Morten Jensen

Morten Jensen

Vil du følge seilerne på skjermen under OL, må du belage deg på travle morgener. Dessuten må du anskaffe deg Discovery Pluss som streamer de fleste seilasene. Kommentatorer er Bjørnar Erikstad og Tiril Bue.

Fra og med 25. juli starter OL-seilasene kl 05 om morgenen norsk tid, og de fleste seilasene med norske deltagere vil bli streamet i åtte Discovery Pluss-kanaler. Hva som bli sendt direkte på lineært TV i hovedkanalen TV Norge eller på sekundærkanalen Eurosport, er ennå høyst usikkert. Tidsforskjellen mellom Japan og Norge er syv timer.

– Hva som blir sendt av seiling i hovedkanalene er nok beslutninger som blir tatt løpende, og som vil avhenge av hvordan de norske seilerne gjør det. Jeg vil imidlertid tro at eventuelle medaljefinaler med norske deltagere vil bli sendt lineært i hovedkanalene, sier Bjørnar Erikstad, som sammen med Tiril Bue har fått i oppdrag å kommentere de olympiske regattaene.

Og det gjelder først og fremst seilasene som blir streamet på Discovery pluss og i utgangspunktet vil alle seilasene kunne sees der.

– Ja, for det er jo slik moderne TV er blitt, at man kan oppsøke det man vil se på ulike streaming-kanaler, sier Bjørnar, som selv er en merittert seiler og gleder seg til å følge OL-seilasene.

I disse dager sitter han og Tiril og øver seg, pugger facts og opplysninger om alt som har med seilerne og OL å gjøre og forbereder seg på alle måter. De ser frem til sendingene med spenning, for dette blir en ny erfaring.

– Vi har fått litt kursing i det å kommentere, og vi har øvd oss på å kommentere til OL-seilasene i Rio. Vi har fordelt oppgavene mellom oss på den måten at jeg skal se på det store bildet og følge utviklingen av seilasene, mens Tiril, som kjenner klassene og seilerne godt, skal ta seg av den biten.

Bjørnar forteller at de har tracking de kan se på som vil være til hjelp ved siden av TV-bildene de har foran seg på skjermen, og at de både er spente og gleder seg til oppgaven de nå skal gå løs på.

TV Norge vil ha tre bolker med OL-sendinger. Direktesendingene vil foregå om natten og morgenene. Om ettermiddagen kommer «OL i dag» der Susanne Jørstad Wergeland og Tom Stiansen vil oppsummere alle OL-øvelsene som har foregått tidligere på dagen. Og med mange seilere i OL og mange seilaser, vil nok seiling forhåpentlig dukke opp i denne OL-sesjonen.

Fra kl 21:30 til 23:00 avsluttes så dagen med «OL-kveld», som nok blir av det litt lødigere og underholdende slaget med Anne Rimmen og Henrik Elvestad som programledere

Norges Seilforbund har fått sendetidene på streamingkanalene til Discovery, men de må selvfølgelig taes kun som et utgangspunkt. Alle som kjenner seiling vet jo at vind- og vær-forhold betyr alt, og at det fort vekk kan bli utsettelser eller omstarter som gjør at tidsskjemaet ryker. Det beste er nok å sette vekkerklokka på 05:00 og ta det som det kommer. De sikreste tidspunktene er nok de oppsatte tidene for medaljefinalene.

Tidsplan for OL-seilingen på Discovery Pluss

25. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 05:00 – 05:30 RS:X
  • 05:50 – 06:20 RS:X
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 06:40 – 07:10 RS:X
  • 07:30 – 08:25 Laser Standard
  • 08:45 – 09:40 Laser Standard
26. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Standard
  • 06:15 – 07:10 Laser Standard
  • 07:30 – 08:25 Laser Radial
  • 08:45 – 09:40 Laser Radial
  • 08:00 – 08:30 RS:X
  • 08:50 – 09:20 RS:X
  • 09:40 – 10:10 RS:X
27. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 05:00 – 05:35 49er FX
  • 05:10 – 06:05 Laser Standard
  • 05:55 – 06:30 49er FX
  • 06:00 – 06:55 Finnjolle
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 06:25 – 07:20 Laser Standard
  • 06:50 – 07:25 49er FX
  • 07:15 – 08:10 Finnjolle
28. juli
  • 05:00 – 05:30 RS:X
  • 05:00 – 05:55 Finnjolle
  • 05:50 – 06:20 RS:X
  • 06:15 – 07:10 Finnjolle
  • 06:40 – 07:10 RS:X
  • 07:30 – 08:05 Nacra 17
  • 07:45 – 08:20 49er FX
  • 08:25 – 09:00 Nacra 17
  • 08:40 – 09:15 49er FX
  • 09:20 – 09:55 Nacra 17
  • 09:35 – 10:10 49er FX
29. juli
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:00 – 05:55 Laser Standard
  • 05:10 – 06:05 Laser Radial 
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:15 – 07:10 Laser Standard
  • 06:25 – 07:20 Laser Radial
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 07:30 – 08:25 Finnjolle
  • 08:15 – 08:45 RS:X
  • 08:45 – 09:40 Finnjolle
  • 09:05 – 09:35 RS:X
  • 09:55 – 10:25 RS:X
30. juli
  • 05:00 – 05:55 Laser Radial
  • 06:15 – 07:10 Laser Radial
  • 07:30 – 08:25 Laser Standard
  • 07:45 – 08:20 49er FX
  • 08:40 – 09:15 49er FX
  • 08:45 – 09:40 Laser Standard
  • 09:35 – 10:10 49er FX
31. juli
  • 05:00 – 05:30 49er FX
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:00 – 05:55 Finnjolle
  • 05:55 – 06:30 49er FX
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:15 – 07:10 Finnjolle
  • 06:50 – 07:25 49er FX
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 08:30 – 08:50 MEDAL RACE RS:X
1. august
  • 05:00 – 05:30 Nacra 17
  • 05:55 – 06:30 Nacra 17
  • 06:50 – 07:25 Nacra 17
  • 07:30 – 08:00 MEDAL RACE LASER STANDARD
  • 08:00 – 08:55 Finnjolle
  • 08:30 – 09:00 MEDAL RACE LASER RADIAL
  • 09:15 – 10:10 Finnjolle
2. august

07:30 – 08:00 MEDAL RACE 49er FX

3. august

07:30 – 08:00 MEDAL RACE FINNJOLLE

08:30 – 09:00 MEDAL RACE NACRA 17

Åpningssermonien under De olympiske lekene i Tokyo 23. juli vil trolig foregå uten norske seileres tilstedeværelse.

OLs åpningssermoni vil etter alle solemerker gå som planlagt, men uten publikum. Den vil også trolig foregå uten at seilerne er med som deltagere i den norske troppen. Seilingen foregår på øya Enoshima utenfor byen Fujisawa, som ligger rundt regnet fem mil utenfor Tokyo, og det å ta seg derifra til olympialandsbyen under det sikkerthet- og smittevernsregimet som gjelder under OL, er ikke bare enkelt.

– Vi fikk for noen dager siden beskjed om at seilere som vil delta på åpningssermonien må regne med en tur som vil vare i 36 timer – fra de forlater Enoshima til de er tilbake igjen, forteller sportssjef Rigo de Nijs.

– Og, legger han til:

– Det vil være en tur som hovedsakelig vil bestå av venting og ikke noe sted å sove!

Antagelig kan det bli enda mer komplisert, for der er nyoppdagete  smittetilfeller i olympialandsbyen. Rigo de Nijs holder som lite trolig at noen av de norske seilerne vil utsette seg for en slik reise, selv om det å delta på åpningen er en stor opplevelse.

– For Endre (Funnemark), Line (Flem Høst) og Hermann (Tomasgaard) som alle skal i ilden 25. juli, vil det under enhver omstendighet være uaktuelt. Det vil kunne gå veldig hardt ut over evnen deres til å prestere den første dagen på regattabanen. Det er seilerne helt inneforstått med.

Og for å illustrere hvor inneforstått de er med det, gjengir Rigo svaret han fikk fra Hermann da han spurte Hermann om han kunne tenke seg å delta på åpningssermonien:

– Ikke engang om jeg fikk betalt en million dollars, kommer jeg til å delta der!

Som alternativ til den offisielle åpningen planlegges det en lokal åpning for seilerne i Enoshima om morgenen 24. juli.

tirsdag, 20 juli 2021 12:02

Til OL i Kiel som storfavoritt

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1972 OG 1976: Kronprins Harald, Eirik Johannessen og Rolf Lund kom til OL i Kiel i 1972 som storfavoritter. Rett før hadde de slått hele verdenseliten og 61 konkurrenter i Kieler Woche i den nye OL-klassen Soling med den suverene serien 1-2-1-1-4-2.

Forberedelsene til OL var lange og grundige. Kronprins Harald og mannskapet hans hadde reist til Danmark helg etter helg igjennom hele vinteren og trent sammen med blant annet Poul Elvstrøm. Til Kieler Woche kom de med et nytt sett seil fra loftet til Buddy Melges, som viste seg å være «skitgodt». Det la konkurrentene merke til og seilmaker Melges skulle selv delta i OL i Soling-klassen.

«Vi skulle dratt hjem etter den første seilasen. Da hadde vi kanskje vunnet OL i Kiel. Vi var for suverene, og det gikk fort. Våre konkurrenter skjønte at seilene våre var gode», sier kong Harald i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta».

For da det norske laget kom til OL, hadde flere av lagene Melges-seil. Og de fikk forhold som var uvanlige for Kiel. De vanlige forholdene med lavtrykk inn fra vest, var erstattet av blå himmel og høytrykk. Buddy Melges vant første seilas i OL. Kronprinsen, som var skuffet over egen innsats, kunne ikke dy seg på brygga og sa til Melges:

«Jeg hører du har gode seil. Hvem lager dem?»

OL i 1972 endte med en skuffende 10. plass for et lag som alle – presse og konkurrenter – kom til Kiel for å «hente en medalje».

«Jeg var altfor lite nervøs og fikk ikke regulert spenningsnivået i det hele tatt. Eller kanskje jeg var for nervøs og kompenserte med å bli helt flat – jeg kan ikke forklare det», sier kong Harald i boken.

Soling-klassen hadde kommet inn på det olympiske programmet i stedet for 5.5 mR. Det betød at det i 1972 var to norsk-konstruerte båttyper i OL. Soling er konstruert av Jan Herman Linge og Draken er tegnet av Johan Anker.

En annen, ny klasse var tomanns kjølbåten Tempest, som hadde kommet inn som en ny, sjette klasse. Og hvem andre enn Peder Lunde jr. forsøkte seg i denne nye klassen? Sammen med Axel Gresvig var han klar for sitt tredje OL i sin tredje klasse. Denne gangen endte det ikke med medalje, men nok en gang ble Peder Lunde jr. beste norske seiler med en 6. plass.

Noen medaljer vanket det heller ikke på noen andre norske lag. Nok en gang måtte norske OL-seilere reise hjem med edelt metall i bagasjen – til tross for norsk deltagelse i samtlige klasser.

  • Soling (26 deltagere): 10) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund. 
  • Flying Dutchman (29 deltagere): 14) Ragnar Fjoran/Christian Bendixen. 
  • Drake (23 deltagere): 11) Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Sven Gerner-Mathiesen. 
  • Tempest (21 deltagere): 6) Peder Lunde jr./Axel Gresvig.
  • Finnjolle (35 deltagere): 25) Per Werenskiold. 
  • Star (18 deltagere): 15) Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød.

Tynn, norsk innsats på Ontariosjøen

Det skjedde endringer i det olympiske utvalget av klasser før OL i Montreal i 1976. Star-og Drake-klassen ble fjernet, og inn hadde tomannsjollen 470, som fortsatt er OL-klasse, og katamaranen Tornado kommet inn. To gamle, tunge travere var blitt erstattet av klasser som bød på planende seiling og atskillig mer fart.

470-klassen fenget i Norge, og i den norske uttagningen deltok et 20-tall båter. Tornado-klassen hadde ingen norske seilere våget seg på. Peder Lunde hadde sluttet med sin Tempest-seiling og i en Flying Dutchman-klasse var det kun få aktive seilere igjen i landet. Kun et lag deltok internasjonalt, men de trakk seg til slutt på grunn av økonomiske problemer med satsingen sin.

De ansvarlige for uttagningen valgte å sende seilere i kun tre klasser; i Soling, Finnjolle og 470. De olympiske seilasene foregikk i Kingston som ligger ved Ontariosjøen. Igjen var Peder Lunde jr. med i troppen – denne gangen som rormann om bord i det norske OL-laget. Det var hans fjerde OL i hans fjerde klasse, men denne gangen måtte han steppe inn som reserve for Per Spilling.

Kort fortalt ble OL i 1976 ingen norsk suksess, men derimot en solid nedtur. 15. plass ble det beste norske resultatet, men denne gangen ble det ikke Peder Lunde jr. som var best av de norske seilerne. Det ble 470-laget.

 20161226 151757 MJP
 470-LAGET: Hans Petter og Morten Jensen deltok i OL i 1976 i 470-klassen og endte på 15. plass. Det ble beste norske prestasjon i det OL-et. FOTO: Privat
  • Soling (19 deltagere): 16) Peder Lunde jr./Morten Rieker/Kim Torkildsen. 
  • Finnjolle (28 deltagere): 24) Tom Skjønberg. 
  • 470 (28 deltagere): 15) Morten Jensen/Hans Petter Jensen.

Etter OL i 1976 oppsummerte Norges Olympiske Komité det dårlige norske resultatet slik i sin årbok for 1973–1976 – en forklaring som vel stort sett med noen få unntak har vært gjeldende siden:

«Forklaringen på de dårlige norske resultatene ved de olympiske seilaser i Kingston må søkes i forhold som vi alle er klar over. Til tross for at det utvilsomt finnes talenter i norsk seilsport, har vi altfor liten bredde på et godt internasjonalt nivå.»

Martine Steller Mortensen har kanskje den aller tøffeste oppgaven av alle OL-seilerne: Å være gast om bord i en Nacra 17 krever mye og er slett ikke ufarlig – noe hun har fått smertelig erfare.

Martine Steller Mortensen kommer fra Arendal og er oppvokst i en ivrig seilerfamilie.

– Jeg ble dratt med inn i seilingen fra jeg var veldig liten. Det var helt naturlig at det ble sånn. Først i familiebåten, men etter hvert i egen Optimist. Jeg elsket det og syntes det var kjempegøy. 

Martine seilte Optimist fra hun var 6–7 år til hun var 15. Hun ble aldri noen barnestjerne, men likte å være en del av miljøet i seilforeningen. Etter Optimistjollen fulgte det fire år i Europajolle, og i miljøet i Arendal ble hun en ledestjerne. I mangel av trener for Europajolle-seilerne påtok hun seg selv rollen som seilende trener.

Martine deltok i flere EM og VM. I det siste europmesterskapet hun deltok i, var hun på nippet til å ta bronsemedalje. I 2012 ble hun norgesmester i dameklassen i Europajolle. Norgesmester i gutteklassen det samme året ble Nicholas Fadler Martinsen fra Son. De to hadde blitt kjent med hverandre i seilmiljøet og fått et godt øye til hverandre. Etter sesongen 2012 bestemte de seg for å seile sammen.

Øynene falt på den foilende katamaranen Nacra 17 som skulle være OL-klasse i 2016, men hovedgrunnen til at valget falt på den, var at det var en «mixed» klasse. Mannskapet skulle bestå av en mann og en dame.

De bestilte en Nacra 17 uten å ha prøvd den, hentet den på verftet i Nederland, kjørte til Malaga i Spania, pakket ut båten der og begynte å lese bruksanvisningen. Dette var høsten 2013. Derifra og frem dit de er i dag som norske representanter i OL, har de i stor grad måttet klare seg på egenhånd. Først i de senere årene har de fått noe støtte fra Norges Seilforbund. Martine og Nicholas har måttet være sine egne trenere og læremestre.

– Ja, vi har jobbet beinhardt fra starten av. Tidvis har det vært frustrerende. Vi har følt på fremgang og tatt tre steg frem, men så boms – har vi tatt flere skritt tilbake igjen, sier Martine.

Gradvis har de imidlertid forbedret seg, og under Lanzarote Winter Series i mars i år fikk de sitt internasjonale gjennombrudd og klarte kravet til å kunne bli uttatt til OL. Mot alle odds, for bare en måned tidligere hadde Martine fått et dypt kutt i den ene lårmuskelen. Hun falt over bord og ble truffet av den skarpe foilen som får Nacra-katamaranen til å fly. Det var en alvorlig skade.

– På Lanzarote føltes det som å seile med et gelé-bein uten styrke, sier Martine.

– Vi klarte kravet til å bli uttatt til OL ene og alene fordi Martine pushet veldig tøft i den gitte situasjonen og ville klare målet vårt så inderlig sterkt, sier Nicholas.

I Nacra 17-klassen er det 20 lag som konkurrerer i OL, og seilasene innledes 28. juli og avsluttes med medaljefinale 3. august.

 Martine og Nicholas seiler i OL utstyr
 GAST: Som gast er Martines oppgave å holde trykk, fart og balanse på topp om bord i Nacra 17-katamaranen som seiler på foiler. FOTO: Trond R. Teigen.
OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1964 OG 1968: I 1964 gikk De olympiske lekene i Tokyo. Seilingen foregikk i Enoshima, samme sted hvor OL-seilasene skal foregå i år. Det ble imidlertid  ingen norsk lykke-arena, men det vil forhåpentlig seilerne endre i år…

Drake, Flying Dutchman, Finnjolle og 5.5 mR var klassene Norge var representert i under OL i 1964, og for andre gang var det norske kongehuset representert i et seiler-OL. Kronprins Harald deltok i 5.5 mR sammen med mannskapene Stein Føyen og Eirik Johannessen. I Flying Duthman-klassen, der Norge hadde et gull å forsvare, deltok Einar Koefoed og Hans Preben Mehren.

Lykken stod ikke de norske seilerne bi, for hjem fra regattabanen i Enoshima måtte de reise uten noen olympiske poeng (plassering blant de seks beste) i det hele tatt. Beste resultat av de norske oppnådde kronprins Harald og mannskapet hans i 5.5 mR-klassen med en 8. plass.

  • Drake (23 deltagere): 15) Morits Skaugen/Knut Bengtson/Egil Normann Ly. 
  • Flying Dutchman (21 deltagere): 9) Einar L. Koefoed/Hans Preben Mehren. 
  • Finnjolle (33 deltagere). 15) Per Jordbakke. 
  • 5,5mR (15 deltagere): 8) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen.

Peder Lunde jr. reddet norsk ære igjen

Peder Lunde jr. sikret norsk gull under OL i 1960, og han ble den norske seilerærens redning også under OL i 1968 i Mexico. 

Seilasene foregikk i Acapulco. Norge deltok i de «vanlige klassene»; Finnjolle, Drake, Flying Dutchman og 5.5 mR, men for første gang siden 1936 stilte vi også lag i Star-båt. Og det ble nettopp i klassen som norsk seilsport hadde vært uinteressert i i over 30 år, at den olympiske medaljen skulle komme.

Peder Lunde jr og Per Olav Viken stod for den bragden og seilte inn til sølv bak ikke ukjente Lowell North, grunnleggeren av North Sails. Nok en gang hadde Peder hatt kort tid på å bli kjent med en ny klasse, og nok en gang overrasket han mange med å vinne sølv. Også i FD var norske seilere involvert i medaljekampen, men Bjørn og Odd Roar Lofterød måtte til slutt ta til takke med 5. plass.

Kronprins Harald deltok i OL igjen med ny båt, «Fram IV» i 5.5 mR-klassen, men de seilte godt under pari. Noen god start fikk de heller ikke da Stein Føyen før første regattadag fikk så kraftig diaré at han måtte på sykehus og reserven Finn Chr. Ferner måtte steppe inn som mannskap første dag.. OL foregikk ikke lenge etter at kronprinsen hadde giftet seg  noen måneder før med kronprinsesse Sonja, og det stjal nok en god del av konsentrasjonen knyttet til seilasene i Acapulco. På grunn av bryllupet hadde heller ikke laget fått trent så mye som de hadde ønsket tett opp mot OL.

 MJP SCAN B
 NYGIFT: Kronprins Harald kom til OL i Acapulco i 1968 som nygift, og det var neppe den beste oppladningen. Kronprinsesse Sonja var med til Mexico og er her sammen med kronprinsen og Eirik Johannessen. FOTO: Privat.
  • Flying Dutchman (30 deltagere): 5) Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød. 
  • Star (20 deltagere): 2) Peder Lunde jr./Per Olav Wiken. 
  • Drake (23 deltagere): 12) Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Erik Wiik-Hansen.
  • Finnjolle (36 deltagere): 21) Per Werenskiold. 
  • 5,5mR (14 deltagere): 11) Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen
Med den imponerende, tellende serien 1-1-1-3-1-1-1-1 ble Lars Johan Brodtkorb (26) fra Horten suveren verdensmester i Europajolle. Men egentlig var det mer spennende enn som så.

Med hele ni poengs forsprang på sølvvinneren, Pau Schilt Catafal fra Spania, kan det se ut som om Lars Johan Brodtkorb cruiset seg inn til VM-gullet. Men slik var det ikke. Etter å ha vunnet åpningsseilasen, kom Lars Johan på 14. plass i den andre, og litt senere dumpet han ned på en 20. plass etter en dårlig start og en trøblete seilas der han blant annet fikk tang og gress rundt kjøl og ror.

Fra og med den niende seilasen kunne de to dårligste resultatene strykes, hvilket betød at det ikke var rom for flere feil dersom det skulle gå veien. 

– Jeg avgjorde nok mesterskapet i den niende seilasen. Da var det mye nerver ute og gikk i feltet, og det ble fem-seks omstarter siden veldige mange var over startlinja. I den gyldige starten oppdaget jeg at det ikke var veldig mange som eventuelt ville bli tatt for tyvstart, mens Pau og Albin Johnsson (som til slutt tok bronse) nok satset på at det ble ny omstart. Starten ble godkjent, og etter en veldig bra medvindsseilas, ledet jeg med «et hav», mens Pau og Albin tapte altfor mye i starten og var langt bak. Både det taktiske og tekniske klaffet hundre prosent i det løpet, fortalte Lars Johan til avisen Gjengangeren, som har fulgt sin lokale Horten-seiler gjennom hele mesterskapet.

Imponerende medaljesamling

Lars Johan Brodtkorb vant også mesterskapets 10. og siste seilas suverent.

– Det var mye mine forhold under mesterskapet selv om seilasene var krevende. Jeg liker at det er mye vindskift der du må være veldig konsentrert for å skifte retning i takt med vinden, fortalte han til Gjengangeren.

Seieren i år var Lars Johan Brodtkorbs tredje VM-tittel i Europajolle. Han har også fire VM-sølv og en bronse i klassens VM, og hele seks medaljer i lag-VM, hvorav fire nå er av gull. Legges det til at han også vant VM-bronse i Finnjolle for juniorer i 2015 og ble europamester i OK-jolle i 2017, er det ingen grunn til å si noe annet enn at Lars Johan er en av Norges aller mest meritterte og beste enmannsjolleseilere.

Søster med ambisjoner

Søsteren hans, Nora Johanne Brodtkorb (23) gjorde det også godt og endte på 8. plass i dameklassen. 

– Målet var topp ti, og med laggull i tillegg, er jeg kjempefornøyd med det jeg presterte. Jeg har 7.-plass som beste fra tidligere og har også blitt nummer åtte. I flere av løpene seiler jeg jevnt med de beste og ledet også etter første kryssen i et av løpene, fortalte hun etter mesterskapet.

Nora Johanne har ambisjoner om fortsatt å være med i mesterskap og utvikle seg videre som seiler.

Selv om Europajolle-klassen er blitt radert ut i Norge, er interessen for klassen i godt hold internasjonalt. I herreklassen deltok det 81 seilere og i dameklassen 48.

Vil starte seilforening på Hitra

I herreklassen deltok det foruten Lars Johan tre norske seilere. En av dem var Sergio Albaladejo Gomez (42), en seiler få nordmenn har hørt om tidligere. Han kommer fra Spania, har seilt hele livet og har bodd  på Hitra i to og et halvt år. Sergio endte til slutt på 20. plass og ble nest beste norske seiler.

På Hitra er det ingen seilforening, men det håper Sergio å gjøre noe med.

– Jeg har vært i kontakt med Hitra idrettslag for å høre om det er mulig å opprette en egen gruppe for seiling lokalt. Det tror jeg vi skal klare. Seiling er en kjempefin idrett for barn og unge. Min motivasjon er at de ikke skal sitte hjemme, men heller komme seg ut og gjøre mest mulig, sier han til lokalavisen Hitra-Frøya.

Balder Støen og Emil Forslund, begge fra Nesodden, utgjorde resten av det norske laget i Europajolle-VM og de endte til slutt på henholdsvis 51. og 63. plass.

– Helene har en ekstrem vinnerskalle og er veldig tøff, men hun har alltid god kontroll. Det sier makkeren, Marie Rønningen, om rormannen sin om bord i Norges OL-håp i 49er FX-klassen.

For Helene Næss startet seilkarrieren på en sommerskole på Hvasser. To år etter begynte hun å seile Optimist i Tønsberg Seilforening.

– Jeg var veldig ivrig helt fra begynnelsen av. Storebroren min seilte også, og jeg var med på seiling rundt om i landet. Jeg begynte å satse på seiling ganske tidlig. 

I 2005 ble hun norgesmester i Optimist. Deretter begynte hun å seile i tomannsjollen 29er sammen med Ane Gundersen, som hun ble kjent med på Norges Toppidrettsgymnas. Ane er søsteren til Christopher Gundersen som vant VM i Europajolle og er gift med OL-vinner Siren Sundby.

Helene og Ane seilte sammen i noen sesonger, men da Ane valgte å vie seg til studier, var Helene uten makker. Via treneren Lars Loennechen ble hun koblet til Marie Rønningen som seilte Laser, men helst ville hun seile noe annet. De to fant godt ut av det med hverandre, og det skulle vise seg å bli en svært god match.

Helene og Marie bestemte seg for å seile 49er FX og satse mot OL i 2016. I OL-uttagningen ble de slått av tvillingene Ragna og Maja Agerup, men de to Tønsberg-jentene hadde gjort seg såpass godt bemerket i det internasjonale miljøet, at de ble spurt av de brasilianske OL-deltagerne om de ville være treningspartnere med dem før OL. Det ble vellykket, brasilianerne ble olympiske mestere og for Helene og Marie ble det starten på et svært verdifullt treningssamarbeide.

De brasilianske seilerne hadde også et samarbeid med newzealenderne som vant sølv i OL, og Helene og Marie ble tatt med i dette samarbeidet etter OL. 

– Vi ble aldri formelt enige om at vi skulle ha et slikt samarbeid. Det bare ble sånn, sier Marie.

Dette samarbeidet, der de har trent sammen, testet hverandres båter og utstyr og utvekslet erfaringer, har holdt hele veien frem til i dag. Det har løftet alle de tre lagene, som nå utgjør verdens beste 49er FX-troika. Under OL i Japan vil de imidlertid være harde konkurrenter.

Helene og Marie har vunnet medaljer i de siste tre års europamesterskap i 49er FX. De ble europamestre i 2018, vant bronse i 2019 og sølv i 2020. I de siste tre årene har den norske duoen ligget jevnt i toppen internasjonalt og er sammen med Hermann Tomasgaard i Laser Norges fremste medaljehåp i seiling i OL.

49er FX-klassen starter sine seilaser 27. juli og ute på banen møter Helene og Marie 20 andre konkurrenter.

 Helene og Marie om bord
 TAKTIKEREN: Helene Næss (til rors) tar de fleste taktiske og strategiske valgene om bord, mens Marie Rønningen står for trimmingen og får båten til å seile optimalt. FOTO: Trond R. Teigen.
HELENE NÆSS

 

søndag, 18 juli 2021 20:11

Første seiler-OL uten norske medaljer

Det er langt og dyrt å reise til Australia, og Norge tok seg bare råd til å delta i kun to av de fem olympiske klassene i OL i Melbourne i 1956. Det resulterte i at det for første gang i historien ikke vanket noen medaljer på seilernasjonen Norge.

De norske fargene var kun representert i Drake og 5.5 mR. Lenge var det også snakk om å sende en seiler i Finnjolle-klassen til Australia, men slik ble det ikke. Skippere for de norske lagene var Thor Thorvaldsen – norsk favoritt i Drake etter bravadene i 1948 og 1952 – og Peder Lunde senior i 5.5 mR.

De to øvrige klassene var Star-båt og den sære, gaffelriggete tomannsjollen Sharpie som veide hele 230 kilo og som var konstruert i 1931.

Resultatet ble norsk 5. og 7. plass, og De olympiske lekene i Melbourne skrev seg med det inn i historien som Norges hittil svakeste seiler-OL.

  • 5,5 mR (10 deltagere): 5) Peder Lunde/Halfdan Ditlev-Simonsen jr./Odd Harsheim (Viking). 
  • Drake (16 deltagere): 7) Thor Thorvaldsen/Carl Otto Svae/Bjørn Oscar Gulbrandsen.

Ung, norsk overraskelse

Egentlig skulle ikke Peder Lunde jr. og Bjørn Bergvall ha deltatt i OL i Roma i 1960 i den nye OL-klassen Flying Dutchman. Men fordi OL-uttatte Teddy Mortensen og Benno Patt trakk seg og Lunde/Bergvall fikk en oppløftende 10. plass i EM på vårparten før OL, fikk de likevel billett til deltagelse i Napoli-bukten, der seilasene skulle foregå.

Peder Lunde jr. og Bjørn Bergvall var 18 og 21 år, og de begynte å seile FD sammen om vinteren 1960 – det samme året som OL ble arrangert. Selv om de seilte mellom isflakene i Norge om vinteren, var treningsgrunnlaget begrenset, med de unge, norske seilerne overrasket alle:

«Det ble et Flying Dutchman-par som overstrålte alle konkurrenter og erobret seilerverdenen med sin ungdom, dyktighet og sjarme», skrev Per Chr. Andersen etter OL  i «Olympiaboken» for året 1960.

Før siste seilas hadde nordmennene et knapt overtak på danskene Hans Fogh og Ole Petersen. Kampen om gullet stod mellom de to lagene. Ingen andre kunne blande seg inn. Allerede fra morgenen begynte det psykologiske spillet, og ute på banen la de norske seilerne seg konstant på topp av danskene, som av alt ikke måtte vinne. Gjorde de det, kunne ikke Peder og Bjørn bli dårligere enn nummer fire. Da ville gullet ha gått fløyten.

Med 10. plass til den norske duoen og 13. plass til danskene holdt det til et overraskende norsk gull –  som gjorde de norske seilerne til ditto store olympiske helter hjemme i Norge. Hele 31 nasjoner deltok i FD-klassen.

 Peder Lunde Bjørn Bergvall FD 1960
 GULL I FD: Sett med dagens øyne tok Peder Lunde jr. og Bjørn Bergvall OL-gull med svært begrenset treningsgrunnlag. Det ble likevel et av den norske seilerhistoriens høydepunkter.

Med seieren skrev Peder Lunde jr. seg inn i OL-historien som den første medaljevinneren av 3. generasjon. Bestefaren Eugen vant OL-gull i 1924, faren Peder tok sølv i 1952 og «Lille-Peder» altså gull i 1960.

Og det ble med denne medaljen for norsk seilsport i OL i 1960. Norge deltok i fire av de fem OL-klassene. «Som vanlig» stilte ikke Norge med seilere i Star-båt-klassen.

  • Flying Dutchman (31 deltagere): 1) Peder Lunde jr./Bjørn Bergvall (Sirene). 
  • Drake (27 deltagere): 4) Øivind Christensen/Arild E. Amundsen/Carl Otto Svae (Lett).
  • 5,5mR (19 deltagere): 7) Finn Chr. Ferner/Odd Harsheim/Knut Wilhelm Wang (Struten).
  • Finnjolle (35 deltagere): 12) Per Jordbakke
Marie Rønningen har sammen med makkeren Helene Næss et klart mål med sin OL-deltagelse: Medalje i 49erFX-klassen! Og etter å ha trent i fem år sammen med to av verdens beste lag i klassen, er grunnlaget for det i orden.

Det var foreldrene til Marie Rønningen som dro henne inn i seilsporten. De var selv seilere.

– De er veldig interesserte i seiling, så det ble helt naturlig at jeg begynte å seile.

Marie begynte å seile Optimist, men ble ganske fort for stor for den vesle jollen.

– Jeg forsøkte så godt jeg kunne, men fikk aldri noen gode resultater. Jeg syntes imidlertid det var gøy å seile.

Etter Optimist begynte hun å seile tomannsjollen 29er, men da makkeren hennes skulle ut i militæret, stoppet seilingen opp. I mangel av å finne en annen å seile sammen med, begynte hun i stedet å seile Laser. Det falt ikke helt i smak – Marie syntes det gikk for sakte. Treneren Lars Loennechen så at Marie mistrivdes i Laser, og da han fikk høre at Helene Næss stod uten makker, koblet han de to sammen. Og det skulle vise seg å bli svært vellykket.

Helene og Marie bestemte seg for å seile 49er FX og satse mot OL i 2016. I OL-uttagningen ble de slått av tvillingene Ragna og Maja Agerup, men de to Tønsberg-jentene hadde gjort seg såpass godt bemerket i det internasjonale miljøet, at de ble spurt av de brasilianske OL-deltagerne om de ville være treningspartnere med dem før OL. Det ble vellykket, brasilianerne ble olympiske mestere og for Helene og Marie ble det starten på et svært verdifullt treningssamarbeide.

De brasilianske seilerne hadde også et samarbeid med newzealenderne som vant sølv i OL, og Helene og Marie ble tatt med i dette samarbeidet etter OL. 

– Vi ble aldri formelt enige om at vi skulle ha et slikt samarbeid. Det bare ble sånn, sier Marie.

Dette samarbeidet, der de har trent sammen, testet hverandres båter og utstyr og utvekslet erfaringer, har holdt hele veien frem til i dag. Det har løftet alle de tre lagene, som nå utgjør verdens beste 49er FX-troika. Under OL i Japan vil de imidlertid være harde konkurrenter.

Helene og Marie har vunnet medaljer i de siste tre års europamesterskap i 49er FX. De ble europamestre i 2018, vant bronse i 2019 og sølv i 2020. I de siste tre årene har den norske duoen ligget jevnt i toppen internasjonalt og er sammen med Hermann Tomasgaard i Laser Norges fremste medaljehåp i seiling i OL.

49er FX-klassen starter sine seilaser 27. juli og ute på banen møter Marie og Helene 20 andre konkurrenter.

 Helene og Marie i OL drakt
KOMMUNIKASJON: I den teknisk krevende 49er FX-jollen er god kommunikasjon mellom Marie Rønningen (foran) og Helene Næss helt avgjørende for at alt skal gå kjapt og koordinert for seg. FOTO: Trond R. Teigen.
MARIE RØNNINGEN

 

søndag, 18 juli 2021 06:56

«Gullvaldsens» store år

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1948 og 1952: Med to OL-gull på rappen – i 1948 og 1952 – i den nye OL-klassen Drake, fikk Thor Thorvaldsen tilnavnet «Gullvaldsen» i norske medier.

Det første OL-et etter Den annen verdenskrig, som gikk i London, bød på tre nye OL-klasser. Den ene var velkjent for norske seilere; nemlig Drake, som var tegnet av Johan Anker i 1929, året etter at han selv vant OL-gull i 6 mR. De to andre klassene var svært ukjente, enmannsjollen Firefly, som erstattet Olympiajollen, og kjølbåten Swallow som ble seilt av to personer. 8 mR var strøket av det olympiske programmet.

Norge stilte mannskaper i alle klasser, bortsett fra i Star-klassen. De ukjente britiske klassene Swallow og Firefly fikk man en hvis erfaring med ved at det ble bygd en Swallow i Norge og innkjøpt fem Firefly–er «til opptrening av mannskaper», som det het seg.

Etter at de norske seilerne hadde gjort sitt på regattabanen i Torquay, var det tre navn som ble stående. Thor Thorvaldsen, Sigve Lie og Håkon Barfod. De vant gull i den nye Drake-klassen. Noen flere norske medaljer ble det ikke. For Thor Thorvaldsens del var dette hans andre OL-deltagelse etter at han debuterte i Olympiajolle-klassen i 1936 med en 10. plass.

Under De olympiske lekene i 1948 fikk seilerverdenen stifte bekjentskap med et nytt navn som skulle komme til å prege seilsporten i lang tid fremover: danske Poul Elvstrøm som vant Firefly-klassen.

  • 6 mR (11 deltagere): 4) Magnus Konow/Anders Evensen jr./Lars Musæus/Hakon Solem/Ragnar Hargreaves (Apache). 
  • Drake (12 deltagere): 1) Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan). 
  • Firefly (21 deltagere): 12) Morits Skaugen.
  • Swallow (14 deltagere): 8) Øyvind Christensen/Knut Bengtson

OL-gull nummer to

To nye klasser stod på OL-programmet under OL i Helsingfors i 1952. Som enmannsjolle var Firefly erstattet med Finnjolle. Den nye jollen, som var tegnet av Richard Sarby, vant en uttagningskonkurranse om å få OL-status mot et knippe andre enmannsjoller. Kjølbåten Swallow var også borte – i stedet hadde 5,5 mR kommet inn som OL-klasse ved siden av 6mR, som fortsatt holdt stand.

Norge stilte med seilere i alle klasser – bortsett fra Star. Denne klassen hadde åpenbart ikke appellert til norske seilere på den tiden.

Gull-trioen i Drake forsvarte OL-gullet sitt fra 1948 og ble de virkelig store heltene. I mediene fikk Thor Thorvaldsen kallenavnet «Gullvaldsen». Men også de øvrige norske seilerne gjorde det godt. Finn Christian Ferner og Peder Lunde senior kunne ta med seg hver sin sølvmedalje sammen med mannskapene sine i henholdsvis 6mR og 5,5 mR.

I Finnjolle, som ble vunnet av Poul Elvstrøm, ble Morits Skaugen nummer seks. Han vant en av enkeltseilasene. De norske seilerne gjorde seg godt bemerket under disse lekene, for ved siden av to skyttere, var de de eneste av utøverne som hadde med seg medaljer hjem.

Under OL i 1952 deltok Sovjetunionen for første gang og de stilte lag i samtlige av de fem OL-klassene i seiling.

  • 6 mR (11 deltagere): 2) Finn Chr. Ferner/Carl L. Mortensen/Johan Martin Ferner/Erik Heiberg/Birger Arneberg (Elisabeth X). 
  • 5,5mR (16 deltagere): 2) Peder Lunde/Børre Falkum-Larsen/Vibeke Lunde (Encore). 
  • Drake (17 deltagere): 1) Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan). 
  • Finnjolle (28 deltagere): 6) Morits Skaugen.
Side 35 av 75