Displaying items by tag: OL

De raskeste blant de olympiske klassene er samlet i Østerrike denne uken. Det er EM i tre klasser, Nacra, 49er og FX. Kampplassen er Attersee, den største innsjøen i alpelandet, beliggende knapt 500 meter over havet. Sjøen er ca 10 nautiske mil lang, men bare godt to mil bred. Forholdene er, som de fleste seilere kan forestille seg, skiftende. "Vi har hyppige vindskift på 30 grader og store trykkforskjeller, og i disse klassene gir det enorme fartforskjeller i feltet. Det handler om å nullstille ved hver bøye, og mentalt starte på nytt, for alt kan skje på veien til neste merke", sier trener Thomas Guttormsen.

Nacra i topp ti?

Fra en RIB på den kjølige innsjøen, omgitt av snøkledte fjell, forteller sportssjef Rigo de Nijs at de norske seilerne har litt forskjellige målsetninger: "Nacra-seilerne, Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen, har allerede skaffet Norge en nasjonsplass til OL, og skal gjerne ligge i topp ti – både her og i kommende internasjonale stevner."

FX med vinnersjanser

"FX-seilerne Helene Næss/Marie Rønningen er allerede i den internasjonale toppen i deres klasse", sier Nijs, "med gull og sølv i de foregående europamesterskapene, og de seilte godt også i Kiel. For dem er dette stevnet kanskje ikke det mest relevante i år, ettersom det jo seiles på en patchy innsjø, og dermed ikke har så mye med OL-banen å gjøre – men omvendt er det jo også et race, og det er alltid en disiplin i seg selv."

Pia Dahl Andersen/Nora Edland debuterer etter et år i FX-klassen, og er med for å bygge erfaring i et internasjonalt felt.

49ere i læringsmodus

For 49erne er det en litt annen situasjon. Norge har ennå ikke noen olympisk nasjonsplass i denne klassen. "Når det gjelder nasjonsplassen, så kan den først komme i påsken neste år, i Palma, Mallorca, og det skal mye til for at det skal lykkes", sier Guttormsen. "Men alt kan skje. Tomas Mathisen seiler her nede med Jeppe Nilsen, og så har vi et nytt 49er-team med, Mathias Berthet/Alexander Franks-Penty. Det er deres første internasjonale stevne i klassen, så de er her for å lære. Et godt resultat fra dem vil være en kjempebonus, men allerede i dag, under det første racet, har de vært godt med framme i feltet.

Kvalifikasjon i tre dager

EM på Attersee seiles med innledende kvalifikasjonsløp i tre dager, og deretter finaleseilaser fram til søndag, hvor det er premieutdeling. Kvalifikasjons-seilasene seiles i to felt i 49er og FX, og et samlet felt i Nacra.

Tracking og live-sending her: https://www.sapsailing.com/gwt/Home.html

Resultater: https://www.manage2sail.com/no/event/2020Euros#!/entries?classId = b8af32dd-d536-4bcc-8fd5-69c40cfaa8c0

I 10 dager har flere av verdens aller beste Laser Standard-seiler vært samlet til trening på Hvasser. At de fikk oppleve sommer-Norge på sitt beste har gitt dem mersmak. De kommer gjerne igjen.

Regjerende verdensmester, Philipp Buhl fra Tyskland, og Jesper Stålheim fra Sverige, som vant prøve-OL i 2019, kom til Hvasser i spissen for Hermann Tomasgaards internasjonale treningsgruppe. Den består av seilere fra Finland, Sverige, Tyskland, Irland og Norge.

VERDENSMESTER: Philipp Buhl fra Tyskland er regjerende verdensmester og trivdes med treningsforholdene på Hvasser. FOTO: Morten Jensen

– Ah, det var veldig fint å møtes igjen, det synes vi alle. Gruppen har ikke vært samlet siden Palma i mars, og alle har nok slitt litt med motivasjonen i denne tiden – spesielt de av seilerne som har Tokyo-OL som sitt siste OL. Så vi syntes det var fint å komme i gang igjen, sier Hermann Tomasgaard.

Han forteller at de ved siden av treningen på vannet også har lagt vekt på å ha det hyggelig med forskjellige andre aktiviteter – blant annet en tennisturnering.

Trening på medal race

– Treningsmessig fokuserte vi innledningsvis mye på fart, men de dagene da også de norske juniorene var med oss, hadde vi for det meste treningsregattaer. Blant annet trente vi en del på å seile medal race der kun 10 seilere møtes i veldig tette seilaser. Det er ganske annerledes enn å seile store felt, for det er veldig mye å passe på og en helt annen «setting», sier Tomasgaard.

– Og det er til medal race vi skal, så det må vi jo øve på, ler han.

De tilreisende seilerne som kom sammen med sine daglige trenere, fikk oppleve sommer-Norge på sitt beste. Lange, solfylte dager med fine seilforhold ute i havgapet ved Færder fyr ga best tenkelige forutsetninger for trening. 

– Jeg har inntrykk av at alle er veldig fornøyde og har lyst til å komme tilbake igjen, sier Hermann.

I NORGE: Det hører ikke til det dagligdagse at verdenseliten kommer til Norge for å trene. Hyggelig da at de ble møtt med gode forhold på Hvasser. FOTO: Morten Jensen

Mer trening i Nord-Europa

I fire dager fikk også det norske utfordrerlandslaget en unik anledning til å få bryne seg mot de beste Laser-seilerne i verden, kjenne på det internasjonale nivået og atmosfæren og suge til seg lærdom.

Å ha så mange Laser-seilere av verdensklasse samlet i Norge, er noe som ikke har skjedd før. Men det behøver ikke være siste gang, for det kan bli mer trening i Norge i tiden fremover. Med den smitte-usikkerheten som råder for tiden, tyder mye på at Hermanns treningsgruppe kommer til å trene i Nord-Europa i vinter, og da kan isfrie Vestlandet være et alternativ. Og om våren kan jo Hvasser atter være attraktivt.

På mange måter vil det være koronavirusets spredning som bestemmer hvor det vil være mulig å trene og seile i tiden fremover, og seilerne er forberedt på og innforstått med at planer vil måtte bli kastet om på kort varsel. EM i Laser skulle ha gått i Hellas i år, men er flyttet til Polen. Men om det vil kunne la seg gjennomføre, er usikkert. I skrivende stund er Polen et rødt land. 

– Vi håper vi får noen internasjonale regattaer i år, sier Hermann Tomasgaard. 

Ikke for pingler

Dagens økt da bildene ble tatt: Først 50 km på sykkel i høyt tempo – deretter fire timer på vannet. I den avsluttende treningsregattaen vant Hermann.

Han er med andre ord i god rute.

I RUTE: Med seier i den avsluttende treningsregattaen på leirens nest siste dag, tyder mye på at Hermann Tomasgaard er godt i rute. FOTO: Morten Jensen

Koronatiden har gitt Hermann Tomasgaard rom til å fordøye alt han har lært de siste årene. – Det har utvilsomt gjort ham til en enda bedre seiler, sier treneren Anton Garotte.

Livet til en internasjonal toppseiler er hektisk. Det går i ett med trening og regattaer, og det er sjelden eller aldri tid til å stoppe opp og stikke fingeren i vannet og dvele ved det man står i.

– Helt siden vi startet samarbeidet i 2015, har vi aldri hatt mer en et fire uker langt stopp i programmet vårt. Det jeg ser nå, etter at vi har hatt et tre måneder langt opphold på grunn av korona-viruset, er at dette oppholdet har gjort Herman svært godt og at han er blitt en bedre seiler, sier Hermanns spanske trener, Anton Garotte.

Garotte er på Norges-besøk og for øyeblikket er han trener for Hermann og hans finske treningspartner, Kaarle Tapper, samt en gruppe norske juniorseilere i Moss.

Er blitt en bedre seiler

Fremgangen til Hermann forklarer Anton Garotte slik:

– Helt siden vi startet i 2015 har vi holdt på mer eller mindre uten stopp. Det har vært en konitnuerlig rekke med regattaer og intense treningsperioder. Gjennom dette har Hermann mottatt et vell av informasjon, inntrykk og erfaringer som han ikke har hatt tid til å dvele ved og sortere. Under den tre måneder lange koronapausen han nå har hatt, har han fått tid til å gjøre dette, og da jeg så ham på vannet igjen etter disse månedene, så jeg straks at han er blitt en mye bedre seiler, fysisk, teknisk og mentalt.

– Jeg har ikke sett Hermann i regattaer ennå, men jeg er overbevist om at inntrykket mitt er riktig.

Et ønske Anton har hatt, er at Hermann skal kunne henge enda lengre ut og seile båten flatere enn han har gjort, men i en normal treningssituasjon hvor treningen ofte skjer sammen med andre, blir en slik trening forstyrret. I treningsregattaer blir det ikke tid til å terpe og trene på ørsmå detaljer, noe det derimot er blitt tid til nå når han har kunnet trene alene og sammen med broren Uffe i fred og ro med fullt fokus. Dette har gjort at Hermann bokstavelig talt har kommet styrket ut av korona-pausen.

Til Hermanns fordel

– Da nedstengningen var et faktum og OL ble utsatt, var førsteinntrykket at dette var en krise. Men etter at vi hadde fått summet oss litt, ble konklusjonen at dette jo er til vår fordel. Hermann er en av de yngste seilerne i Laser-klassens toppsjikt, og han har mest å tjene på at han får enda bedre tid til å forbedre seg, og det er dette vi har jobbet med nå.

Anton har selv oppholdt seg hjemme i Spania i koronatiden, men har hatt kontakt med  Hermann hele veien.

Ved å bli nummer 8 i Sail Melbourne, oppnådde Line Flem Høst også sin andre topp ti-plassering i en stor internasjonal regatta. Dermed har hun klart NSFs krav til å kunne bli innstilt til OL-deltagelse i Laser Radial.

Den norske OL-uttagningen går igjennom flere faser. Fase 1 består i hovedsak i å nasjonskvalifisere Norge for en plass i OL. Det har de norske seilerne nå klart i seks av de ti OL-klassene.

I fase 2 skal enkeltutøverne vise at de er gode nok til å kunne få delta i OL, og kravet i så måte er at de må kunne vise til to topp ti-plasseringer i store, internasjonale regattaer med bred internasjonal deltagelse. Tre norske seilere/lag hadde før regattaen Sail Melbourne klart dette:

• Helene Næss/Marie Rønningen, Tønsberg i 49er FX
• Hermann Tomasgaard, KNS i Laser Standard
• Anders Pedersen, Drøbaksund i Finnjolle

Igjennom nåløyet

Line Flem Høst fra KNS hadde ved årsskiftet et topp ti-resultat, noe hun klarte ved å bli nummer fire i verdenscup-regattaen i Genoa i 2019. I Sail Melbourne fikk hun sitt andre topp ti-resultat ved å bli nummer 8 i Laser Radial-klassen. Dermed har også hun nå klart NSFs OL-krav.

I Radial-klassen deltok både kvinner og menn, og blant kvinnene alene var hun 5. best og hadde flere av de beste på verdensrankingen bak seg. Anton Garotte, treneren til Hermann Tomasgaard, som også fulgte med på Lines seiling i Melbourne, var etter sigende imponert over seilingen hennes under tøffe og vanskelige forhold.

Garottes egen elev, Hermann Tomasgaard, kom på 7. plass i Laser Standard, og stadfestet med det sin solide forankring i toppen av Laser-klassen. Det var hans femte topp ti-plassering etter at OL-uttagningen startet.

Anders Pedersen kom på 3. plass i Finnjolle, men i hans klasse deltok kun åtte båter.

Caroline Rosmo fra Bundefjorden ble nummer 24 i sølvfeltet i Laser Radial, mens Henrik Wetlesen Borge fra KNS ble nummer 16 av 18 deltagere i RS:X. Han var den eneste av tre norske deltagere som fullførte hele serien.

Komplette resultater fra Melbourne

Norge har også kvalifisert seg for deltagelse i OL i Tokyo i Nacra 17 og RS:X for herrer, men ingen av de aktuelle kandidatene har ennå en topp ti-plassering inne. Første mulighet kommer under klassenes VM i Melbourne i februar.

Første offisielle OL-uttak skjer i februar

Det er Olympiatoppen som står for det endelige uttaket. Norges Seilforbund innstiller sine kandidater overfor Olympiatoppen, og det første offisielle OL-uttaket vil etter sigende skje i februar. Ingen seilere er med andre ord offsielt uttatt ennå, men de fire seilerne/lagene har klart de kravene NSF ved sportssjef Rigo de Nijs og Olympiatoppen har satt i fellesskap.

Norges Idrettsforbund lanserer nå sin nye «Team Norway»-nettside der alle toppidrettsutøvere i olympiske og paralympiske idretter er presentert. Seilerne er godt representert.

– Målet med den nye nettsiden – www.teamnor.no – er å skape økt entusiasme og interesse for bredden og utøverne i norsk toppidrett innen olympiske og paralympiske idretter, sier Geir Owe Fredheim i Norges Idrettsforbund.

Utøverne som er presentert på teamnor.no, får enten A-, B- eller U-stipend fra Olympiatoppen, og seilerne som er med på siden er Herman Tomasgaard, KNS (Laser Standard), Anders Pedersen, Drøbaksund (Finnjolle), Helene Næss, Tønsberg (49er FX), Marie Rønningen, Tønsberg (49er FX), Mathias Berthet, KNS (29er - nå 49er), Alexander Franks-Penty, KNS (29er - nå 49er), Pia Dahl Andersen, KNS (29er - nå 49er FX) og Nora Edland, KNS  (29er - nå 49er FX).

På den nye nettsiden til NIF fins også oversikt over kommende mesterskap i de olympiske idrettene, resultatservice og nyheter. Allerede nå er det en nyhetssak om Helene Næss og Marie Rønningens deltagelse i VM.

Tradisjonelt spisses de økonomiske midlene mot toppen i et olympisk år, men i 2020 vil Norges Seilforbund gjøre noe helt nytt i tillegg – og rette blikket mot 2024, og helt til 2028.

– Nivået innen internasjonal seiling har løftet seg enormt i løpet av de siste 20 årene. For 20 år siden kunne en relativt kort og intens OL-satsing resultere i en OL-medalje. Det er ikke mulig lenger. Å nå toppen internasjonalt krever mange år og uhorvelig mange treningstimer, sier sportssjef i Norges Seilforbund, Rigo de Nijs.

– Derfor, mener han, – må vi starte nå med å hjelpe utfordrerlandslaget og de unge seilerne som vi nå har, i å komme opp på et høyere nivå enn de er på i dag. Vi må hjelpe dem i å løfte seg opp fra et godt klubbnivå til å begynne klatringen på den internasjonale stigen.

GAPET ØKER: Nivået i internasjonal seiling blir stadig høyere og profesjonaliseringen øker, mens nivået på klubbplanet i en norsk seilforening stadig er på det jevne. Det betyr at gapet mellom det som foregår lokalt og nasjonalt og det internasjonale nivået  med årene bare blir større og større, og det er for å forsøke å tette dette gapet,  at NSF nå vil satse på utfordrerlandslaget samtidig med innspurten mot OL i 2020. Den røde kurven illustrerer hvordan nivået internasjonalt har utviklet seg siden OL i 1992, mens den grønne er nivået på norsk klubbseiling. Den stiplete blå illustrerer hvordan man vil forsøke å løfte utfordrerlandslagets nivå i årene fremover.

Mikael Lundh blir trener

Med dette som bakteppe presenterte Rigo de Nijs mandag 18. november et opplegg han kaller for «Utfordrerlandslaget 2.0». Opplegget inneholder den svenske treneren Mikael Lundh, som vil være coach for utfordrerlandslagets 49er/FX-seilere, og Peer Moberg, som vil fortsette å følge Laser-seilerne slik han har gjort det i år.

– Målet er at de som er med på dette, skal lære hva det innebærer å satse på en olympisk karriere, og lære om hvilke verdier og normer som må gjelde innen et lag. Målet er selvsagt også å lære dem å trene slik at de kan nå opp til sitt personlig beste. Prestasjonsmessig er OL i Paris i 2024 det første virkelig store målet, sier sportssjefen.

Norges Seilforbund har satt av 600 000 kroner til dette prosjektet i 2020. I tillegg må hver av seilerne som velger å delta, betale en egenandel på kr 20 000. I disse dager får de aktuelle seilerne tilbudet og i løpet av begynnelsen av desember må de ha tatt stilling til om de ønsker å være med eller ikke.

Junior-VM på Garda er hovedmålet i 2020

Mikael Lundh er en merittert svensk seiler og etter hvert coach. Han kommer fra Stockholm, men er nå bosatt i Australia. Han vil ved en del anledninger komme til Norge og følge seilernes trening, og han vil følge seilerne i Palma-regattaen i slutten av mars og under Kielerwoche, som er de to regattaene som er pekt ut som de to viktigste for disse seilerne før årets hovedmål; junior-VM på Gardasjøen i august.

– Mikael kan vise til enestående resultater når det gjelder å bygge foreninger, lag og individuelle seilere og få dem til å konkurrere opp til sitt potensiale. Han har over 20 års erfaring og en omfattende bakgrunn innen trening og coaching. Han har også selv gode internasjonale resultater som seiler og har deltatt i to Volvo Ocean Race, blant annet sammen med Knut Frostad om bord i «Djuice», forteller Rigo de Nijs.

Norge endte verdenscupen i Enoshima med å få tre seilere blant de ti beste. Det gledeligste var at det endelig løsnet skikkelig for Sebastian Wang-Hansen i RS:X.

Sebastian Wang-Hansen, som var norsk OL-deltager i 2012 i London, men som ikke klarte å kvalifisere seg til OL i 2016, har i hele denne perioden ligget i fremre halvpart av det internasjonale RS:X-feltet. Men han har lenge stanget mot topp 15-gruppen og endt opp med plasseringer blant de 15–20 beste.

Men i bølgene og vinden i Enoshima under verdenscupen der, fikk KNS-seileren endelig vist hva som bor i ham. Sebastian seilte bedre og bedre for hver seilas, og i medaljefinalen ble han nummer fire. Det brakte ham opp til 8. plass sammenlagt og et godt skritt i retning av OL-seiling i 2020, som er det store målet.

Sebastian har allerede sikret Norge en kvote-plass i 2020-OL i RS:X. Det som gjenstår for ham nå er å vise at han er en OL-tur verdig, og første milepæl på den veien er å oppnå to topp ti-plasseringer i EM/VM, verdenscup- eller europacup-arrangementer som har tilstrekkelig internasjonal deltagelse. Med to topp ti-resultater sier de norske uttagningsreglene at seileren da er en offisiell OL-kandidat. Med 8. plass fra Enoshima har Sebastian ett slikt resultat i boks.

Fire topp ti-plasseringer hver

Hermann Tomasgaard, KNS og Anders Pedersen, Drøbaksund var begge kvalifiserte til medaljefinalen i henholdsvis Laser Standard og Finnjolle i Enoshima, men begge finalene ble avblåst på grunn av for lite vind og mye varme. Dermed beholdt de plasseringene sine fra de innledende seilasene, noe som betød 8. plass for Anders og 10. plass for Hermann. Begge fikk med det sin fjerde topp ti-plassering i år, og er med det soleklare OL-kandidater. Både i Laser Standard og Finnjolle har Norge allerede kvalifisert seg for en OL-plass.

Sine topp ti-plasseringer oppnådde Anders under den store internasjonale regattaen på Mallorca før påske, der han ble nummer 10. I EM i Finnjolle ble han nummer ni, i prøve-OL nummer 6 og nå altså nummer 8 i verdenscupen i Enoshima.

Hermann innledet sesongen med å vinne verdenscupen i Miami i januar, men det var før den norske OL-uttagningens såkalte Fase 2 trådte i kraft, så den prestasjonen teller strengt tatt ikke i regnskapet. Sin første topp ti-plassering fikk han derfor i likhet med Anders på Mallorca der han ble nummer 6. Han fulgte opp med 4. plass under verdenscupen i Genova, 3. plass i prøve-OL og 10. plass nå i verdenscupen. Hermanns eneste glipp i årets sesong var EM i Laser Standard, der han endte på 21. plass. Utenom den har han vært i medaljefinalen i alle de store regattaene i år.

Stang ut for medaljekandidater

Et black flag og en revnet gennaker – og med derpåfølgende mye vind som gjorde at 49er FX-klassen under verdenscupen i Enoshima kun fikk fem innledende seilaser, ble skjebnesvangert for Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg. Det gjorde at de havnet på 14. plass og utenfor medaljefinalen. Før det har de vært stødigheten selv og har tre topp ti-plasseringer hittil i sesongen. 

Den første kom på Mallorca i kraft av en 4. plass, deretter ble det bronse i EM og sølv i prøve-OL, og med disse plasseringene er de to utvilsomt medaljekandidater i et kommende OL.

En til, så ....

Line Flem Høst, KNS har i likhet med Sebastian en topp ti-plassering og trenger en til i løpet av høsten og vinteren for å være helt der oppe i Olympiatoppens søkelys. Under verdenscupen i Genova seilte hun inn til en sterk 4. plass, mens det ble 15. plass i Enoshima.

I tillegg til disse har Caroline Rosmo fra Bundefjorden en topp ti-plassering i Laser Radial i Kielerwoche, mens Uffe Tomasgaard fra Drøbaksund var blant de ti beste i Laser Standard i samme regatta.

Må sikre nasjonsplass først

Nacra 17-seilerne har ennå et stykke vei å gå på veien mot OL, men de nærmer seg den magiske medaljefinalen. Den første bøygen de dog må over, er å nasjonskvalifisere Norge til en plass i Nacra 17-klassen i OL, og den sjansen får de under klassens VM i Auckland på New Zealand i begynnelsen av desember. Der skal det deles ut fem plasser til de fem beste nasjonene som ennå ikke har kvalifisert seg. En aller siste sjanse ligger i at Europa som region har ytterligere en plass som skal deles ut.

Under verdenscupen i Enoshima var det Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS som klarte seg best i den friske vinden av de to norske lagene i Nacra 17-klassen. Der sluttet de på 15. plass. Med den var de 11. beste nasjon. De var også med i prøve-OL der hvert land kun hadde et lag, og der endte de på 16. plass. Med tanke på at Nacra 17-klassen skal telle 20 nasjoner i OL, så lever fortsatt håpet om å kapre en kvoteplass.

Tiril Bue og Mathias Mollatt, KNS kom på 29. plass i Enoshima.

Hjem for å hvile litt

Etter et langt opphold i Japan er det norske landslaget nå på vei hjem til et velkomment lite avbrekk. Førstemann som skal i ilden deretter er Sebastian Wang-Hansen i VM i RS:X på Gardasjøen i slutten av september. Der får han følge av syv andre norske brettseilere. Det tegner til å bli et formidabelt mesterskap med foreløpig 171 påmeldte seilere. 

I begynnelsen av desember er det VM i 49er FX og Nacra 17 på New Zealand, og i midten av desember går Finnjolle-VM i Melbourne i Australia.

Deretter starter OL-sesongen 2020.

Lite vind satte en stopper for medaljefinalen i Laser Standard, og dermed ble det bronsemedalje til Hermann Tomasgaard fra KNS i prøve-OL.

Hermann Tomasgaard tok i dag Norges andre medalje under prøve-OL ved den japanske øya Enoshima sør for Tokyo. Der skal OL-seilasene foregå om ett år, og med sølv- og bronsemedalje og en poengplass i generalprøven ser sjansene lysere ut for norsk seiling enn på mange, mange år.

Etter 10 innledende seilaser lå Hermann Tomasgaard på 3. plass. I dag skulle medaljefinalen mellom de ti beste ha foregått, men på grunn av for lite vind, måtte finalen avlyses. Det betød at Hermann Tomasgaard beholdt bronseplassen han hadde etter innledningen.

Heller ikke i Finnjolle ble det noen medaljefinale i dag, noe som betød at Anders Pedersen fra Drøbaksund ble nummer seks i Finnjolle-klassen.

Sist Norge vant en medalje i seiling i OL var i 2004. Da vant Siren Sundby fra Soon OL-gull i Europajolle. Under siste OL i Rio de Janeiro ble beste norske seiler nummer 12.

27. august fortsetter det norske landslaget seilingen i verdenscupen på den samme banen. Seilerne som deltok i prøve-OL suppleres i verdenscupen av Caroline Rosmo fra Bundefjorden i Laser Radial og Tiril Bue og Mathias Mollatt, KNS i Nacra 17.

Hermann Tomasgaard seilte seg i dag opp til 3. plass i Laser Standard-klassen før morgendagens medaljefinale, som tegner til å bli litt av en thriller i prøve-OL.

Med en 6. og 8. plass i dagens to seilaser, seilte Hermann Tomasgaard fra KNS seg opp fra 4. til 3. plass før morgendagens medaljefinale i Laser Standard.

– Ettersom de som lå først hadde en litt dårlig dag i dag, er det blitt veldig jevnt i toppen. Nå er det kun syv poeng som skiller de fem første, forteller Hermann, som var godt fornøyd med sin egen seiling i dag.

Tøff medaljefinale der alt kan skje

Og det er litt av et beite Hermann skal konkurrere mot i morgen:

Jesper Stålheim fra Sverige leder med 60 poeng. Bak ham følger regjerende OL-mester Tom Burton fra Australia med 63 poeng. Hermann på tredjeplass har 65 poeng, og bak ham kommer nok en australier (australierne og noen andre nasjoner har fått lov til å stille med mer enn en deltager i prøve-OL), Matt Wearn, med 66 poeng og på femte Sam Meech fra New Zealand. Wearn og Meech er ranket som nummer 1 og 2 på verdensrankingen.

– Av disse er jo jeg den med minst erfaring, så jeg må bare forsøke å gjøre det beste ut av det.

Hermann har imidlertid slått dem alle før – og det kan selvfølgelig skje igjen.

Gjelder å ha selvtillit

Resultatene til Hermann har variert litt gjennom de ti innledende seilasene. Syv av dem har vært på ensifret resultat – de tre andre har vært «litt nede i dumpa».

– Seiling er litt sånn at du bygger deg opp selvtillit når det går bra, men så kan du også miste den fort. Jo mer selvtillit du har, desto mer går du for valgene dine og det du tror på, og da er det slik at du ofte er litt tidligere ute med beslutningene, mens når det går litt dårligere, blir du litt usikker, og da blir du for sen til å ta valgene. Og da har noen andre tatt dem før deg, sier Hermann som en forklaring på dette.

Varmen tar på

Varmen i Japan har vært et hett tema under OL. Thomas Guttormsen, trener for Helene Næss og Marie Rønningen, sier at at det har gått bra for dem.

– Vi har vært veldig obs og flinke med dette overfor alle de norske seilerne. Vi har innarbeidet rutine med parasoll i RIB-en mellom regattaene for å gi skygge når det har vært opptil 36–37 grader varmt. Vi har hatt med mye is ut på sjøen og seilerne har hyppig fått kald drikke. Vi har også målt kjernetemperaturen i kroppen til seilerne, og for jentenes del har ikke den vært skremmende høy. Men det å stå i trapes er en helt annen idrett enn å henge i ristropper, slik seilerne i Laser og Finnjolle gjør, sier Thomas Guttormsen.

Både Hermann Tomasgaard og Anders Pedersen forteller at de har slitt med varmen.

– Ja, det har vært varmt. Vi har slitt med varmen når det har vært fri pumping. Vi har hatt tre dager med marginale forhold med 10 knops vind og fri pumping, og det har vært ganske tøft. Varmen har tatt på mer enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, sier Anders.

– Ja, det er veldig varmt, men jeg synes at det fysisk fungerer veldig greit. Man blir imidlertid veldig sliten i hodet. Og det merker man spesielt i den siste seilasen på dagen. På lensen i siste seilas er man temmelig sliten i hodet, og da sliter man med å tenke ordentlig og objektivt, sier Hermann.

Anders Pedersen ligger nå på 6. plass etter et dårlig og et godt resultat i dag; en 19. og en 2. plass.

– 2. plassen er en «keeper», sier Anders.

Det var også det siste resultatet i dag, og det gir Anders en god følelse før medaljefinalen i morgen.

– Jeg har en teoretisk sjanse til å seile meg opp til en bronse, men da må jeg vinne medaljefinalen og Giles Scott fra England på bronseplassen må komme sist – så det skal nok holde hardt. Men det er bare å seile så fort som mulig og vinne racet, sier Anders Pedersen om morgendagen.

– Det gir selvtillit å få et så godt resultat på OL-banen, samtidig som vi vet at vi har enda mer å gå på, mener Helene Næss og Marie Rønningen etter sølvet i prøve-OL i 49er FX.

Helene og Marie feide konkurrentene av banen under medaljefinalen i 49er FX i prøve-OL i Enoshima, Japan og gikk over mållinjen med klar margin til konkurrentene.

– Vi var veldig spente da vi gikk i mål og snudde oss for å se etter hvordan det gikk med de andre. Alt kunne skje med hensyn til medaljefordelingen; rekkefølgen i mål ville være helt avgjørende.

Og det var særlig det ledende britiske paret Sasiska Tidey og Charlotte Dobson og det norske lagets brasilianske treningspartnere, Martine Grael og Kahena Kunze de var spente på. Og brasilianerne behøvde de ikke vente lenge på. Til tross for tjuvstart seilte de seg inn til 3. plass, mens britene først kom i mål som nummer seks. 

– Vi visste ikke hvordan det hadde endt før Thomas Guttormsen kom bort til oss og fortalte at det hadde blitt sølv. Han hadde holdt styr på  alle plasseringene!

Dermed kunne de slippe jubelen løs.

Medaljefinale er et eget «game»

– Vi er veldig fornøyde med å bli nummer to, at vi er med og kjemper om gullet og at det ikke er så langt opp dit.

Dette var den tredje medaljefinalen på rad i et mesterskap eller i en verdenscup at det norske laget faktisk vinner medaljefinalen. 

– Hva gjør dere da som dere ikke gjør ellers?

– Ja, si det. Det er vel det at vi seiler vårt eget løp. Denne gangen var vi i angrepsposisjon i og med at vi var nummer fire før vi gikk inn i medal race. Og så var det våre forhold i dag. Vi seilte fort. Så det var bare å skru på og seile bra.

De to mener det er et litt annet «game» å seile medaljefinale. Man må være med helt fra start av, for man har ikke mye tid på seg til å ta igjen det tapte. De sier også at det er lettere å holde oversikt over konkurrentene og hva som skjer ute på banen når det kun er ni konkurrenter. Og med kombinasjonen god start og veldig god båtfart var de uslåelige i dag.

Må være all rounder

– Vi er godt fornøyd med medaljefinalen, men ser vi tilbake på prøve-OL som helhet, føler vi absolutt at vi har mer å gå på. Og når vi under slike omstendigheter blir nummer to med få poeng opp til gullet, er det ganske digg. Å kunne tenke at: OK det er ett år igjen til OL, men vi har mye å gå på – det er jammen deilig. Dette blir spennende og vi kommer til å jobbe hardt det neste året for å holde formen oppe. Men det er godt å vite at vi liker OL-banen og at det er et sted vi kan prestere.

De forteller at prøve-OL har bydd på svært varierende forhold med lett vind, mye vind, store bølger, flatt vann og fralandsvind. Med andre ord det meste av hva man kan få på en regattabane.

– Det gjelder å være en allrounder og klare å prestere jevnt og trutt. Det gjelder også å være med hele tiden og ikke slippe seg ned. Vi har seilt en del i Japan på banen her og kjenner etter hvert forholdene ganske godt, og det profiterte vi nok på i noen av seilasene.

Litt som OL

Under prøve-OL har seilerne bodd der de skal bo i den olympiske landsbyen om ett år, og hele arrangementet har vært lagt tett opp til hvordan et OL er. Også arrangørene har hatt behov for å teste konseptet, noe som blant annet har betydd at apparatet rundt seilingen har vært strengere enn hva de er vant med i vanlige arrangementer.

– Man merker at det bare er et lag fra hver nasjon i hver klasse og at det er mye styr rundt det hele.

Nå skal Helene og Marie ta seg noen dager fri fra seilingen, før de starter trening og oppkjøringen til verdenscup-regattaen som også skal foregå på OL-banen, og som starter 27. august.