Da OL-medaljør fra 2021, Hermann Tomasgaard, valgte å legge opp etter OL i Frankrike i fjor, var gapet ned til de nest beste norske ILCA 7-seilerne stort. Men Christoffer Sørlie og Theodor Middelthons innsats i Hyères viser at gapet nå er på god vei til å tettes. De er begge på vei opp i den ypperste eliten.
Theodor endte på 20. plass av 111 seilere i Hyères, mens Christoffer nådde helt til medaljefinalen – hans første noensinne. Der briljerte han og kom på 2. plass – noe som bidro til at han ble nummer ni totalt. Det var hans definitive internasjonale gjennombrudd. Det å kunne ha en medaljefinale i en Grand Slam-regatta i ILCA 7 på CV-en, er det ikke mange som kan vise til.
Christoffer kom fra regattaen på Mallorca med en 51. plass i bagasjen, men følelsen han selv brakte med seg til Hyères, var en helt annen enn hva man skulle tro at plasseringen skulle tilsi.
– Jeg hadde en veldig god følelse etter regattaen i Palma. Jeg hadde gode starter der, men i Palma kan du ha en god start, men havne på feil side av banen. Og da er løpet kjørt. Så det skjedde noen ganger. Vindskiftene i Palmabukten skjer langsomt, mens de er raskere og hyppigere i Hyères.
– Det å kunne spille på slike skift er en måte å seile på som jeg liker veldig godt, og dette var noe treneren min, Steven Le Fevre, og jeg snakket mye om før vi dro til Hyères.
Christoffer dro derfor til Hyères med minnet om de gode startene han hadde hatt på Mallorca, og han gledet seg til å seile i de krappe og hyppige vindskiftene i Hyères. Tilsammen endte dette i en overordnet strategi seiler og trener hadde om at Christoffer skulle seile aggressivt – i den forstand at Christoffer skulle angripe og seile offensivt i hver eneste seilas.
Den finske meteorologen Martin Gahmberg varslet dessuten om tidvis frisk Mistral-vind fra fjellene, en fralandsvind som nettopp gir ustabil, skiftende vind.
– Så jeg dro til Hyères full av selvtillit.
Strategien ble gjennomført. Det var hengeføre og vind opp mot 28 knop på det meste når Mistral-vinden kom ned fra fjellene og pisket sjøen hvittoppet ute på banen. Skiftene kom hyppige, og Christoffer traff godt på dem.
– Martin ga oss vanvittig gode værmeldinger som jeg hadde i bakhodet. Analysene våre om hvordan vinden ville opptre og slenge i forhold til landområdet den blåste over, stemte godt, og allerede før vi kom ut på banen, kunne jeg på en måte forutsi hvordan skiftene ville oppføre seg. Og at det stemte, var utrolig tilfredstillende.
– Dessuten hadde jeg ekstremt god fart på kryss, og det var jo heller ingen ulempe.
Ved siden av å treffe på skiftene, gjaldt det å vinne den kanten av banen man valgte å seile på.
– Dette er en bane som ligger slik til at man bør unngå å seile i midten av banen..
De gode startene han hadde hatt på Mallorca, gjentok Christoffer i Hyères, og med treff på vindskiftene og god fart på kryss, var han med helt i têten under hele serien.
– Den gode farten gjorde at jeg kom meg lettere ut av tette situasjoner enn jeg ellers ville ha gjort med mer moderat fart, og det igjen gjorde sitt til at jeg hadde frihet til å spille med vindskiftene, sier Christoffer.
Vinn-vinn med andre ord.
Den ekstremt gode farten – ordet ekstremt er Christoffers egen betegnelse – tilskriver han en stor mengde teknikk-trening i vinter.
– Det å seile i mye vind krever etter min mening mye feeling. Mange har som motto at når det blåser mye, er det bare å henge, henge og henge som gjelder. Og ja, det er viktig, men jeg tror også det er helt vesentlig å føle hvordan båten går i vannet og leve med den, og ikke være så aggressiv mot båten som så mange er. Jeg tror det gjelder å finne en balanse mellom å putte kraft i båten og å seile den følsomt og smart – ikke bare seile den med adrenalin og power.
Christoffer kvalifiserte seg til medaljefinalen som 10. og sistemann, og poengmessig var en 8. plass det beste han kunne oppnå.
– Så målet jeg gikk inn i medal race med, var å gjøre det så godt som mulig – aller helst å vinne det. Jeg har seilt mange norgescuper med 10–15 båter på startlinjen, så dette minnet hentet jeg frem. Så det å ha kun ni konkurrenter, var noe jeg følte meg veldig hjemme med.
Til tross for at dette var Christoffers første internasjonale finale, gikk han til verket med senkede skuldre og en offensiv holdning. Og det skulle vise seg å slå til, for i mål i medaljefinalen endte han på 2. plass. Dermed rykket Christoffer opp en plass sammenlagt – og fikk sitt internasjonale gjennombrudd.
Nå er han og Theodor på vei til Qingdao i Kina der VM starter 11. mai.
Tredjemann på det norske ILCA 7-landslaget, Jens Ørjavik, blir hjemme for å trene. Hans mål er årets U21-mesterskap i klassen.
.svg){kind=small}