Nye muligheter for banedømming i år

Arrangørene kan få det enklere når det nå har kommet nye muligheter og anbefalinger til appendiks UF om direktedømming
Tarjei Mo Batalden
30.5.2025
Arrangørene har fått nye muligheter i år til å håndtere dømming på vannet.
Foto: Morten Jensen

Direktedømming har blitt en stor og viktig del av utviklingen i seilsporten de siste årene.

I februar 2025 kom World Sailing med en endring til appendiks UF som vi i seilnorge har brukt for å direktedømme mye av vår seiling. Endringene innebærer et maksimalt antall båter i hvert fleet på 25, og en anbefalt dommer-seiler-ratio på 1:3, med maks på 1:5. Det betyr at man helst skal ha åtte dommere på 25 båter, og minst fem dommere.

Dette kan gjøre det vanskelig og kostbart både i folk og utstyr å arrangere regattaer med større felt med direktedømming. Dersom arrangører ønsker å benytte seg av direktedømming og appendiks UF, men gå over disse grensene, må man søke til World Sailing på forhånd.

Nytt alternativ

Underkomiteen i WS for dommere har derfor laget et tillegg som kan legges til seilingsbestemmelsene og vanlig appendiks A, som vil gjøre dømmingen mer lik direktedømt, men seilerne har fortsatt mulighet til å protestere på «gamlemåten».

Tillegget åpner for at en dommer som observerer en hendelse kan signalisere deres mening om situasjonen i forhold til reglene ved å vise et rødt eller grønt flagg ved en situasjon. Seilerne fortsetter å benytte seg av standardregler om protest- og høringsprosedyrer, men hvis hendelsen observeres av en dommer vil de få en mening om hva den uavhengige dommeren så og mener, signalisert med ett rødt eller grønt flagg.

Da får seilerne mulighet til å ta straff – eller påprotestere hverandre. Målet her er nettopp at seilere skal oppfordres til å ta straff selv og at dommerne kan gi sin mening direkte på vannet for å løse situasjoner og regelbrudd i selve seilasen.

Det er viktig å merke seg at dommerens avgjørelse er veiledende i disse tilfellene, og seileren er ikke ilagt en straff.

Når man seiler med rådgivende dømming på vannet vil dommere kunne dømme og indikere brudd på regel 31 (merkeberøring) og regel 42 (fremdrift) med fløyte og flagg. Dersom seilerne ignorerer dette signalet fra dommeren eller tar en feil straff, vil dommeren kunne protestere innen protestfristen. Det er da rimelig sannsynlig hva utfallet vil bli.

Målet med denne gjennomføringen er å gi arrangører som ikke har mulighet og ressurser til å gjennomføre «full direktedømming» et alternativ uten at det skal gå utover rettferdigheten.

Dette tillegget kan brukes av alle, uten godkjenning fra WS eller NSF. Man tar det i bruk ved å ta det inn i seilingsbestemmelsene for regattaen.

Fire muligheter

Esben Keim og Henrik Wigers Larsen forklarer at arrangører nå har fire ulike alternativer for gjennomføring av dømming på vannet:

1. Dømming etter Appendiks P (banedømming). Dette er som før med gule flagg.

2. Dømming etter Appendiks UF (direktedømming). Dette er som før, men innstramming i reglene gjør at det ikke lenger er tillat å bruke Appendiks UF dersom man ikke har en minimum ratio på 1:5 i forhold til antall dommerbåter og antall seilbåter.

3. Dømming etter "Observation Umpiering" er i praksis likt med Appendiks UF, men gjelder når det er flere båter enn en ratio på 1:5. Altså forhold hvor dommerne ikke har kapasitet til å få med seg alle hendelser på banen. Her vil dommerne praktisere som under Appendiks UF, men eventuelle fløyte med påfølgende flaggsignal er veiledende. Dvs. at seilerne kan velge å ikke ta straff, med risikoen det medfører i en eventuell høring i etterkant. Det samme gjelder for brudd på regel 31 (merkeberøring) og regel 42 (fremdrift). Dommerne kan indikere straff uten protest fra andre båter på disse to reglene. Tas det ikke straff kan dommerne legge inn protest innen protestfristen.

4. Dømming etter "Observation Umpiering" kombinert med Appendiks P. Her vil eventuelle brudd på regel 42 (fremdrift) bli varslet med gule flagg som beskrevet i Appendiks P og regel 42. Andre regelbrudd vil følge det som står beskrevet i pkt. 3.