Hermann Tomasgaard kom ikke til medaljefinalen i verdenscup-regattaen i Medemblik, men han vant til slutt «trøsteseilasen» for seilerne som lå på 11. plass og utover.
Etter en vanskelig vårsesong som ble amputert av pusteproblemer, var Hermann Tomasgaard endelig tilbake på en internasjonal regattabane igjen. Under verdenscup-regattaen i Medemblik, som ble avsluttet i helgen, svingte resultatene en del, og det endte med at han lå på 14. plass da de 10 beste ble plukket ut til å seile medaljefinale.
De resterende seilerne – fra nummer 11 og utover – fikk en ekstra seilas på søndag for å gjøre opp den endelige rekkefølgen dem imellom. Den endte med seier til Hermann. Det gjorde at han avanserte fra 14. til 11. plass sammenlagt.
Allianz-regattaen som verdenscup-regattaen heter offisielt, ble i det store og hele arrangert under uvanlige Medemblik-forhold. Vanligvis står fuktig luft og mye vind inn fra havet, men denne gangen fikk seilerne oppleve overveiende lett vind. Det førte til at mange andre navn enn dem som vanligvis preger resultatlisten i ILCA 7-klassen, fikk markert seg, og medaljefinalen ble ytterst internasjonal. Det er ikke ofte man ser nasjoner som Guatemala, Peru, Sør-Korea, Singapore og Russland samlet i en slik finale i denne klassen, men det forteller litt om det høye nivået i klassen når store profiler og forhåndsfavoritter må gi tapt for et helt kobbel av andre seilere når vindforholdene dreier i deres spesialfavør.
Tar med lærdom videre
Noe tilsvarende fikk Line Flem Høst erfare i damenes ILCA 6-klasse.
– Det var mye lett vind, og av alle seilasene måtte vel seilerne henge for fullt i fem minutter til sammen, forteller Lines trener, Lars Loennechen.
Line trives best når det blåser litt, men til tross for at det ikke ble hennes forhold i Medemblik, mener treneren at Line har gjort solide fremskritt i lite vind.
– Line har absolutt fått opp dampen på kryss i lite vind, og når hun var på riktig sted på banen, var hun helt der oppe, sier Lars.
Han forteller at de har tatt med seg tre lærdommer fra Medemblik; fart på bidevind, ikke å skjære inn mot rundingsmerket på lens for tidlig og gode starter.
– Vi hadde mange omstarter, og Line fikk øvd seg mye på å få til gode starter.
I hennes avsluttende «trøsteseilas» kom hun på 10. plass, noe som plasserte henne på en 16. plass på den endelige resultatlisten.
Med erfaringen fra Medemblik om hvordan enkeltseilere blomstrer når de får spesialføret sitt, håper Lars Loennechen at Line vil få alle mulige forhold i OL. Hennes styrke er over all-egenskapene; hun seiler godt under alle forhold. Lars bekrefter at nivået i damenes OL-klasse er svært høyt.
– Line har forbedret seg på en rekke områder i løpet av det siste året, men saken er jo den at også konkurrentene hennes trener hardt, så nivået stiger stadig. Man må virkelig jobbe hardt for å henge med, sier han.
Møte med nivået
Endre Funnemark deltok i RS:X-klassen der han ble nummer 20 av 21 seilere. Til SEILmagasinet sier han at han først og fremst så på denne regattaen som treniing og en anledning til å forsøke nye ting. Nå skal han fortsette OL-forberedelsene sammen med det nederlandske landslaget. Om det blir OL på ham eller ikke, vil Olympiatoppen avgjøre i løpet av måneden. De formelle kravene til deltagelse har han allerede klart og Norge har en nasjonsplass i RS:X-klassen i OL.
August Hanevik og Olai Hagland som deltok i ILCA 7-klassen sammen med Hermann, fikk erfare at nivået i en OL-klasse er tøft og endte på 52. og 56. plass.
Verdenscupen fortsetter om noen dager med andre del i Medemblik der blant annet 49er-klassen står på programmet. Tomas Mathisen og Jeppe Nilsen står foreløpig på venteliste for å delta i det storfine selskapet. Deres håp om OL-seiling i 2021 er kjørt, men de to ser frem mot kommende sesonger og et OL i 2024 i det fjerne.