Displaying items by tag: Utfordrerlandslag

Norges Seilforbund har et landslag, et nyopprettet utfordrerlandslag og nå er seilforbundet også i ferd med å etablere et talentprogram.

Da det nye utfordrerlandslaget ble opprettet for en drøy måned siden, var det flere søkere enn det var plasser på laget.

– Det var gledelig å se at så mange seilere ønsker å utvikle seg og har internasjonale ambisjoner, og selv om flere av dem ikke kom inn på det nye utfordrerlandslaget, ønsker vi så absolutt å følge opp og gi disse seilerne et tilbud. Og det er nettopp hva dette nye talentprogrammet for seilere over 18 år som vi holder på å etablere, skal bidra til, sier sportssjef Eirik Verås Larsen.

Han forteller at det vil bli lagt opp til en månedlig treningssamling for denne gruppen, som nå hovedsakelig består av ILCA 7-seilere. Mye av treningen for dem vil bli lagt opp sammen med utfordrerlandslaget. Samlingene igjennom vinteren vil hovedsakelig bli lagt til Cadiz og Lanzarote, men mot våren og sommeren vil mye også foregå i Norge.

– Vi ønsker at mye av treningen og aktivitetene skal foregå lokalt, slik at seilerne i talentprogrammet ikke løsrives i for stor grad fra lokalmiljøet sitt, sier Verås Larsen.

Nordisk treningssamarbeid

Det jobbes også med å få til et nordisk treningssamarbeid for utfordrerlandslaget og den nye talentgruppen, slik at de skal kunne samarbeide og trene sammen med seilere fra disse landene. I dette ligger det også et samarbeid om å følge opp og coache de nordiske seilerne i utenlandske regattaer og mesterskap.

Mens landslaget og utfordrerlandslaget består av navngitte seilere som er forpliktet til å følge et program og et treningsregime, er opplegget rundt talentgruppen litt løsere i snippen.

– Når vi har samlinger for dem, vil også andre seilere som er på et noenlunde tilsvarende nivå, være velkomne til å delta. For samtidig som vi ønsker å gi talentgruppen trening og kunnskap, ønsker vi også å trekke med oss lokale seilere og miljøer som vil kunne ha glede av treningen.

Eirik Verås Larsen forklarer at det nye talentprogrammet har mange likhetstrekk med det man tidligere kalte «utfordrerlandslaget», mens det man nå kaller «utfordrerlandslaget» med en navngitt gruppe seilere som ligger oppunder nivået til landslagsseilerne, er den egentlige nyskapningen i det nye hierarkiet.

For dem som vil bli gode seilere

– Talentprogrammet er et tilbud til seilere som ønsker å bli gode, og som har de rette holdningene til hva som kreves av trening og øvelse for å bli det. Og det er et tilbud til seilere som er i en fase hvor de ikke er rede til å prioritere seiling så hardt som en plass på utfordrerlandslaget krever på grunn av for eksempel en pågående utdannelse. Selv om rammene ikke er like stramme i talentprogrammet som for utfordrerlandslaget, vil det imidlertid ikke være sånn at man bare kan «slenge seg med» når man har lyst. Man skal ha gode grunner for å avvike fra programmet vi legger opp til, sier Verås Larsen.

Sportssjefen håper at strukturen og samhandlingen mellom landslag, utfordrerlandslag, talentgruppe og foreningsmiljøene til sammen vil kunne danne en sammenhengende kjede av nivåer der kunnskap og inspirasjon flyter mellom leddene i kjeden – både nedover og oppover.

– Til nå har landslaget vært en litt ensom satellitt på toppen av seil-Norge, men ved å jobbe bevisst med denne nye strukturen, ønsker vi å skape en større sammenheng mellom toppseilingen i den ene enden og foreningsmiljøene i den andre. Dette håper vi igjen skal inspirere til økt rekruttering og et større og bredere seilmiljø i Norge, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Ikke kun for OL-klasser

Talentprogrammet og utfordrerlandslaget omfatter per i dag kun seilere i OL-klassene, men Eirik Verås Larsen påpeker at det ikke er noe mål i seg selv.

– Kommer det andre. ambisiøse seilere som vil markere seg på andre, internasjonale seilarenaer, vil lagene og programmene våre også kunne være åpne for dem.

– I den nye strategiplanen som seiltinget vedtok i mars, ligger det en føring om at vi skal jobbe for å utvikle alternative veier til internasjonal toppseiling. OL er nødvendigvis ikke det eneste endemålet, sier Bordal.

Og for å sitere strategi- og handlingsplanen til Norges Seilforbund:

«NSFs skal være åpne for internasjonale trender og bidra til eventuelle alternative veier til «OL-veien» for seilere som ønsker å profesjonalisere seg i andre klasser enn OL-klassene, og legge til rette for andre karriereveier for norske toppseilere.»

Interessen for å være en del av NSFs nye utfordrerlandslag har vært stor, og med hele 22 søkere vil det ikke kunne være plass til alle. Men de som ikke kommer med, vil ikke bli glemt.

– Det er jo helt fantastisk – vi har fått inn hele 22 søknader fra unge, ambisiøse seilere som vil prioritere seiling svært høyt og være en del av det nye utfordrerlandslaget vi nå skal etablere, sier Iens Ludvig Høst.

Sammen med Norges Seilforbunds nye sportssjef, Eirik Verås Larsen, har han gått igjennom søknadene og alle de 22 seilerne er nå behørig intervjuet.

Tanken med det nye utfordrerlandslaget er å bygge opp et solid nivå under landslaget, som består av de aller beste norske seilerne i OL-klassene. De som deltar på utfordrerlandslaget, vil måtte være heltidsseilere, og målet er at de på sikt igjennom sin utvikling som internasjonale seilere, skal kunne ta skrittet over på landslaget.

Ikke plass til alle

– Det er utrolig gledelig at interessen er så stor, men Norges Seilforbund har ikke kapasitet og ressurser til å ta med alle 22 på utfordrerlandslaget. Vi er nødt til å sette strek et sted, og det vil selvfølgelig resultere i at noen seilere kommer til å bli skuffet når vi presenterer uttaket, sier Iens Ludvig Høst.

– Men, legger NSFs nye sportssjef, Eirik Verås Larsen, til:

– De som ikke kommer med, vil få et rikelig tilbud om å seile og trene sammen med utfordrerlandslaget. De vil imidlertid ikke kunne få den samme muligheten til å trene sammen med landslaget som utfordrene vil få. Og de vil heller ikke få den samme førtsehåndstilgangen til faglige ressurser. Men vi vil gjerne ha med seilere på foreningsnivå så mye som det er praktisk mulig, for vi ser det som svært vesentlig å spre kunnskapen og kompetansen videre nedover i rekkene. Vi ønsker absolutt ikke at informasjonsflyten skal stoppe ved utfordrerlandslaget, men vi vil jobbe målbevisst for at den skal komme videre.

Jevnlig evaluering

Iens Ludvig Høst og Eirik Verås Larsen understreker at uttagningen som nå snart blir offentliggjort, ikke betyr at døren til utfordrerlandslaget vil være låst for evig og alltid for dem som ikke blir uttatt.

– Vi vil foreta halvårlige og årlige evalueringer der resultater og seilernes utvikling vil være viktige parametre. Det gjelder seilerne på landslagene og de som står utenfor. Det betyr at vi vil kunne slippe nye seilere inn – eller at vi må si farvel til noen som er på laget, sier Verås Larsen.

Den første, store evalueringen vil skje i august 2022.

Klassene som vil få seilere på utfordrerlandslaget, er OL-klassene ILCA 7 (Laser Standard) 49er, 49er FX og iQfoil for herrer og damer. For dameklassen ILCA 6 er det igangsatt et eget prosjekt for å finne jenter som er villige til å satse på seiling for fullt. Dette jenteprosjektet vil være et springbrett til utfordrerlandslaget.

– Det har vært veldig spennende å intervjue alle de 22 og å lære dem å kjenne. Det har vært spennende, men også imponerende, å høre deres syn på toppidrett, utvikling og læring. Disse seilerne utgjør fremtiden for norsk seilsport, sier Høst.

Alle de norske seilerne som deltok i OL, har signalisert at de satser videre mot OL-seilasene i Marseilles i 2024. Det betyr at alle gjennom utfordrerlandslaget, bortsett fra Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen som fortsatt er enslige norske seilere i Nacra 17, vil få flere seilere å trene sammen med. Planen er at utfordrerlandslaget skal trene et stort antall dager sammen med landslaget.

Norges Seilforbunds nye breddekonsulent, Emilie Kathrin Vabø, er på plass og har tavlen allerede full av oppgaver.

Mandag 16. august hadde Emilie Kathrin Vabø sin første arbeidsdag som breddekonsulent i Norges Seilforbund,  og allerede dagen etter var tavlen hun har bak kontorpulten, fulltegnet av oppgaver og oppdrag. I sin nye stilling skal Emilie jobbe med bredden i norsk seilsport, noe som innebærer mye arbeid mot barn og ungdom, klubbutvikling og utdanning av trenere, dommer og andre tillitsoppgaver i seil-Norge. Hun skal også selv praktisere som trener rundt om i landet. Dessuten vil hun også jobbe med det nye utfordrerlandslaget som er under etablering.

– Dette er en stilling vi har håpet på å ha fått besatt i over tre år nå, men nå har vi endelig fått et godt nok økonomisk fundament til å kunne realisere stillingen. Vi er derfor veldig glade for å ha fått Emilie på plass her hos oss, og at vi skal få glede av hennes kompetanse, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Og han vet spesielt godt hva Emilies stilling innebærer, for da han ble hentet inn som NSFs nye generalsekretær for snart fire år siden, var det nettopp stillingen som breddekonsulent han forlot.

– Ja, man kan jo si at hun har overtatt min gamle stilling, men innholdet er nok noe mer sammensatt enn da jeg hadde den, sier Per Christian.

– Ja, jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Jeg har jo heldigvis vært borte i en del av dette før, for jeg er allerede blitt kastet ut i en del oppgaver. En av dem var å være med å intervjue kandidater til det nye utfordrerlandslaget allerede på den første arbeidsdagen, og dette er et prosjekt jeg gleder meg til å følge opp, sier Emilie Kathrin Vabø, som kommer til NSF fra stillingen som hovedtrener i Ran Seilforening.

En av hennes hjertesaker sier hun er å få med flere jenter i seiling, og hun nevner jentecamper og et eget jentelag i Laser Radial som noen av prosjektene hun skal jobbe med.

– Jeg håper jo også å få praktisert en hel del som trener selv og få anledning til å være ute blant seilere. På den annen side liker jeg også veldig godt å forberede, legge opp og strukturere treninger og samlinger. Men jeg blir definitivt å se ute på sjøen også.

Og det er ikke nødvendigvis kun i trenerrollen hun blir å se, for Emilie har også planer om å utdanne seg til å bli internasjonal dommer. I tillegg er hun tatt opp som eneste seiltrener i Olympiatoppens prosjekt «Trenerløftet», som er et utviklingsprogram rettet mot unge, talentfulle og ambisiøse trenere for morgendagens utøvere.

– Der vil jeg få hjelp og støtte og oppfølging til å utvikle meg. Jeg vil få en coach som coacher meg i min egen coaching, og utviklingslandslaget vil være gruppen min som jeg skal følge i det prosjektet, sier hun.

Dessuten står mange oppgaver innen klubbutvikling og trenerutdanning og venter på henne.

– Ja, det er nok av oppgaver som venter og mer enn nok å ta tak i, sier Emilie, som i helgen var regattasjef under Optimist-NM, og som etter mesterskapet satte seg på motorsykkelen søndag kvaled og kjørte til Oslo for å rekke sin første arbeidsdagen på NSFs kontor på Ullevål mandag morgen.

Og som den ekte seileren hun er, er hjemmet hennes en båt. Den ligger fortøyd ved Aker brygge.

– Veldig praktisk og sentralt – det tar bare noen minutter med T-banen opp til Ullevål, sier hun.

Går du med ambisjoner om en toppidrettskarriere innen seiling, har du sjansen nå. Norges Seilforbund løfter utfordrerlandslaget med et langsiktig perspektiv. Alle med toppidrettsambisjoner, foreløpig i ILCA 7, ILCA 6, 49er FX, 49er og iQfoil, kan søke om opptak i laget. Andre klasser vil kunne bli aktuelle etter hvert.

Det internasjonale nivået i seiling har hatt en voldsom utvikling i løpet av det siste ti-året. Dette har resultert i at avstanden ned til det nasjonale junior-nivået i Norge har økt. Mang en seiler som har forsøkt seg i internasjonale mesterskap i noen av OL-klassene, har erfart at veien opp til toppen kan synes veldig lang. De beste seilerne i verden er rett og slett innmari gode til å seile.

Det norske landslaget har klart å følge med på denne utviklingen, og flere av seilerne på laget er nå faktisk medaljekandidater i OL. Løftet de har hatt, har imidlertid også resultert i at det nå er blitt stor avstand mellom de beste og de nest beste i Norge. Norges Seilforbund ser det derfor som helt nødvendig å tette igjen dette hullet ved å etablere «utfordrerlandslaget», som et springbrett til landslagsseiling.

En helhetlig plan

Å løfte utfordrerlandslaget er et ledd i en helhetlig plan som går ut på å knytte topp og bredde i Norge tettere sammen. Leddene fra seiling på foreningsnivå og opp til landslaget skal overlappe og linkes til hverandre. De skal ikke være separate grupper med tette skott. Veien mot toppen for en seiler skal heller ikke oppleves som ensom. Målet er tvert imot å utvikle en trenings- og læringskultur der det å løfte i fellesskap, dele kunnskap og erfaring og spille hverandre gode skal være bærende og helt sentrale elementer – fra man seiler i egen seilforening til man seiler med Norge på brystet i et OL eller VM.

Du har nok hørt navn som «toppseil», «juniorlandslag», «utfordrerlandslag» nevnt før. Det har opp igjennom årene vært gjort mange forsøk på å etablere et lag og en karrierevei innen seiling på nivået under landslaget. Intensjonene og planene har vært gode, men de har strandet. Årsakene har vært flere, men de viktigste har vært mangel på tydelig ledelse og evne til å holde fast i langsiktige perspektiver. Dette har igjen hatt sin bakgrunn i trang økonomi hvor NSF ikke har kunnet prioritere egen ledelse og faste trenere til nivået under landslaget.

– Denne problemstillingen har vi jobbet mye med i det siste året, og vi mener nå at vi har grunnlaget for å igangsette en langsiktig og helhetlig plan som vi kan holde fast ved i mange år fremover. Å etablere et utfordrerlandslag med et langsiktig perspektiv på nivået under landslaget, er en del av denne planen, sier Iens Ludvig Høst i NSF.

Sammen med en gruppe fra NSFs styre har han jobbet frem en helhetlig plan for hvordan toppidrettssatsingen i norsk seilsport nå skal henge sammen.

Utfordrerlandslaget skal i første omgang bestå av seilere i klassene ILCA 7 (Laser Standard), ILCA 6 (Laser Radial), 49er, 49erFX og iQfoil.

– Den samme strukturen vil bli tilbudt andre klasser når vi ser at det er grunnlag for det med hensyn til antall seilere, interesse, ambisjoner og resultater. Denne invitasjonen er derfor en start på noe vi håper skal vokse, sier generalsekretær Per Christian Bordal i NSF. 

Uttaket av laget vil basere seg på søknader og søknadsfristen er 1. august i år. Laget vil ventelig være tatt ut innen 20. august etter at søknadene er behandlet og søkerne intervjuet.

– Uttaket vil bare til en viss grad basere seg på oppnådde resultater. Seilernes ambisjoner, utviklingsmotivasjon, langsiktige planer og mulighet til å balansere studier eller jobb med seilingen vil bli tillagt vesentlig vekt, forteller Iens Ludvig.

FIRE KLASSER: I første omgang inviteres seilere i fem klasser til å utgjøre landslaget. Laser Standard (ILCA 7) er en av dem. FOTO: Morten Jensen

150 dager seiltrening i året

Det vil bli krevd at de som kommer på laget, kan trene på vannet etter felles oppsatte planer 150 dager i året. Den fysiske treningen forutsettes å gå kontinuerlig hele året. Det er også en forutsetning at seiling er den enkeltes hovedvirksomhet, og at den kan kombineres med studier eller jobb. NSFs sportssjef vil være ansvarlig for laget og de langsiktige planene. NSF er for tiden inne i sluttfasen når det gjelder å finne en sportssjef som skal tiltre etter OL.

Utfordrerlandslaget vil ha et nært samarbeid med landslaget, og det legges opp til felles trening 30–40 dager i året.

– På denne måten vil vi søke å overføre ferdigheter og utnytte landslagets erfaringer og kunnskaper – både når det gjelder trenere og seilere.

Iens Ludvig forteller også at det allerede er igangsatt samarbeid med svenske og danske forbund, trenere og seilere på tilsvarende nivå. Han regner med at utfordrerlandslaget vil tilbringe ytterligere 30–40 dager med trening sammen disse seilerne.

SAMARBEID OG OVERLAPPING: En av de bærende ideene om hvordan norsk seilsport skal utvikle seg, er et utstrakt samarbeid mellom nivåene og lære av hverandre. Utfordrerlandslaget skal ha et utstrakt samarbeid med landslaget, og foreningsmiljøene rundt om i landet skal samarbeide med utfordrerlandslaget. FOTO: Morten Jensen.

Nasjonale og internasjonale regattaer

Et viktig element i det nye utfordrerlandslagets «hverdag» vil selvfølgelig være deltagelse i regattaer, men Iens Ludvig uttrykker at man vil være seg mer bevisst enn tidligere når det gjelder hva slags regattaer seilerne deltar i.

– Ja, det er selvfølgelig viktig å bygge konkurranse-erfaring gjennom å delta i mange regattaer – særlig internasjonale – og å bruke dem som læringsarena. Men det er også viktig å regulere regattadeltagelsen til utøvernes nivå. Det kan selvfølgelig være spennende å seile verdenscup og internasjonale mesterskap med de aller beste, men det kan være like viktig å lære seg å kjempe i den fremste delen av feltet med seilere på ens eget nivå fremfor å måtte kjempe i bakre halvdel i et mesterskap.

Det legges opp til at utfordrerlandslaget skal seile rundt 30 dager i regattaer i utlandet. Like viktig vil det imidlertid være å delta i regattaer i Norge, for utfordrerlandslaget skal ikke bare suge kunnskap og erfaring fra toppen og ned til seg. Utfordrerlandslaget skal også være en motivator og kunnskapsbase for seilere i seilforeningene rundt om i landet.

– Seilerne på laget skal delta i NM og norgescuper, og så langt det er mulig skal NC-er prioriteres foran internasjonale samlinger og regattaer, sier Iens Ludvig.

Disse regattaene vil kreve 12–14 dager av utfordrerlandslagets «dagsbudsjett». Å delta på seilforbundets vår- og høstsamlinger samt treninger i seilforeninger rundt om i landet er «budsjettert» til 30–40 dager til.

Alle samlingene i Norge vil være åpne for seilere som ikke er medlemmer av utfordrerlandslaget. På den måten vil den kunnskapen og erfaringen utfordrerlandslaget opparbeider seg, kunne videreføres til alle de andre som synes det er gøy å forsøke å utvikle seg som seilere.

Et langsiktig perspektiv

Å utvikle seg som seiler er en langsiktig prosess. All erfaring tilsier det. Å bli god til å seile på et internasjonalt nivå er ingen quick fix. Derfor vil arbeidet med årlige og periodiske treningsplaner for hver enkelt på utfordrerlandslaget ha et perspektiv på fra tre til fem år. Det vil dessuten bli lagt vekt på hvordan de enkelte når sine prosess- og ferdighetsmål fremfor kortsiktige resultatforventninger, forklarer Iens Ludvig Høst.

Nærmere krav til søknad og mer utfyllende informasjon om utfordrerlandslaget: Orientering om søknad til utfordrerlandslaget

«Det er ikke gitt at søsken er de beste til å seile sammen. Norske seilere er bortskjemte og seiler for lenge i Optimist. Man reiser for mye».  Det mener coachen Mikael Lundh. 

Nylig tilbrakte norske 49er- og 49erFX-seilere en uke på Hankø der de gjennomførte mye trening og seiling sammen med den svensk/australske coachen Mikael Lundh. Han er engasjert av Norges Seilforbund for å følge opp utfordrerlandslaget i disse klassene – det vil si alle 49er-seilerne bak Helene Næss og Marie Rønningen.

Da sportssjef Rigo de Nijs presenterte Mikael Lundh for et snaut år siden, sa han dette:

– Mikael kan vise til enestående resultater når det gjelder å bygge foreninger, lag og individuelle seilere og få dem til å konkurrere opp til sitt potensiale. Han har over 20 års erfaring og en omfattende bakgrunn innen trening og coaching. Han har også selv gode internasjonale resultater som seiler og har deltatt i to Volvo Ocean Race, blant annet sammen med Knut Frostad om bord i «Djuice».

Flere brannfakler

Nå har Mikael fulgt de norske seilerne i perioder igjennom et snaut år, og i dette video-intervjuet forteller han om opplegg og erfaringer. Han mener blant annet at:

– Der et ikke gitt at søsken er de beste til å seile sammen – spesielt når nivået begynner å bli høyt.

På Hankø byttet seilerne om på å seile sammen i ulike kombinasjoner.

– Det styrker evnen til læring og det styrker lagarbeidet, sier Lund.

Han mener dessuten at mange seiler for lenge i Optimist, og at de derved får for få år i ungdomsklassene.

– Norske seilere er kanskje litt bortskjemte og ikke vant med den treningsmengden som må til for å hevde seg.

Han mener også at det er for mye reising i seilsporten.

– Seil mer hjemme, oppfordrer han.

– Norske seilere har de beste forutsetninger og gode fasiliteter i foreningene sine til å bli gode seilere. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Det siste sier han med henvisning til koronatiden, som han mener Norge har kommet seg godt og styrket igjennom. Hjemlandet hans, Australia, har vært mer eller mindre nedstengt. 

Mens Norges beste seilere seiler VM på den andre siden av jordkloden, gjennomførte de nest beste en tøff, spennende og annerledes treningsøkt på toppidrettsenteret.

Der var 15 seilere og 15 padlere samlet til felles trening. 

– Det ble en vellykket samling der vi kunne lære treningsteknikker av hverandre. Vi hadde et veldig variert program hvor mye var nytt og annerledes – noe jeg tror alle syntes var morsomt. Mange fikk prøvd seg i øvelser de ikke hadde vært borte i og som bød på ulike utfordringer, sier Peer Moberg, som er ansvarlig for det norske utfordrerlandslagets enmannsjolleseilere.

Seilerne på samlingen bestod av Laser- og 49er-seilere, og de måtte igjennom treningstimer som dette:

• Ernæring og generelt om kosthold ved Ina Garthe
• Motorikk og teknikk – coretrening ved Lene Puntervold
• Målsetting og analyse av seg selv – bevisstgjøring og ansvar for egen utvikling ved Mathias Hamar
• Langrenn, løpeøkter og testing med blant annet Anette Melsom Myhre
• Dans ved Madeleine Hellerød
• Treningslære, formtopping og forberedelser ved Eirik Verås Larsen
• Styrketrening og helkroppsøvelser ved Eirik Hole
• Stuping

– Det er morsomt å trene sammen med padlerne og vi har mye å lære av dem. Blant annet lærte vi mye om løfteteknikk og om å øke muskelmasse og gå opp i vekt, noe som er aktuelt for flere av seilerne,  sier Peer Moberg.

RIING: Anette Melsom Myhre snakket om påkjenningene når man rir og hva man kan gjøre for å forebygge skader. (FOTO: Peer Moberg)

Seilerne som deltok var:

• Alexander Klippenberg
• Jeppe Nilsen
• Mathias Berthet
• Alexander Franks-Penty
• Tomas Mathisen
• Mads Mathisen
• Jostein Aker
• Jacob Undrum
• Pia Dahl Andersen
• Nora Edland
• Maren Edland
• Uffe Tomasgaard
• Olai Hagland
• Anders Lindmark
• Didrik Rødland Jelstad
• August Hanevik
• Henrik Kaastad Ørjavik
• Henrik Grønlund
• Guro Gjesdal
• Hanna Katle Fjon
• Caroline Rosmo

De neste to ukene – vinterferieukene – reiser bortimot 60 norske seilere til Barcelona for å trene og seile regatta, så landslagsseilerne som nå er i Australia, skal vite at det kommer en hel liten armada av seilere som vil utfordre dem etter hvert.

Tradisjonelt spisses de økonomiske midlene mot toppen i et olympisk år, men i 2020 vil Norges Seilforbund gjøre noe helt nytt i tillegg – og rette blikket mot 2024, og helt til 2028.

– Nivået innen internasjonal seiling har løftet seg enormt i løpet av de siste 20 årene. For 20 år siden kunne en relativt kort og intens OL-satsing resultere i en OL-medalje. Det er ikke mulig lenger. Å nå toppen internasjonalt krever mange år og uhorvelig mange treningstimer, sier sportssjef i Norges Seilforbund, Rigo de Nijs.

– Derfor, mener han, – må vi starte nå med å hjelpe utfordrerlandslaget og de unge seilerne som vi nå har, i å komme opp på et høyere nivå enn de er på i dag. Vi må hjelpe dem i å løfte seg opp fra et godt klubbnivå til å begynne klatringen på den internasjonale stigen.

GAPET ØKER: Nivået i internasjonal seiling blir stadig høyere og profesjonaliseringen øker, mens nivået på klubbplanet i en norsk seilforening stadig er på det jevne. Det betyr at gapet mellom det som foregår lokalt og nasjonalt og det internasjonale nivået  med årene bare blir større og større, og det er for å forsøke å tette dette gapet,  at NSF nå vil satse på utfordrerlandslaget samtidig med innspurten mot OL i 2020. Den røde kurven illustrerer hvordan nivået internasjonalt har utviklet seg siden OL i 1992, mens den grønne er nivået på norsk klubbseiling. Den stiplete blå illustrerer hvordan man vil forsøke å løfte utfordrerlandslagets nivå i årene fremover.

Mikael Lundh blir trener

Med dette som bakteppe presenterte Rigo de Nijs mandag 18. november et opplegg han kaller for «Utfordrerlandslaget 2.0». Opplegget inneholder den svenske treneren Mikael Lundh, som vil være coach for utfordrerlandslagets 49er/FX-seilere, og Peer Moberg, som vil fortsette å følge Laser-seilerne slik han har gjort det i år.

– Målet er at de som er med på dette, skal lære hva det innebærer å satse på en olympisk karriere, og lære om hvilke verdier og normer som må gjelde innen et lag. Målet er selvsagt også å lære dem å trene slik at de kan nå opp til sitt personlig beste. Prestasjonsmessig er OL i Paris i 2024 det første virkelig store målet, sier sportssjefen.

Norges Seilforbund har satt av 600 000 kroner til dette prosjektet i 2020. I tillegg må hver av seilerne som velger å delta, betale en egenandel på kr 20 000. I disse dager får de aktuelle seilerne tilbudet og i løpet av begynnelsen av desember må de ha tatt stilling til om de ønsker å være med eller ikke.

Junior-VM på Garda er hovedmålet i 2020

Mikael Lundh er en merittert svensk seiler og etter hvert coach. Han kommer fra Stockholm, men er nå bosatt i Australia. Han vil ved en del anledninger komme til Norge og følge seilernes trening, og han vil følge seilerne i Palma-regattaen i slutten av mars og under Kielerwoche, som er de to regattaene som er pekt ut som de to viktigste for disse seilerne før årets hovedmål; junior-VM på Gardasjøen i august.

– Mikael kan vise til enestående resultater når det gjelder å bygge foreninger, lag og individuelle seilere og få dem til å konkurrere opp til sitt potensiale. Han har over 20 års erfaring og en omfattende bakgrunn innen trening og coaching. Han har også selv gode internasjonale resultater som seiler og har deltatt i to Volvo Ocean Race, blant annet sammen med Knut Frostad om bord i «Djuice», forteller Rigo de Nijs.