt stigende kurve, så kunne det bli til noe bra, mente sportssjefen.

– Det var en motivasjonsboost, og i 2019 gikk det mye bedre enn tidligere.

Endre begynte på idrettshøyskolen i 2019 og seilte den påfølgende vinteren i Australia. Deretter kom koronapandemien i begynnelsen av 2020 med sin lock down, og hele gjengen av norske brettseilere som hadde reist rundt i verden og seilt, gikk i oppløsning. Endre stod igjen alene. Sebastian Wang-Hansen hadde kvalifisert Norge for en nasjonsplass i OL, men han hadde gitt seg. Endre øynet et håp om å kunne komme til OL i RS:X, samtidig som han også hadde begynt å seile på det nye iQfoil-brettet som skulle benyttes i OL i 2024. En OL-deltagelse i 2021 hadde vært en verdifull erfaring å ta med seg på veien.

Gode venner i seilmiljøet gjorde at Endre fikk innpass til å trene sammen med det nederlandske landslaget i brettseiling på slutten av 2020. Nederlenderne blir ansett å ha verdens beste lag, og de har vært på topp i OL siden Sebastian van den Berg i 1984 fikk den aller første gullmedaljen som ble utdelt til en brettseiler i OL. Storfavoritt til å vinne i årets OL er Kiran Badloe, og det ble Endres treningspartner.

Treningen med nederlenderne ga Endre mange aha-opplevelser og innsyn i nederlendernes treningsfilosofi, og det resulterte i ytterligere et løft. Under VM i RS:X i april i år ble han nummer 18 i VM, men var 10. best nasjonsmessig. Det betød at OL-kravet var innfridd, og helt i begynnelsen av juli fikk Endre beskjed om at han var uttatt til OL i Tokyo.

• SEILFORENING: Kongelig Norsk Seilforening
• OL-DISIPLIN: Windsurfer Men
• BÅTTYPE: RS:X
• FØDSELSDATO: 25. februar 1998
• HØYDE: 190 cm
• PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 34. plass. Beste plassering: Nr. 34
• OL-DELTAGELSE: Debutant
• ENDRES TRENER: Under OL vil de øvrige norske trenerne ambulere for følge Endre på regattabanen
• ENDRE FUNNEMARKS INTERNASJONALE RESULTATER:
• Slik presenterer OL-arrangørene Endre

MOT 2024: Endre Funnemark kan seile med lave skuldre i OL og ta med seg erfaringen videre på veien mot OL i 2024. Men alle vet at lave skuldre også kan gi positive utslag, og et halvår med trening sammen med verdens beste landslag kan gi overraskelser. FOTO: Trond R. Teigen.

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1980, 1984 og 1988: Norge boikottet OL i Moskva i 1980, og skuffelsen blant et knippe norske seilere var selvfølgelig stor. Mange år med forberedelser og målrettet arbeid rant vekk i sanden med boikotten.

Før boikotten var et faktum, gikk det i retning av norsk deltagelse i de samme tre klassene som i Montreal fire år før; Finnjolle, 470 og Soling. 

I Finnjolle var Erik G. Braathen eneste reelle kandidat etter å ha vunnet sølv i nordisk mesterskap i konkurranse mot 100 andre seilere. I 470-klassen var det kamp om OL-plassen mellom to brødrepar: Erik og Jan Monrad Hansen fra KNS og Espen Geir og Jan Terje Molvig fra Tønsberg. Etter å ha blitt nummer to i prøve-OL lå Odd Roar Lofterød, Christian Nygaard og Finn Hanssen best an til en OL-plass i Soling.

Men noen reise til Tallin, der seilasene foregikk med et begrenset antall deltagere, ble det altså ikke på noen av de norske seilerne.

Seilbrett for første gang i OL

Seilbrett kom med på det olympiske programmet i 1984 i Los Angeles. Det naturlige hadde vært at det ble det originale Windsurfer-brettet til Ten Cate som hadde blitt valgt, men opphavsmannen til Ten Cate som det første seilbrettet, Hoyle Schweitser, ville ikke gi fra seg rettigheter til det internasjonale seilforbundet. I stedet ble Windglider valgt, noe som heller ikke falt i god jord hos Schweitser, som mente han hadde patent på selve brettseilingen. 

Det hele endte med noen runder i retten, men under OL i Los Angeles ble det seilt på Windglider-brett, og norsk deltager var Svein Rasmussen. Året før hadde han blitt europa- og verdensmester i brettklassen Mistral.

Norge var tidlig ute med å adoptere brettseiling og på slutten av 1970-tallet var en rekke norske seilere helt i verdenstoppen og erobret en rekke mesterskapstitler. Brettseiling i OL var derfor en klasse det var knyttet norske forhåpninger til.

En annen, ny klasse var katamaranen Tornado. Den hadde riktignok blitt introdusert i OL i Moskva, men for norske seilere var det første gang anledning til å delta i klassen i 1984. Per Ferskaug og Halvor Smith grep den sjansen og ble uttatt som de aller siste til OL.

Per Arne Nilsen fra Mandal, som hadde hatt stor suksess i Laser og tok sølv i Laser-VM i 1983, grep på sin side sjansen og stilte i Finnjolle i OL. I Soling var det en knallhard uttagning mellom Dag Usterud og Terje Wang som skippere for hvert sitt lag. Det endte til slutt med at Dag Usterud ble foretrukket, og det skulle bli ham, Børre Skui og Stein Halvorsen som skulle redde den norske seileræren i OL i 1984.

Norge stilte ikke med seilere i Star, 470 og Flying Dutchman.

I siste seilas lå Soling-laget an til å kunne vinne sølv, men så ble de disket for pumping av spinnakeren. Dommeren som idømte straffen var brasiliansk, og laget som vant sølv var brasiliansk. Det ble snakket høyt om partisk dømming, men avgjørelsen ble stående og Dag Usterud & co endte på en femteplass.

Men de ble de beste norske seilerne i OL i 1984 med god margin.

• Finnjolle (28 deltagere): 21) Per Arne Nilsen. 
• Windglider (brett) (32 deltagere): 11) Svein Rasmussen. 
• Tornado (20 deltagere): 17) Per Ferskaug/Halvor Smith. 
• Soling (22 deltagere): 5) Dag Usterud/Børre Skui/Stein Halvorsen.

  NESTEN SØLV: Etter en omdiskutert dommeravgjørelse endte Dag Usterud, Børre Skui of Stein Lund Halvorsen på 5. plass i Soling. Uten disk hadde det blitt sølv. FOTO: Fra NSF jubileumsbok Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix.

Norsk sølv etter 20 års medaljetørke

Da OL-seilerne gjorde seg klare for å dra til Sør-.Korea og seilasene i Pusan i 1988, var det 20 år siden Peder Lunde jr og Per Olav Viken hadde vunnet sølv i Star. Men endelig skulle forbannelsen brytes. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum kjempet helt i toppen i Flying Dutchman-klassen fra start av, og de endte til slutt kun seks poeng bak gull-vinnerne fra Danmark. Endelig kunne norske seilere vinke fra en seierspall i OL igjen!

Etter en skuffende innsats i Finnjolle i 1984, hadde Per Arne Nilsen konvertert til seiling med mer fart og spenning i Tornado-klassen, og han hadde fått med seg Carl Johannessen fra Bergen. Det ga et hederlig OL-resultat og olympisk poeng, mens de øvrige norske deltagerne i Sør-Korea var mer på det gjennomsnittlige norske nivået som hadde vært i OL-ene mellom 1968 og 1988.

• Divisjon II (brett) (45 deltagere): 21) Haakon Nissen-Lie. 
• 470 (29 deltagere): 13) Herman Horn Johannessen/Karl Einar Jensen. 
• Flying Dutchman (22 deltagere): 2) Ole-Petter Pollen/Erik Bjørkum. 
• Tornado (23 deltagere): 6) Per Arne Nilsen/Carl Johannessen.

  SLUTT PÅ MEDALJETØRKEN: Endelig kunne det jubles for en norsk sølvmedalje. Ole-Petter Pollen og Erik Bjørkum vant sølv i FD i 1988. FOTO: Fra NSFs jubileumsbok Trygve Sundbø/VG.

– Det er veldig gøy med det taktiske. Treffe vindskiftene bedre enn konkurrentene, for det er ikke slik at det kun er full fart som gjelder i en katamaran, sier Nicholas Fadler Martinsen. Nå gjelder det å få dette til i OL. Her er litt om Nicholas’ seilkarriere. 

Nicholas Fadler Martinsens seilkarriere begynte med en lapp som ble lagt i skolesekken hans. «Har du lyst til å begynne å seile» inviterte Soon Seilforening.

– Det var da jeg begynte å seile sammen med noen venner. Det første jeg husker var at vi var i et badebasseng hvor vi kullseilte med vester i Optimistjoller.

Seiling er en populær idrett i hjembyen Son som blant annet har fostret OL-vinneren Siren Sundby og broren hennes, Christoffer, som kom på 4. plass i OL. De to har inspirert mange – også Nicholas, som i likhet med alle de øvrige norske OL-deltagerne, startet i Optimist.

Han sluttet i Optimist da han var 13 år og begynte i stedet å seile Europajolle – en klasse han etter hvert ble svært gode. Karrieren endte med medaljer i både EM og VM. I 2012 ble han norgesmester i gutteklassen i Europajolle. Norgesmester i jenteklassen det samme året ble Martine Steller Mortensen fra Arendal. De to hadde blitt kjent med hverandre i seilmiljøet og hadde fått et godt øye til hverandre. Etter sesongen 2012 bestemte de seg for å seile sammen.

Øynene falt på den foilende katamaranen Nacra 17 som skulle være OL-klasse i 2016, men hovedgrunnen til at valget falt på den, var at det var en «mixed» klasse. Mannskapet skulle bestå av en mann og en dame.

De bestilte en Nacra 17 uten å ha prøvd den, hentet den på verftet i Nederland, kjørte til Malaga i Spania, pakket ut båten der og begynte å lese bruksanvisningen. Dette var høsten 2013. Derifra og frem dit de er i dag som norske representanter i OL, har de i stor grad måttet klare seg på egenhånd. Først i de senere årene har de fått noe støtte fra Norges Seilforbund. Martine og Nicholas har måttet være sine egne trenere og læremestre.

– Ja, vi har jobbet beinhardt fra starten av. Tidvis har det vært frustrerende. Vi har følt på fremgang og tatt tre steg frem, men så boms – har vi tatt flere skritt tilbake igjen, sier Martine.

Gradvis har de imidlertid forbedret seg, og under Lanzarote Winter Series i mars i år fikk de sitt internasjonale gjennombrudd og klarte kravet til å kunne bli uttatt til OL. 

De er på mange måter det norske lagets «dark horses». De har vist at de har potensiale og de kan seile med lave skuldre i skyggen av de øvrige norske OL-seilerne som det stilles forhåpninger til.

– Det at vi seiler i OL for første gang og ikke vet hva vi går til, får vi snu til å være styrken vår. Vi må fokusere på det vi skal gjøre – nemlig å seile regatta. Vi har ikke så store forventninger på oss. Vårt hovedmål ligger lengre fremme – OL i Paris i 2024, sier Nicholas.

TAKTIKK: Fart spiller en viktig rolle i en Nacra 17, men med god teknikk tape man ikke så mye på å slå og jibbe. – Dermed blir taktikk og strategi også en viktig faktor, mener Nicholas Fadler Martinsen.

• SEILFORENING: Kongelig Norsk Seilforening
• OL-DISIPLIN: Mixed Multihull
• BÅTTYPE: Nacra 17 sammen med Martine Steller Mortensen
• FØDSELSDATO: 29. mai 1994
• HØYDE: 187 cm
• PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 17. plass. Beste plassering: Nr. 16
• EM/VM-MEDALJER:
• 2012: VM-bronse i Europajolle – EM-sølv i Europajolle
• OL-DELTAGELSE: Debutant
• NICHOLAS’ TRENER: Rigo de Nijs
• NICHOLAS FADLER MARTINSENS INTERNASJONALE RESULTATER

• Slik presenterer OL-arrangørene Nicholas

• Les profilintervju med Nicholas og Martine i SEILmagasinet (krever innlogging)