Displaying items by tag: VM

– Målet vårt er medalje i OL i 2020 og da må vi tørre nå ni måneder før å si at vi seiler om medalje i VM, sier treneren til Helene Næss og Marie Rønningen, Thomas Guttormsen. Tirsdag 3. desember starter VM i 49er FX.

Det blir imidlertid tøft å hevde seg i VM, det er Thomas Guttormsen helt inneforstått med.

– Dette blir den aller hardeste regattaen i år. Veldig mange seilere har toppet formen til nettopp dette mesterskapet. Her skal det kjempes om syv eller åtte nasjonsplasser til OL i 49er FX-klassen, og for mange nasjoner starter den interne OL-uttagningen i dette VM-et. Det er mange som har mye å kjempe for og om, forklarer Guttormsen.

For hans jenter, Helene Næss og Marie Rønningen, står ikke fullt så mye på spill. Norge er allerede nasjonskvalifisert til OL og de to har ingen nasjonale konkurrenter om OL-plassen. For dem gjelder det «kun» å prestere godt – og det har de tatt mål av seg til å gjøre.

– For oss er dette VM-et en regatta på veien mot det store målet, OL, men med bronse i EM og sølv i prøve-OL må vi ha som ambisjon å seile om medaljene også her, slår treneren fast.

Helene og Marie trener med de beste

FX-trioen føler seg godt forberedt. Tidligere i høst har de hatt to ukers eksklusiv trening i Rio de Janeir sammen med verdens-enerne i klassen, Martine Grael og Kahena Kunze fra Brasil.

– Det var helt fantastisk. Vi fikk akkurat det vi hadde håpet på: masse bølger og vanskelige forhold. Vi hadde alt fra lett vind og 3–4 meter svell med skvalpete sjø på toppen, til 20–25 knops vind og fem meter med svell og tre meter høye bølger på toppen av det igjen. Vi dro til Rio de Janeiro for å få ustabilt underlag å trene på, og det fikk vi til gagns sammen med verdens beste treningspartnere, som jo også er regjerende olympiske mestere.

Etter Brasil-oppholdet dro de videre til New Zealand der Alexandra Maloney og Molly Meech fra hjemlandet ventet og utvidet det brasiliansk/norske treningssamarbeidet.

– Der hadde vi to nye treningsuker sammen. Vi hadde vind og fikk seilt hver eneste dag. Vi har gjort alt fra å teste utstyr til å kjøre teknisk trening. Dessuten har vi fått mye regattatrening med en økende størrelse på feltet. Det å kunne trene med verdens to beste lag er veldig verdifullt. Vi har blant annet funnet frem til en ny mast som gir mye bedre respons i mye vind, og med den seiler de vesentlig fortere enn før. Av de tre er det Helene og Marie som nå har best fart.

Alexandra Maloney og Molly Meech vant det nylig avsluttede oceaniamesterskapet der Helene og Marie ble nummer seks.

– Mentalt var jentene fortsatt i treningsmodus under det mesterskapet og seilte ikke for fullt, og fra en treners ståsted er det helt fint at de ikke plasserte seg helt i toppen. Da er vi i angrepsposisjon, og alle seilere seiler best når de er i etslikt modus, sier Thomas Guttormsen.

Nacra-lag kjemper om OL-plass

VM starter 3. desember og avsluttes med medaljefinale søndag 8. desember. 49er, 49er FX og Nacra 17 er de tre klassene det seiles VM i, og i Nacra 17 deltar to norske lag: Martine Steller Mortensen/Nicholas Fadler Martinsen og Tiril Hartvedt Bue/Mathias Mollatt. For dem er det å kapre en nasjonsplass for Norge som gjelder. Fem slike plasser skal deles ut til de fem beste nasjonene som ikke er kvalifisert til OL 2020 fra før.

I oceaniamesterskapet kom Martine og Nicholas på 31. plass og var 7. beste nasjon blant de ikke-kvalifiserte.

OL-PLASS: For Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen blir den store VM-oppgaven å forsøke å sikre Norge en nasjonsplass i Nacra 17-VM. (FOTO: Matias Capizzano)

De tre norske båtene ligger side om side på jolleslippen.

– Martine og Nicholas var veldig misfornøyde med ikke å klare å nå gullfeltet i oceaniamesterskapet. Spesielt den andre dagen var det lite som stemte for dem. «Vi følte at båten stod helt stille», fortalte Martine meg. Den dagen var det vanskelige forhold og en del svell som lå under noe skvalp på toppen, og de måtte skifte «gir» veldig ofte,  noe de ikke forberedt på. De fikk rettet opp en del av det den siste dagen og da gikk det bedre, forteller Thomas Guttormsen.

De to norske lagene har måttet operere på egenhånd i ukene før VM, men Martine og Nicholas har trent mye med det tyske laget og ikke ukjente Nathan Outteridge fra Australia, som er tidligere olympisk mester i 49er. 

– Jeg synes begge de to Nacra-lagene har gjort en kjempejobb her nede og har fått banket inn mange timer på sjøen. Målet deres er å nå gullfinalen og kjempe om de fem ledige OL-plassene.

Under VM vil NSFs sportssjef, Rigo de Nijs, være på plass for å coache dem igjennom VM og hjelpe dem til å nå målet om en OL-plass. 

Det gjelder å få ut alt som er lagt ned av trening

I dag lørdag skal båtene sjekkes og måles inn. Søndag tar FX-laget helt fri.

– Mandag skal vi ha en god prat på land og en kort økt på vannet hvor vi går igjennom en høyintensiv teknisk økt på 40 minutter sammen med våre to treningspartnere fra Brasil og New Zealand. Det blir noen 8-talls baner som er teknisk vanskelige, tre starter og så et kort race. Og så er vi ferdige. Dette gjør vi for å teste utstyret og for å få litt puls, men uten at de blir slitne. Og så braker det løs på tirsdag og da gjelder det å ha energi nok til å prestere i seks dager. Det skal seiles både fleet race og medal race den siste dagen, så det gjelder å stå løpet helt inn, sier Thomas Guttormsen.

Og dette er hva han har snakket med Helene og Marie om i de siste dagene:

– Med den nye masten går de fortere enn før. De har bra utstyr og de har bra teknikk i båten, så nå gjelder det bare å omsette all treningen, alt det tekniske og farten og få det ut i seilasene når det koker som mest. Det er tett og det kommer til å være 30 båter i hvert felt. Så det gjelder for dem å identifisere når de viktige valgene skal taes ute på banen. Det gjelder også å ikke gi bort poeng under veis.

– Dette blir det viktige for dem under VM, slår treneren Thomas Guttormsen fast.

Helene Næss og Marie Rønningen avsluttet oceaniamesterskapet med å vinne den siste seilasen. Det ga dem en 6. plass sammenlagt.

Tirsdag 3. desember starter de første seilasene i 49er- og Nacra 17-VM i Auckland i New Zealand, og som en oppvarming til mesterskapet har Helene Næss og Marie Rønningen, i likhet med mange andre, deltatt i oceaniamesterskapet som en oppvarming til VM.

Mesterskapet bød på en dag med frisk sørlig vind i opptil 12–13 m/sek den første dagen og lett nordlig bris de to siste. Og for å øke vanskelighetsgraden bød Waitemata Harbour, der mesterskapet fant sted, på en god del strøm.

Bortsett fra en DNF på den friske åpningsdagen og en glipp med 19. plass på finaledagen, seilte Helene og Marie konsistent og innkasserte ensifrete resultater. I den siste seilasen fikk de sågar seiersskuddet, og de kan dermed se frem mot VM med en forhåpentlig god følelse. Treningsvenninnene Alexandra Maloney/Molly Meech fra New Zealand vant sammenlagt.

Det er ennå et stykke opp for Nacra 17-seilerne

For de to norske Nacra 17-lagene viser resultatene at det ennå er et stykke opp til den desiderte toppen. For dem blir det forestående VM-et ekstra viktig, for der vil fem kvalifiseringsplasser for OL i 2020 være i spill, og hele seiler-Norge heier på Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen og Tiril Bue/Mathias Mollatt for at de skal klare og kapre en av dem.

Men med resultatene fra oceaniamesterskapet som utgangspunkt, betyr det at de må heve seg atskillige hakk. 31. og 38. plass er litt for langt bak. Nasjonsmessig ble Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen, som var best av de to norske lagene, nummer 16, og de hadde seks ikke-kvalifiserte nasjoner foran seg. 

Det betyr at oppgaven ikke er umulig om de hever seg noen hakk – noe 6. plassen i siste seilasen – dog i sølvfinalen – bærer bud om at de kan klare.

Norske ungdomsseilere har i den siste tiden vært på farten utenlands – og seilt svært bra. Mathias Berthet pg Alexander Franks-Penty vant bronse i EM for 29ere.

I skyggen av prøve-OL og den pågående verdenscupen i Japan, har en hel gjeng av ungdomsseilere fra generasjonen etter landslaget vært utenlands i diverse mesterskap. Og resultatene derifra viser at norsk seilsport kan ha mye morsomt i vente. Den nasjonale bredden som man har klart å bygge opp i 29er og Laser, begynner nå å avle internasjonale resultater.

Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty fortsetter sin innsamling av svært gode resultater i 29er-klassen. Denne gangen stod EM på Gardasjøen på terminlisten. Mathias og Alexander ledet etter kvalifiseringsseilasene, og i 29er-klassen er det slik at plasseringen i kvalifiseringen teller som ett resultat i finalen.

I selve finalen ble det litt tøffere for KNS-seilerne, men til slutt kunne de klatre opp på pallens nederste trinn og ta med seg nok en internasjonal medalje hjem. Dette var duoens siste opptreden i et stort mesterskap i 29er-klassen. Nå venter videre seiling i 49er.

Bronsemedaljørene fikk med seg lillebror Markus Berthet og Emil Forslund til gullfinalen, som talte 50 lag, og de to endte på en 44. plass der. Amalie Wang og Jeppe Nilsen ble nummer 19 i sølvfinalen (nr 69 totalt). Samme plassering fikkJulie Sverdrup og Vilde Pollen i bronsefinalen og endte med det totalt på en 119. plass av de ialt hele 210 båtene som stilte til start i 29er-EM.

Gull- og sølvfinale i VM i Canada

To norske seilere deltok i VM i Laser 4.7 i Canada. Av de 117 deltagerne i gutteklassen seilte Jens Kaastad Ørjavik i gullfinalen og endte på 45. plass, mens Nicklas Høst Verbraak måtte seile i sølvfinalen etter å ha vært kun to plasseringer unna en plass i gull-feltet. I sølvfinalen gjorde han imidlertid sakene sine godt og vant like så godt den. Det betød en 60. plass i det totale regnskapet.

Begge de norske seilerne seilte i den innlagte U16-klassen, der de plasserte seg som henholdsvis nummer 19 og 26.

Blant de 63 seilerne i jenteklassen deltok ingen norske seilere.

I storebrors kjølvann

Mesterskapet i Canada er ikke det eneste Laser-mesterskapet som er blitt avholdt i den siste tiden. Nylig ble U21-EM i Laser Standard for gutter og Laser Radial for jenter – med andre ord de to OL-klassene – avsluttet i Polen, og blant 136 seilere plasserte de norske seilerne seg godt. 

U21-EM: Det norske laget i U21-EM i Polen gjorde en hederlig innsats og viste at det kommer nye seilere etter Hermann Tomasgaard og Line Flem Høst i OL-klassene. [FOTO: Peer Moberg]

Lillebror Uffe følger i storebror Hermann Tomasgaards kjølvann og endte til slutt på 14. plass. Olai Hagland fulgte rett etter på 17. plass, og i den 7. seilasen kunne de sågar juble sammen etter å ha blitt nummer 2. og 3 i mål. Det var begges beste enkeltresultater.

Henrik Kaastad Ørjavik var den tredje norske deltageren i gutteklassen og kom til slutt på 115. plass.

I jentenes Radial-klasse ble Hanna Katle Fjon nummer 45 og Guro Gjesdal nummer 54 av 63 deltagere.

Det har ikke gått veien for Hermann Tomasgaard under finaleseilasene i VM. – Jeg har hatt for dårlig båtfart, sier han. 

Det så så lovende ut under kvalifiseringsseilasene. Hermann Tomasgaard (KNS) seilte konstant inn til ensifrete resultater, og han var med i det som tegnet seg til å kunne bli det feltet som ville komme til å kjempe om medaljene. 

Men slik gikk det ikke, for når de beste seilerne fra kvalifiseringen ble samlet i ett felt og ikke fordelt rundt i tre kvalifiseringsheat, buttet det skikkelig for KNS-seileren.

Det begynte med at han hadde vært over startlinjen mens U-flagget var oppe på startbåten. Det betød disk og mange poeng. Deretter ble det en 34. plass i den andre seilasen går, hvoretter Hermann fulgte opp med 23. og 52. plass i dag  – noe som står i sterk kontrast til de ensifrete resultatene fra innledningen. Det betyr at Hermann Tomasgaard nå er nede på 31. plass sammenlagt.

VM-håpet er over

– Resultatmessig er denne regattaen på en måte over, så i morgen – på VMs siste dag – blir strategien min å prøve å finne ut hvor feilene ligger og rette opp i dem, sier Hermann Tomasgaard.

Den vesentligste feilen er at han har manglet båtfart. Under innledningen av mesterskapet blåste det en del, men da finalene begynte løyet vinden.

– Ja, årsaken til at det har gått tyngre for meg, er en blanding av flere elementer. Jeg har hatt for dårlig båtfart og gjort mange dårlige taktiske og strategiske valg.

Hermann sier at han også slet med båtfarten innledningsvis, men at han da klarte å hente seg inn takket være gode taktiske valg.

Tøffe kår i gullfinalen

Den norske seileren er imidlertid ikke alene om å se at enkeltresultatene har endret karakter dramatisk i finaleseilasene. Så godt som alle som en av de beste seilerne har «vært nede i grøfta» og har pådratt seg dårlige resultater i en eller flere seilaser. Newzealandske Sam Meech som ledet før finaleseilasene, har for eksempel serien 17–38-8-21 i finaleseilasene. Han er nå nummer syv.

– Grunnen til at resultatene til alle er så mye mer varierende i gullfinalen, er at det har vært mindre og mer skiftende vind. Det blir også mer varierende resultater fordi alle seilerne seiler omtrent like fort, noe som fører til at det blir mindre plass på banen og feltet sprer seg bredere på kryssen, forklarer Hermann.

Australier er VM-favoritt

Den eneste som har klart seg helskinnet igjennom de fire første finaleseilasene, er australieren Tom Burton. 8-2-5-13 er finaleserien hans så langt, og sammen med resultatene sine fra kvalifiseringen, har han nå inntatt en klar lederposisijon og har seilt frem som den fremste favoritten til å ta verdensmester-tittelen. Han leder nå med 18 poeng på franskmannen Jean-Baptiste Bernaz, mens nok en seiler fra Australia, Matthew Wearn, er på 3. plass.

Svenske Jesper Stålheim, som var oppe på medaljeplass, har i likhet med Hermann ikke funnet ut av forholdene og er nede på 15. plass. Hermanns treningskamerat som også er under vingene til treneren Anton Garotte, finske Kaarle Tapper, har imidlertid seilt godt, og er nå oppe på 10. plass. Innledningsvis lå han et godt stykke bak Hermann Tomasgaard.

«Bare å trene mer»

På VMs siste dag er det varslet 10 knops vind. Da kan Hermann seile med senkede skuldre og forsøke å finne ut av hvorfor det har gått så trådt de siste dagene.

– Deretter er det bare å trene mer frem til neste regatta, sier han.

Neste regatta er prøve-OL – også det i Japan. Da blir det atskillig færre seilere å konkurrere mot, i og med at alle nasjonene kun kan stille med en seiler hver.

Kanskje passer det Hermann bedre?

– Jeg hadde en liten sjanse på sølvet og prøvde å gripe den i medaljefinalen. Men det gikk ikke, sier Bjørnar Erikstad, som er godt fornøyd med bronsemedalje i VM for funksjonshemmete i 2.4 mR.

Sjansen for Bjørnar Erikstad til å avansere fra bronseplassen han innehadde før den endelige medaljefinalen i VM for funksjonshemmete, lå i å vinne medaljefinalen og få en konkurrent eller to mellom seg og italieneren Antonio Squizzato, som lå på plassen foran Bjørnar.

– Jeg startet helt i enden av startlinjen og håpet på en vinddreining som var varslet. Og vinddreiningen kom, men dessverre litt for sendt, noe som gjorde at jeg overstod bidevindsmerket. Og da var egentlig løpet litt kjørt, forteller Bjørnar Eikstad.

Godt fornøyd med bronse

– Jeg er imidlertid veldig godt fornøyd med bronse, og slik mesterskapet utviklet seg, var det jo der jeg hørte hjemme. Damien Seguin som ble verdensmester, var suveren. Han vant 10 av 13 seilaser. Han var imidlertid ikke så mange meterne foran i hver seilas, men han var nesten alltid foran. Og italieneren, han var et lite hakk bedre enn meg. Så ja, jeg er fornøyd, jeg.

Innledningsvis i mesterskapet lå også spanjolen Arturo Montes foran Bjørnar Erikstad, men sakte, men sikkert passerte Bjørnar ham og økte forspranget til ham utover i mesterskapet. Montes ble til slutt nummer fire.

Var litt rusten

Vel så mye som å bedrive egen seiling i 2.4 mR har Bjørnar i de senere årene vært opptatt med å være trener i Tøsnberg Seilforening, der han er trener for Optimist og Waszp-seilerne. Og at det hadde vært litt langt mellom egne treningsøkter, merket han da han kom ut på VM-banen i Spania.

– Jeg manglet det instinktet du gjerne har når du har seilt mye. Nå måtte jeg tenke meg litt om i flere situasjoner, og da taper du lett en halv båtlengde her og en halv båtlengde der. Og det var vel det som manglet for for at jeg virkelig kunne være med i kampen om VM-sølvet, sier Bjørnar Erikstad.

Trenerjobben i Tønsberg kolliderer utover i sesongen med flere av de lokale, norske 2.4 mR-regattaene.

– Så det ser ut til at VM i 2.4 mR i Genova i oktober blir den neste store regattaen jeg kommer til å delta i, sier Bjørnar Erikstad, som understreker at han trives godt med å være trener for andre. 

Verdensmester satser på IMOCA 60

2.4 mR-mesterskapet i Genova er klassens verdensmesterskap der alle seilere kan delta, mens VM-et i Spania, som nettopp er avsluttet, var kun for seilere med en funksjonshemming.

Verdensmesteren, franskmannen Damien Seguin, har et handicap som består i at han mangler fire fingre på venstre hånd. Ved siden av å seile minibåten 2.4 mR satser han også på seiling i den helt andre enden av skalaen. Hans neste store utfordring er å delta i soloseilasen Vendee Globe rundt jorden i en IMOCA 60.

18 seilere deltok i 2.4 mR-klassen i VM for funskjonshemmete. I løpet av de 13 seilasene hadde Bjørnar blant annet tre 2. plasser og seks 3. plasser.

Norges kanskje fremste medalje-håp i seiling i OL 2020, Hermann Tomasgaard fra Drøbak, skal nå ut og seile om en VM-medalje i Japan. Mesterskapet starter 4. juli.

Hermann Tomasgaard er en av favorittene i verdensmesterskapet i OL-klassen Laser som innledes torsdag 4. juli i Sakaiminato i Japan. Der har Hermann og hans spanske trener, Anton Garotte, trent og forberedt seg nå i den siste uken før mesterskapet. Før det har de tilbakelagt en treningsuke i Warnemünde i Tyskland sammen med de beste svenske, finske og tyske seilerne.

– Vi føler oss godt forberedt til mesterskapet. Hermann har ligget i front på alle treningene og her i Japan har han funnet seg godt til rette i båten han har fått tildelt, rapporterer Anton Garotte.

I VM er det slik at alle deltagerne ikke får seile i sine egne båter, men får tildelt utstyr av arrangøren – noe som alltid er imøtesett med en viss spenning.

– Hermann seiler fort i den utdelte båten og sier han har en god følelse med den, sier Garotte.

Vil revansjere EM-resultatet

I sesongen så langt har Hermann vunnet en verdenscup-regatta (i Miami) og tatt en 4. plass i en annen (i Genova). Under klassens EM i Porto i Portugal seilte han imidlertid under pari og kom på 21. plass.

– Ja. vi kommer hit med et dårlig EM-resultat i bagasjen og vi har derfor forberedt oss til VM som om det skulle være vår første store regatta. Vi har respekt for konkurrentene våre, men vi vet samtidig at vi kan slå dem. Og det er det vi er kommet hit til Japan for å gjøre, sier Anton Garotte.

Hermann er for øyeblikket ranket som nummer fire på det internasjonale seilforbundets verdensranking i Laser-klassen, og han har kvalifisert Norge for deltagelse i OL i Japan i 2020. I OL i 2020 vil 35 seilere fra like mange nasjoner seile om OL-medaljene i Laser. I VM møter Hermann Tomasgaard 158 seilere fra 56 andre nasjoner.

UTVIKLING: Grafen viser Hermann Tomasgaards progresjon på verdensrankingen siden han startet å seile internasjonalt i 2012. [Morten Jensen]

Slik foregår mesterskapet

Mesterskapet starter 4. juli og avsluttes 9. juli. 4., 5. og 6. juli seiles det kvalifiseringsseilaser der seilerne blir inndelt i tre grupper. Gruppene endrer sammensetting hver dag. Den beste tredelen av seilerne etter kvalifiseringen seiler deretter om mesterskapstittelen og medaljene i et såkalt gull-felt 7., 8. og 9. juli. Seileren med færrest poeng etter de 12 planlagte seilasene, blir mester. Dårligste resultat hver enkelt seiler har, kan strykes fra sammenlagtsummen.

Hermann Tomasgaards tidligere VM-resultater i Laser

• 2018: 6. plass (i Århus, Danmark)
• 2017: 23. plass (i Split, Kroatia)
• 2016: 36. plass (i Nuevo Vallarta, Mexico)
• 2015: 57. plass (i Kingston, Canada)
• 2014: 2. plass i junior-VM (i Douarnenez, Frankrike)
• 2013: 2. plass i junior-VM (i Balatonfured, Ungarn)

Herman Tomasgaards verdenscup-resultater siste år

• April 2019: 4. plass (i Genova, Italia)
• Januar 2019: 1. plass (i Miami, USA)
• September 2018: 12. plass (i Enoshima, Japan)
• Juni 2018: 2. plass (i Marseille, Frankrike)
• April 2018: 7. plass (i Hyères, Frankrike)
• Januar 2018: 10. plass (i Miami, USA)