«Brødrene Lofterød» – de er et begrep i norsk seilsport. Storebror Odd Roar og lillebror Bjørn vokste opp i vannkanten på Bygdøy – med utsikt over mot Lille Herbern der Oslo Seilforening holder til. Seiling ble følgelig også guttenes fremste idrett.
De entret regattabanen for alvor i BB 11 og toppet senere sin felles karriere med to OL-deltakelser. Først i Flying Dutchman i Acapulco i Mexico i 1968. Der var de et seilhavari unna en mulig OL-medalje. Resultatet ble en 5. plass.
Før OL i Kiel i 1972 byttet de klasse til Star, og i OL-året seilte de inn til bronsemedalje i EM i Kungsbacka i Sverige. I selve OL lyktes de ikke helt og endte på 15. plass.
Bjørn utdannet seg til lege, bosatte seg i Son og fikk fire gutter sammen med sin kone Kjersti. Et hektsisk yrkesliv til tross; Interessen for seiling slapp han imidlertid aldri tak i. Bjørn utmerket seg som seiler i egen båt, men han engasjerte seg også med stor iver i norsk seilsport.
– Bjørn var en helt sentral person for NSF når det gjaldt toppidrett. I NSFs suksessfulle år på starten av 2000-tallet, som blant annet resulterte i OL-gullet til Siren Sundby i 2004., var han både visepresident og toppidrettsansvarlig, sier tidligere generalsekretær i NSF, Morten Johnsen.
Morten var generalsekretær fra 2001 til 2007. Han gir følgende karakteristikk av personen Bjørn Lofterød:
– Bjørn var en myndig og stødig leder med stor kompetanse og masse erfaring. Han var ikke redd for en diskusjon, for å utfordre utøverne eller ta upopulære beslutninger, så lenge han mente det var riktig vei for å oppnå medaljer. Utøverne kunne derfor trygt stole på at beslutningene ble gjennomført, og dette ga en trygghet i landslaget som skapte suksess.
Da kong Harald etter endt karriere i Farr 40-klassen sjenket «Fram XV» til Norges Seilforbund for at båten skulle brukes til å lære unge seilere å seile storbåt – I NSFs «Norsteam»-prosjekt – engasjerte Bjørn seg som trener om bord for de unge seilerne.
Han engasjerte seg også i det lokale seilmiljøet i Soon Seilforening, og for innsatsen ble han utnevnt til æresmedlem i foreningen sin.
Bjørn gjorde det også svært godt i nasjonale regattaer i sine egne båter, «Storesøster», «Broder’n» og «Elvis». Han deltok i et uttall Færderseilaser, og han var blant annet med i de aller første utgavene av shorthanded-regattaene i Norge; i TwoStar i 2004 sammen med sønnen Anders og alene i OneStar i 2006. Premiesamlingen hans vokste med regattaene han var med i.
Når Bjørn ikke seilte alene eller sammen med sin makkere i doublehanded, seilte han med gode venner og ikke minst sammen med barna sine og deres venner. Dette var seilturer og regattaer som betød mye for ham.
– Bjørn har betydd enormt mye for norsk seilsport. Som utøver og OL–deltager, som styremedlem og visepresident i Norges Seilforbund, som sportssjef og som trener i mange sammenhenger og på mange nivåer. Personlig minnes jeg best årene med Norsteam-laget hvor Bjørn og jeg hadde ansvaret de første årene, sier generalsekretær Per Christian Bordal.
– Med sin varme medmenneskelighet og vennlige autoritet lagde Bjørn en arena hvor han ikke bare utviklet utøvere, men hele mennesker. Norsk seiling har mistet en hedersmann. Varme tanker går til familien fra Norges Seilforbund., avslutter han.
.svg){kind=small}