Morten Jensen

Morten Jensen

Det har vært stille rundt landslagsseilerne i høst, men det har ikke vært stille for dem. De har gjennomført en hektisk treningsperiode. 

Anton GarotteLandslagets Laser- og 49er-seilere har oppholdt seg i Vilamoura i Portugal den siste måneden, der de har trent intensivt sammen med trenerne sine; Thomas Guttormsen, Lars Loennechen og Anton Garotte. Alle de tre trenerne rapporterer om en måned med godt treningsutbytte, at de norske seilerne stadig tar skritt i riktig retning og at de er i god rute når det gjelder forberedelsene til neste sesong.

I dag, onsdag 9. desember, starter regattaen Portugal Grand Prix der de vil få en liten pekepinn om hvor de står i det internasjonale bildet, skjønt alle de tre trenerne påpeker at regattaen først og fremst vil være fo en treningsregatta å regne.

– Hermann og jeg har pekt ut tre områder vi skal ha fokus på under regattaen. Det er kommunikasjonen oss imellom før og etter regattaen, startene og det å være hundre prosent på i de første to minuttene etter start, forteller Anton Garotte, treneren til Hermann Tomasgaard.

 20190911 124942 MJP 3
BYTTET UT: Hermann Tomasgaard har byttet ut hjemlig farvann utenfor drøbak med seiling i sydligere strøk denne vinteren. Men hjem til jul kommer han! FOTO: Morten Jensen. 

Treneren karakteriserer feltet på nærmere 60 båter som godt. Blant deltagerne er svenske Jesper Stålstrøm, brasilianske Robert Scheidt og kroatiske Tonci Stipanovic, som tok bronse i siste VM. I tillegg stiller en håndfull seilere som slo Hermann i EM i høst, der han til slutt endte på 25. plass.

Anton Garotte forteller at de har brukt tiden etter EM og den skuffende plasseringen der til å ta tak i en del ting som ikke gikk helt som det skulle. Blant annet har de fokusert mye på det å seile og ha «hodet ut av båten» og ha fokus på kompass og vinkler. Startene har også vært et tema, likeså båtfarten.

– Vi har kjørt mange start-driller og vi trenerne har arrangert en rekke treningsregattaer for seilerne, sier Garotte.

Ved siden av seilingen har Hermann brukt høsten til studier og lese til eksamener, og til å holde seg i fysisk form.

Under EM var Laser-joller fra nye produsenter et tema. Garotte forteller at de har funnet kun små forskjeller på båter fra de ulike produsentene.

– I treningsgruppen vår har vi alle merker representert, og vår erfaring er at det er liten forskjell på dem.

Hermann har to skrog med seg til Vilamoura; et som er identisk med de båtene de skal benytte i Tokyo og et skrog fra den italienske produsenten Devoti.

Line har knukket lensekoden

Lars LoennechenLars Loennechen, treneren til Årets Seiler, Line Flem Høst, beretter også om en utøver som er i god rute.

– Vi har trent mye fart i det siste sammen med Maud Jayet fra Sveits. Vi har også seilt litt sammen med britenes allerede OL-uttatte Alison Young, og jeg ser jo at Line ligger godt an. Spesielt synes jeg hun har gjort fremskritt på lens, som hun tidligere har slitt med. Da vi seilte mot Alison nylig, syntes jeg Line var klart raskere enn henne. Line har helt klart knukket noen koder. Hun bruker sin egen teknikk, men har puttet elementer av andres oppå det igjen. Resultatet er at hun begynner å få til lensene skikkelig bra.

– Ved siden av å trene båtfart, som jo kan bli kjedelig i lengden, har vi lagt inn en del andre elementer i treningsgruppen vår. Vi har for eksempel hatt treningsregattaer der vi har simulert medal race. I dem har så den som ledet seilasen, fått beskjed om at hun skal forsøke å ta med seg båt nummer to ned til en tredjeplass. Slike elementer skaper variasjon og gjør treningen morsommere, sier Lars Loennechen.

 20190331 110842 MJP 2
 MATCHING: God matching og godt samarbeid har brakt Line Flem Høst atskillige hakk fremover. FOTO: Morten Jensen.

Han forteller at de har god nytte av å samarbeide med andre lands seilere og trenere. Lines sveitsiske treningspartner har for tiden en fransk trener som Lars samarbeider og utveksler erfaringer med.

– På den måten håper vi begge å kunne ta de siste skrittene helt opp ved å lære av hverandre og pushe grensene.

Lars og Line samarbeider også med Anton Garotte og Hermann for at de skal lære av hverandre.

– Jeg må virkelig si at Line står på. Jeg er imponert. Hun leser også til eksamen, og dagen hennes starter gjerne med en økt med bøkene, deretter en tur på gymmen og så ut for å seile. Det er ikke rart hun sover godt om natten!

Og om sin elev, som i går ble kåret til Årets Seiler, sier Lars:

– Lines største styrke er at hun er dønn ærlig i alt hun gjør. Det er mange som forsøker å kamuflere det man ikke er så god på, men Line er ærlig rundt det. Hun sier også hva hun synes om mine tilbakemeldinger og hva hun står for, og dette er utvilsomt med på bringe oss begge fremover.

Mye god trening i høye bølger

Thomas GuttormsenOgså Helene Næss og Marie Rønningen føler at de har tatt skritt i riktig retning.

– Etter EM har vi vært i Cascais i Portugal hvor vi har fått trent i mye vind og høye bølger. Her i Vilamoura er det også åpent med mye sjø som ruller inn fra Atlanterhavet, og det betyr at vi har fått trent godt og mye på forhold vi kan vente oss under OL i Tokyo. Der kommer det også store bølger inn fra havet, forteller trener Thomas Guttormsen.

For det å seile 49erFX i mye vind og høy sjø er hva Thomas kaller «fartteknisk svært vanskelig».

– Bølgene kommer gjerne på tvers av vindretningen og det betyr at trykket på ror og kjøl bygger og avtar med bølgene. Og da er det vanskelig å holde  balanse og fart.

Det bekrefter Marie Rønningen.

– Ja, det er krevende for det blir veldig urytmisk når vi hele tiden enten må presse  på eller holde igjen. Store bølger og lett vind er det vanskeligste, sier hun.

 Helene og Marie
 BALANSEKUNST: Stor sjø og lite vind – det er en vanskelig kombinasjon i 49er FX som Helene Næss og Marie Rønningen har fått trent mye på. FOTO: Selfie

Trener Thomas mener imidlertid at de i løpet av høsten har fått et godt grep om dette. 

– Vi føler at vi har fått trent godt i høst og at vi har god kontroll. Vi hamler opp med de beste, og det er jo gøy. Da er det verdt all treningen vi har lagt ned, sier Marie.

De samarbeider stadig med de regjerende olympiske mestrene fra Brasil som de har trent sammen med, mens det newzealandske laget de også har samarbeidet med, ikke har fått reise ut av New Zealand i dette koronaåret.

– Det er veldig motiverende å samerbeide med brasilianerne. Vi er begge inneforstått med at vi skal forsøke å gjøre hverandre gode. Vårt felles mål er at begge lag skal havne på pallen i OL.

I de kommende dagene vil alle de norske seilerne få en liten pekepinn på hvor de står. Mange av verdens beste FX-lag er på plass i Vilamoura for å delta i Portugal Grand Prix, som varer fra 9. til 12. desember,

Coming home for Christmas

Etter regattaen reiser seilerne hjem til Norge, og hjemreisen er timet slik at de akkurat rekker julaften etter 10 dagers karantene etter hjemkomst. Etter nyttår går turen til Lanzarote, der Finnjolle-seiler Anders Pedersen og Nacra 17-laget allerede har vært i mange uker i høst. På Lanzarote samles hele det norske landslaget, der de vil trene frem mot den første store styrkeprøven i 2021 – påskeregattaen på Mallorca i månedskiftet mars/april.

Kl 19 i morgen 8. desember blir det klart hvem som får årets hederspriser. Følg sendingen direkte på NSFs Facebook-side.

Fire personer som har utmerket seg i løpet av året 2020, vil i morgen få sin velfortjente heder. Det skjer med en direktesending fra Norges Seilforbunds samarbeidspartner, Helly Hansens butikk i Oslo. Der vil  programleder Tom Stiansen og generalsekretær Per Christian Bordal være klare til å avsløre årets hedersprisvinnere.

  • Årets Seiler
  • Årets Juniorseiler
  • Årets Trener
  • Årets Ildsjel

Direktesendingen skjer på Norges Seilforbunds Facebookside, og den starter kl 19:00 og vil vare i en snau time. Ved siden av hedersprisutdelingen, blir det også andre innslag fra og om årets sesong.

Så følg prisutdelingen tirsdag 8. desember kl 19:00!

Line Flem Høst fra Kongelig Norsk Seilforening er blitt kåret til Årets Seiler 2020 av Norges Seilforbund. Brettseileren Helle Oppedal fra Sola ble Årets Junior.

– Line Flem Høst har lenge vært vårt «hemmelige» medaljehåp når det gjelder OL i 2021, og under VM i Laser Radial i februar i år, slo hun ut i full blomst og beviste sitt potensiale med en imponerende sterk bronsemedalje, sier sportssjef Rigo de Nijs.

For VM-bronsen, men også for sin rolle på landslaget og det forbildet hun er, ble Line tildelt tittelen Årets Seiler 2020 under hedersprisutdelingen tirsdag 8. desember. Den skjedde digitalt og ble overført direkte på NSFs Facebook-side. Prisvinneren selv befant seg i Vilamoura i Portugal der hun og landslagskollegaene for tiden ligger og trener.

 20190331 132056 MJP 4
 VM-BRONSE: Line Flem Høst fikk seilt VM før koronapandemien slo ut det meste, og der seilte hun inn til en sterk bronsemedalje. FOTO: Morten Jensen

Uttrykket «hemmelig» forklarer sportssjefen slik:

– Allerede i 2017 var Lines tekniske ferdigheter på vannet åpenbare, men som internasjonal seiler var hun ikke stabil nok. Gjennom å samarbeide med det danske landslaget og nå det siste året med trener Lars Loennechen, er Line imidlertid blitt en helstøpt eliteseiler som er sterk i alle seilingens faser og elementer. Line og Lars har det siste året konsentrert seg mye om det strategiske og taktiske spillet, og dette har gitt uttelling og gjort henne til en komplett Laser-seiler.

– Det er utrolig morsomt og det betyr veldig mye å få denne anerkjennelsen, spesielt med tanke på hvor mange timer som er lagt ned for å bringe meg hit jeg er i dag. Og anerkjennelsen, den deler jeg med den nye treneren min, Lars Loennechen, som jeg har hatt et veldig godt samarbeid med dette året, sier Line Flem Høst.

Helle Oppedal ble Årets Juniorseiler

 IMG 0023
 ÅRETS JUNIORSEILER: Helle Oppedal har markert seg som Norges fremste foilende brettseiler, og hun kan se tilbake på flere internasjonale triumfer i år. FOTO: Bellande/CNPV Azores.

Årets Juniorseiler 2020 ble Helle Oppedal fra Sola Brettseilerforening. Hun bestemte seg tidlig for en langsiktig plan, for mens landets beste brettseilere konsentrerte seg om OL-brettet RS:X, begynte Helle å seile foilende brett, som vil være OL-klasse i 2024. Og i dette selskapet har hun allerede gjort seg bemerket. I år vant hun Nordisk Foil Open både i OL-klassen iQfoil og i den åpne klassen. Hun ble dessuten nummer to i U21-klassen i VM i Formula Foil og nummer ni over all.

Helle startet med brettseiling i 2009 og deltok etter hvert i internasjonale regattaer på brettet BIC Techno – og senere RS:X. I 2018 deltok hun i Youth Olympic Games i Buenos Aires i Argentina. Etter disse lekene har hun konsentrert seg hundre prosent om foiling. 

Helle trener til vanlig i Sola Brettseiler Forening, med sine to søstre, Thea og Tuva, og hun har pappa Kristian Oppedal som trener. De siste tre årene har hun gått på toppidrettsgymnaset St. Svithun, hvor hun var en del av «Talenter Mot Toppen» med oppfølgning fra Olympiatoppen Sør Vest.

– Det er gleden med idretten som driver meg. Det er akkurat som det er noe inni meg som stadig vil gå fortere, høyere og bedre. Jeg bare vet at det er dette jeg vil, sier Helle Oppedal.

– Jeg vil gjerne dedikere denne prisen, som jeg setter utrolig høyt, til alle unge som har en drøm. Jeg har troen på dere, sier hun.

Årets trener kommer fra Ran

 Emilie Kathrin Vaboe
ÅRETS TRENER: Emilie Kathrin Vabø har tatt en rekke utdannelser innen NSF-systemet og satser på en fulltidskarriere som seiltrener. FOTO: Fra video. 

Emilie Kathrin Vabø, for tiden hovedtrener i Ran Seilforening, er kåret til Årets Trener 2020. I løpet av få år har 23 år gamle Emilie bygd opp den bredeste trenerkompetansen man kan erverve seg i Norge. I år fullførte hun trener 3-utdannelsen, som er det høyeste trenertrinnet i Norge. Hun har også utdannetseg som regattasjef og forbundsdommer. 

Emilie har bestemt seg for å gå «all in» i treneryrket, og vil ta med seg denne kompetansen og gjøre seiling til sin livsvei.

– Emilie er en utrolig glad og positiv trener som er veldig flink med de unge seilerne. Ungene og de aktive i jollegruppen her i Ran er glade for å ha henne som trener i foreningen. Hun er enormt dedikert til seilsporten, og for oss er det gøy å ha fått frem en ungdom fra egne rekker – hele veien til hovedtrenerjobben. Det er vi stolte over, sier Jon Andreas Bygstad, leder av Ran Seilforening.

– Jeg er utrolig stolt og synes det er en stor ære å motta denne prisen. 2020 har gitt meg mange utfordringer og muligheter for utvikling. Jeg har lært veldig mye og kost meg enda mer. Jeg ønsker å satse på seiling, lære mye nytt og utfordre meg selv videre, sier prisvinner Emilie Kathrin Vabø.

Ildsjel med hjerte for seiling i årtier

 Erik Lia Startsjef
 ÅRETS ILDSJEL: Erik Lia i Bærum Seilforening har stått på for seilsporten og seilere i snart 40 år – og er fortsatt aktiv som tilrettelegger på regattabanen. FOTO: Bærum Seilforening.

Årets Ildsjel 2020, Erik Lia fra Bærum Seilforening, var allerede tidlig på 1980-tallet et engasjert medlem av Vestfjordens Seilforening (før sammenslåingen av de to foreningene). Og det har han vært siden, først og fremst som regattarrangør av små og store regattaer.

Erik Lia Bærum SFSom nær nabo til seilforeningens klubbhus påtok han seg også rollen som vaktmester, sosialminister, kokk og innkjøpsansvarlig. Dette i tillegg til de mer formelle rollene som styremedlem i Vestfjordens Seilforening fra tidlig 1990-tall og leder i samme forening fra 1995 til 1998. Etter sammenslåingen av Vestfjordens og Bærum Seilforening har han sittet i styret i Bærum Seilforening. Der er han blitt æresmedlem og hedret med utnevnelsen «Ridder av det hvite seil», en tittel som gis ut på bakgrunn av «fremdragene sportslig innsats og/eller ekstraordinær innsats for foreningens fremme». 

Bak tildelingen av årets ildsjel-pris er det først og fremst gjerningen som regattasef som vektlegges.

– Erik stiller hver bidige onsdag opp som regattasjef for Snipe-klassen fra slutten av april til midten av oktober. Det har han gjort i flere tiår. Utover de evinnelig mange helgene han arrangerer for oss, stiller han også opp for andre foreninger. I over 10 år har han vært starter av Skagen Race, sier Bærum Seilforenings leder, Christian Gundersen om årets hedersprisvinner. 

– Dette er en påskjønnelse som gir et løft for det gode seilmiljøet, og jeg har stortrivdes som regattasjef og altmulig-mann i over 35 år, sier årets ildsjel, Erik Lia, som er oppvokst på Snarøya og som begynte å seile Fornebu-jolle i 1952.

onsdag, 02 desember 2020

Frederik Horns valg av NSF-emblem

Frederik Horn var leder av NSF fra 1972 til 1976. Under ham fikk NSF sitt emblem; sin logo. Det er en spesiell historie.

00 Fredrik Horn 350Da kronprins Harald gikk av som Norges Seilforbunds første leder eller formann, som det het den gangen (nå bærer NSFs øverste tittelen president, men det ville jo kanskje ha vært litt spesielt å kalle en kronprins for president…?), overtok Frederik Horn fra KNS ledervervet. Og det utøvet han med makt og myndighet. Byråkrater hadde han lite til overs for.

NSF jubileumsbok, «Seiling i Norge» vier hver av NSFs ledere og presidenter oppmerksomhet, og i kapittelet om Frederik Horn får man høre litt om hvordan NSFs logo ble til:

«Frederik Horns effektive og lite byråkratiske lederstil kommer blant annet frem ved valget av NSFs emblem. Horn fant ingen grunn til å gå bredt ut for å finne en leverandør av det nye emblemet, men tok isteden direkte kontakt med sin venn Bjørn Ulleberg, som var direktør ved Oslo Plisséfabrikk. 

Ulleberg kom opp med tre alternative forslag, alle med en stilisert seilbåt med spinnakeren i nasjonalfarger og forbundets initialer. Horn gikk til sønnen Haakon og spurte om hvilket av dem han likte best.

– Egentlig ingen av dem, svarte Haakon.

– Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvilket du likte best, gjentok Frederik Horn.

Haakon plukket ut ett, og det er det emblemet som fortsatt benyttes.

For ordens skyld gikk Horn en runde med kronprinsen og styret. Ingen hadde innvendinger. Også ved opprettelsen av seilforbundets hederstegn var Horn suveren».

Jubileumsboken «Seiling i Norge» er i salg nå og kan kjøpes hos Blue Ocean Media, som har utgitt den. Boken er forfattet av Mikkel Thommessen. Den koster 379 kroner.

tirsdag, 01 desember 2020

Stem på Svein Rasmussen!

Brettprodusenten Starboard, som ledes av den norske seileren Svein Rasmussen, er nominert som en av fire kandidater til å motta  «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award».

Prisen tildeles til personer, bedrifter eller organisasjoner som står bak globale bærekraftsinititativer innen maritim industri, og Starboard er en av de fire kandidatene til å motta prisen.

Starboard er nominert for deres miljø- og klimavennlige tanke som gjennomsyrer produksjonen fra A til Å – og for bedriftens arbeid for å bevare mangroveskog.

De tre andre kandidatene er 49er/49erFX/Nacra 17-VM på New Zealand i år som ble gjennomført på en svært klimavennlig måte,  MarkSetBot, båt produsent fra USA  og Northern Light Composites i Italia som benytter naturlige materialer og har sirkulærøkonomi som ideal.

Stem på Svein Rasmussen og Starboard her.

Muligheten til å kunne stemme holdes åpen til fredag 4. desember kl 17:00.

Starboard ble grunnlagt og ledes av den norske brettseileren Svein Rasmussen. Den har vokst seg til å bli verdens ledende brettprodusent – både innovativt og volummessig. Svein og hans Starboard-team står blant annet bak det nye OL-brettet IQfoil, og for flere år siden revolusjonerte de brettsporten med sine brede brett.

Nå utmerker Starboard seg også ved å være en svært miljø- og klimabevisst bedrift. Å være dette gjennomsyrer hele produksjonsprosessen, som krones ved at bedriften for hvert eneste brett som blir produsert, sørger for at det blir plantet 10 nye mangrovetrær. Mangroveskogen beskytter strendene mot bølgeerosjon og den  beskytter mange kystsamfunn i tropene mot uvær. Mangrovetrærne absorberer også karbon fra atmosfæren, og grunnstoffet lagres dypt nede i bakken under vannet – i flere hundre år. Studier viser at de kan absorbere opptil ti ganger så mye karbon per mål som skog på land. Skogen trues blant annet av nedbrenning i forbindelse med utbygging og jordbruk, og av klimaendringer i seg selv.

Miljøvennlig produksjon

Det er imidlertid ikke bare en innsats for mangrove-skogen Svein Rasmussens Starboard-bedrift utmerker seg. Bedriften bestreber seg også på å produsere brett så miljøvennlig som mulig. De har blant annet eliminert all bruk av engangsplast og bruker mest mulig resirkulert plast. Starboard's Plastic Offset Program lar dem gjenvinne 1,1 kg plast for hvert produserte brett. Brettposer blir lagd av resirkulerte PET-flasker for å begrense bruken av jomfruelige plastmaterialer.

Totalen av alle tiltakene – inklusive mangrovetrærne – er at klimaregnskapet til Starboard faktisk skal være positivt.

Les mer om Svein Rasmussen og Starboard

Den som får tildelt prisen «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award» får 10 000 dollar og et unikt trofé i karbonfiber basert på bioharpiks-tilførte materialer fra en America’s Cup båt.

Synes du Svein Rasmussen fortjener prisen, så ikke nøl med å stemme på ham. Det gjør du enkelt her!

Den foreslåtte, generelle fartsgrensen på fem knop innenfor hundre meter fra land må begrenses til å gjelde motordrevne fritidsfartøy. Seilbåter må unntas, mener Norges Seilforbund.

25. november var fristen for å kunne komme med bemerkninger til forslag om å innføre en generell fartsgrense hundre meter fra land for alle fritidsfartøyer. Norges Seilforbund har levert inn sin bemerkning, og i den advarer NSF kraftig imot at en slik generell regel også skal omfatte seilende fartøyer.

– Vi er både overrasket og skuffet over at forslaget inneholder elementer som på helt unødvendig vis vil ha dramatiske konsekvenser for seilaktivitet. Vi må her tillate oss å rope et kraftig varsku! Både vil det gå utover mulighetene for å utøve seiling generelt og i særdeleshet gå utover mulighetene for å bedrive seilopplæring for barn og ungdom på en trygg måte, heter det i NSFs høringsuttalelse; de fete bokstavene inklusive.

Umulig å holde fartsgrense for seilbåter

NSF mener det er helt naturlige og fysiske årsaker til at seilbåter ikke kan etterleve en slik fartsgrense. I en seilbåt er det i praksis umulig å kontrollere farten nøyaktig, og for kitere og brettseilere vil fem knop være en for lav hastighet til å kunne ha styringsfart.  

– Foreslåtte regulering vil de facto avskjære seilere fra bruk av store deler av den indre skjærgård, inklusive etablerte områder for trening og regatta for både barn, ungdom og voksne. Vi klarer i tillegg på ingen måte å se for oss hvordan en seilbåt, seilbrett eller kite på lovlig måte skal kunne bevege seg ut i «lovlig» farvann selv i moderat vind, skriver seilforbundet i sin bemerkning.

NSF understreker at forbundet er positive til at det arbeides med endringer som legger til rette for at flest mulig får en bedret opplevelse knyttet til sjø- og båtliv i alle former, og NSF har i prinsippet ingen innvendinger til den foreslåtte fem knops grensen. NSF understreker imidlertid at seilende seilbåter må unntas fra regelen. Seilbåter som går for motor, skal regelen gjelde for.

At seilbåter sjelden figurerer på ulykkesstatistikker, at de etterlater seg beskjedne bølger, er lydløse og har en miljøvennlig fremdrift er andre poeng seilforbundet trekker frem.

 Jeppe Nilsen og Tomas Mathisen
 JOLLESEILING: Det blir ikke enkelt å bedrive jolleseiling mange steder med en fartsgrense på fem knop. FOTO: Morten Jensen.

Fartsgrense vil få store, praktiske konsekvenser

NSF mener at konsekvensen av å innføre en generell fem knops grense for alle, vil få store konsekvenser for seilopplæringen i landets seilforeninger.

– Årlig får flere tusen barn og unge sin første tilnærming til et trygt sjø- og båtliv gjennom det tilbudet som våre tilsluttede seilforeninger utøver. Særlig for de aller yngste er det avgjørende at seilopplæringen og etter hvert konkurranser kan skje i trygge former nært land, og med betryggende oppfølging av sikkerhets-, trener og vaktbåter som ved behov må kunne bruke nødvendig hastighet for å sikre den nødvendige trygghet, heter det i bemerkningen.

I forslaget som Samferdselsdepartementet og Kystverket er kommet med, sies det at kommunene kan avsette spesielle områder til slikt bruk, men det mener NSF vil bety en helt uforholdsmessig og betydelig inngripen, og være merbelastning på det frivillige arbeidet som i praksis være lite gjennomførbart.

NSF påpeker også at en grense på hundre meter, som i forslaget er konkretisert ved at avstand til land omfatter alle øyer, holmer og skjær som til enhver tid er synlige i overflaten, vil bety at store områder og lange strekk i skjærgården vil bli omfattet av fem knops-grensen. Det betyr at seilende fartøy som ikke kan regulere farten, ikke vil kunne seile i disse områdene.

 MJP 20140728 00327 7360 x 4912
KITERE: Kitere og brettseilere er avhengige av å seile raskere enn fem knop for i det hele tatt å ha styringsfart og på små brett holde seg flytende. FOTO: Morten Jensen 

NSF får støtte for sitt syn

NSF stiller seg også undrende til at den foreslåtte fartsgrensen ikke skal omfatte næringsfartøy, all den stund noe av intensjonen ved den foreslåtte fartsgrensen er å begrense ødeleggende bølgepåslag mot land og å sikre ferdselen for kajakker og andre «myke trafikanter» til sjøs.

Likeledes mener forbundet at den generelle fartsgrensen ikke må gjelde for hele kysten, men den må besluttes av Kystverket i de områder der de anser det for hensiktsmessig å ha en fartsgrense. Det er forskjell på behovet i Blindleia og på Finnmarkskysten, og at en uforholdsmessig fartsgrense vil komme i konflikt med folks rettsfølelse.

– NSF er godt fornøyd med og takknemlig for at vi har fått støtte for vårt syn i en felles uttalelse der Naturvernforbundet, Den norske Turistforening, Oslofjordens Friluftsråd, Norsk Friluftsliv med flere deltar. En fartsgrense er fint for motordrevne farkoster med stort fartspotensiale, men det vil være feil å kriminalisere aktører som i praksis bare i liten grad kan bryte fartsbegrensningen på fem knop, som seilbåter, raske roere og padlere kan gjøre, sier Jørgen Stang Heffermehl, president i Norges Seilforbund.

 JSH 1100
 GLAD FOR STØTTE: President Jørgen Stang Heffermehl er glad for støtten NSF får fra andre friluftsorganisasjoner. FOTO: Morten Jensen.
onsdag, 25 november 2020

Jorden rundt-seileren

Ute i den store, internasjonale seilerverdenen er Knut Frostad trolig den aller best kjente norske seileren. Men han startet som brettseiler. Jubileumsboken «Seiling i Norge» forteller om ham:

Knut Frostad er født i 1967 og startet seilerkarrieren som brettseiler. 1980-tallet var en gullalder for norsk brettseiling med flere norske verdensmestre. I dette miljøet fikk Frostad utvikle seg og og ble tatt ut som reserve på det norske OL-laget i 1988. I 1992 tok han 7. plass i OL i Barcelona sammen med Ole-Petter Pollen i Flying Dutchman, og deretter satset han for fullt på havseilas og en profesjonell karriere.

Dette førte ham om bord i «Intrum Justitia» i Whitbread Round the World Race i 1993/94, før han lyktes med sitt eget prosjekt i 1997/98 med «Innovation Kværner» i et tobåtsprogram. Dette var det største sponsorprosjektet i norsk idrett på den tiden, og det vakte stor oppmerksomhet over hele landet, ikke minst takket være TV 2 som var mediapartner.

«Innovation Kværner» ledet racet etter to etapper, og de ble til slutt nr. 4 av ti båter. Det var en sterk prestasjon av et lag bestående av norske seilere, og Frostad ble rikskjendis. Etter seilasen skrev han boken Whitbread Round The World Rave: «Ansvarlig for det uansvarlige».

Forventningene var storemtil at laget skulle forbedre resultatet fra det forrige racet, men denne gangen buttet det litt imot for Frostad, som hadde valgt newzealenderen Laurie Dividson som konstruktør, mens konkurrentene satset på Bruce Farr. Om det var det som gjorde utslaget, er vanskelig å si, men Frostad & Co endte på 6. plass av åtte i regattaen, som nå hadde skiftet navn til Volvo Ocean Race.

Han fikk med seg et siste Volvo Ocean Race som vaktsjef på Torben Graels »Brasil 1» i 2005/06.

Julegave til seilere

Det hører videre med til historien at Knut Frostad var øvesrte sjef for Volvo Ocean Race fra 2008 til 2016. I dag er han toppsjef for Navico etter sittet i styret der i 14 år.

Boken «Seiling i Norge» forteller om flere markante og betydningsfulle seilere i Norges seilsportshistorie.

Boken er i salg og kan kjøpes direkte fra forlaget, Blue Ocean Media, og koster 379 kroner. Antagelig er det også en glimrende julepresang til familiens seilinteresserte. 

onsdag, 25 november 2020

Tom Stiansen leder prisutdelingen

8. desember skal årets hederspriser deles ut, og Tom Stiansen – alpinist og «71 grader nord»-programleder – vil lede utdelingen. Den vil bli sendt direkte på Facebook. 

Klokka 19 torsdag 8. desember vil det bli avslørt hvem som får årets hederspriser. Da vil du få vite hvem som blir årets seiler, årets juniorseiler, årets trener og årets ildsjel. Andre priser vil også bli utdelt. 

Vanligvis skjer utdelingen i form av seilerfesten etter mesternes mester, men i år vil det i stedet for det, bli en direktesendt TV-sending på Facebook. Den vil vare i cirka en snau time.

– Vi håper mange vil følge med på den, sier Per Christian Bordal i Norges Seilforbund.

Det vil også være andre innslag og overraskelser under sendingen, ved siden av prisutdelingen.

– Målet er å lage en hyggelig sending som markerer slutten på denne spesielle seilsesongen der koronaviruset har spilt hovedrollen og diktert premissene for hva slags seiling vi har kunnet holde på med, sier Bordal.

Helt ukjent med seiling er programleder Stiansen ikke. Han kommer fra en seilerfamilie, for pappa Svein Erik Stiansen var ikke bare en av landets beste skøyteløpere, han er også en svært habil seiler. Og det er ikke minst broren Pål, som kan vise til atskillige seilerbragder. Nå går det forlydender om at også Tom er blitt seiler – av det flyvende slaget – på det foilende brettet iQfoil.

Tom Stiansen vil med andre ord vite hva seiling handler om når han skal lede hederspris-programmet.

Så følg med – og sett av 8. desember kl 19 – og en times tid.

Fra og med 1. januar 2021 trer nye kappseilingsregler i kraft. De er nå ferdigtrykket på norsk og er i salg.

Hvert fjerde år revideres kappseilingsreglene og kommer i ny utgave. Syklusene følger De olympiske leker, noe som betyr at nye regler trer i kraft 1. januar året etter et OL. Denne gangen er OL (2020) forskjøvet ett år (til 2021) på grunn av koronapandemien, men rutinen med kappseilingsreglene er likevel ikke endret. Nye regler trer i kraft 1. januar 2021.

– Det er ikke de helt store endringene sammenlignet med 2017–2020-utgaven; det er mer snakk om nyanser, sier Per Bøymo i Norges Seilforbund.

Et eksempel på det er at reglene definerer at det er båtens skrog og ikke for eksempel baugspryd eller spinnaker som skal regnes når en båt går i mål.

– Det er snakk om slike nyanser av endringer i reglene, sier Bøymo.

Som jo kan være viktige nok i situasjoner der de kan komme i betraktning.

Han forteller også at den utgaven som nå er i salg også inneholder regler for kite-seiling og lagseilas, noe som ikke har vært inntatt i den trykte utgaven tidligere.

De nye kappseilingsreglene er i salg igjennom Idrettsbutikken og koster kr 230 per stykk. Kjøpes fra fem til 14 under ett blir stykkprisen kr 210 og kjøpes 15 eller flere utgaver er prisen kr 200 per stk.

Du finner permanent tilgang til å kjøpe kappseilingsreglene på NSFs nettside under «kursmateriell». Der finner du også mye annet nyttig lesestoff det kan være verdt å få med seg.

Torsdag 3. desember skal Bjørnar Erikstad fortelle om hva seiling har betydd for ham – og hvilken unik mulighet seiling representerer for de som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Anført av Hedda Sørensen arbeider Norges Seilforbund for tiden med ulike oppstartsprosjekter når det gjelder paraseiling. Kongelig Norsk Seilforening er allerede godt i gang, og i Asker Seilforening ligger man i startgropa. NSF håper på å få med flere seilforeninger etter hvert.

Det gjelder imidlertid også å gjøre folk som har en funksjonsnedsettelse oppmerksomme på de mulighetene som finnes innen seiling. Utfordringen er å nå ut til dem med informasjon– og å bryte ned barrierer slik at de tar mot til seg til å forsøke seg ute på vannet. For å bidra til å gi informasjon om dette, men også til å inspirere mange til å forsøke seg, inviterer Norges Seilforbund til et foredrag med Bjørnar Erikstad 3. desember – på nettet.

Dette er min historie

– Ja, jeg skal fortelle min historie i lys av å være parautøver og hva seilingen har betydd for meg. Og det er ikke lite, sier foredragsholderen selv, Bjørnar Erikstad.

– Jeg vil gjerne fortelle om hvordan det å seile og lykkes har gjort at jeg har våget å utfordre meg selv mer. Det har utviklet seg til å bli en liten snøball som ruller og som gjør at jeg får til ganske mye. Gjennom å mestre noe, får man selvtillit. Det er er litt av hovedbudskapet mitt.

Bjørnar sier han også vil fortelle litt om de forskjellige båtklassene og regattaene for paraseilere, og om hvilke muligheter som fins til å kunne utvikle seg.

– Kall det gjerne en karrierestige, sier han.

– Men jeg vil også snakke om de små regattaene og alt hva man kan være med på i seil-Norge. For det er mye.

Seiling byr på noe unikt

Han mener seiling byr på noe helt unikt for personer med funksjonsnedsettelse. I klassen han selv seiler, i 2.4 mR, kan han konkurrere på like fot med helt funksjonsfriske seilere, selv om han er født uten armer. Det har han bevist ved å ha tatt VM-medaljer i klassens åpne mesterskap. Noe slikt kan man ikke gjøre i andre idretter.

– Men man behøver heller ikke seile en spesiell parabåt for å kunne være med på seiling. Selv begynte jeg å seile storbåt og hadde som oppgave å slippe lensetakkelet i slagene. Om bord i en stor båt har alle sine faste oppgaver, og i en stor båt er det mange oppgaver seilere med ulik funksjonsnedsettelse kan klare. Det er noe av det unike med seiling – du kan delta selv om du har en funksjonsnedsettelse, sier han.

– En annen, spesiell side ved seiling, er at man kan holde på med det hele livet, legger han til.

 20121013 114727 MJP
 MANGE OPPGAVER: Selv om man har en funksjonsnedsettelse er det mange oppgaver man kan gjøre om bord. Selv i mangel av å ha armer kan for eksemepl Bjørnar Erikstad være rormann, noe han er her under mesternes mester i 2012 i konkurranse mot Norges aller beste seilere. (FOTO: Morten Jensen)

Slipp til de funksjonshemmede

Han mener derfor det fins utallige muligheter til å seile for funksjonshemmede. Utfordringen er å gjøre dem oppmerksomme på det. Det trengs informasjon, og han håper foredraget kan bidra litt i den retningen.
En annen utfordring er å slippe funksjonshemmede til.

– Det hadde vært fint om flere båteiere vil slippe til funksjonshemmede om bord. Det tror jeg vil være givende både for båteieren og den funksjonshemmede. Det er en fin mulighet til å få med flere. I større båter fins det oppgaver til alle. Alle trenger jo ikke være på fordekket eller styre båten. Det er veldig mye annet man kan gjøre, sier Bjørnar Erikstad.

Som altså blir å treffe på internett. 3. desember kl 19:00 vil Bjørnar Erikstad fortelle sin historie og veien som har ført ham frem til hvor han er i dag. Foredraget vil foregå digitalt og det vil være åpent for alle å følge det. 

– Forhåpentlig vil foredraget være til inspirasjon for både potensielle paraseilere og tillitsvalgte som vil tilrettelegge for paraseiling rundt om i landet, sier Hedda Sørensen.

Link til foredraget.

 Bjørnar Erikstad
 TRENER: I løpet av sin lange seilerkarriere har Bjørnar Erikstad tilegnet seg masse kunnskap som han nå bruker som trener i Tønsberg Seilforening og som sportslig leder i Waszp Foiling Norway. (FOTO: Morten Jensen)
Page 14 of 42