– Med H.M. Kongens bortgang har Norge mistet en høyt elsket konge, og seil-Norge har mistet en av sine aller fremste ambassadører. Gjennom et langt liv var Kong Harald en ekte seiler. Han hadde en lidenskap for sporten som inspirerte generasjoner. For oss i seilmiljøet var han ikke bare vår konge, han var en av våre egne, uttrykker president i Norges Seilforbund, Guro Steine, ved kongens bortgang.
Kong Harald vil for alltid være tett forbundet med seiling og seilsport. Ikke bare i kraft av sine mange store prestasjoner ute på regattabanen, men også for den store lidenskapen han la for dagen for sporten vår. Gjennom denne lidenskapen og sitt store engasjement har han hatt stor betydning for Norges Seilforbund – så vel organisatorisk som for forbundets sportslige utvikling.
Ikke minst har kong Harald i kraft av sin person hatt stor betydning for mange enkeltseilere i Norge.
Da Norges Seilforbund ble stiftet i 1970 og seilforeningene rundt om i alle landets fjorder og havner ble samlet under ett felles forbund i idretts-Norge, spilte kong Harald en helt sentral rolle. Han var fremsynt og så betydningen av at seilsporten ble en del av det store idrettsfellesskapet i landet.
Seilsporten hadde helt siden den ble introdusert på slutten av 1800-tallet, vært underlagt landsforeningen KNS. Der hersket det mye tradisjon og kunnskap om seiling, men KNS hadde tyngde i Oslo-området og foreningen stod utenfor det organiserte idretts-Norge.
Kong Harald var blant flere som så dette, og på samme måte som han gjennom et helt liv har bidratt til å modernisere monarkiet, bidro han i stor grad til å bane vei for å modernisere plattformen til norsk seilsport.
Selv påtok han seg rollen som Norges Seilforbunds første president, eller formann som det het i 1970. Noen gallionsfigur i denne rollen ville han ikke være,
På den tiden var kong Harald midt i sin egen seilkarriere. Han hadde lagt bak seg to olympiske deltakelser i 5.5 mR, og sammen med mannskapet sitt, Rolf Lund og Eirik Johannessen, var han i full gang med trening og forberedelser til sin tredje OL-deltakelse i Soling i Kiel i 1972. Der stilte han endog til start som en av de store favorittene til å ta medalje.
Man kan undres over hvordan han fikk tid til alt, for parallelt med at han var aktiv toppseiler og formann i NSF, var han også dypt involvert i det praktiske arbeidet med å bygge opp trenerutdanningen og trenerapparatet i det unge forbundet.
Sammen med meteorolog Lars Haaland og entusiasten Jan «Mattis» Mathiesen, reiste den nyvalgte formannen rundt om i landet for å spre kunnskap og utdanne nye trenere. Han hadde også vært svært delaktig i å lage undervisningsmaterialet som ble benyttet i denne utdanningen. Hele 110 nye trenere rundt om i landet ble utdannet i 1971!
Märtha Louise uttalte en gang at «dersom pappa ikke hadde vært konge, så hadde jeg nok vært lærer». Det vil nok mange seilere kunne nikke anerkjennende til. Det vil seilerne som deltok i «Seilerringen» på 1970-tallet gjøre, men Ikke minst alle ungdommene som fikk ta del i prosjektet «NORsteam» etter årtusenskiftet.
Det gikk ut på å lære opp unge seilere i storbåtseiling, og prosjektet oppstod da kongen ga bort sin IMS 50, «Fram V», til NSF. Intensjonen var å gi unge seilere en ny utfordring og en ny vei i sin seilkarriere. Og for å lære dem til å mestre den store 50-foteren, stilte kongen selv som instruktør om bord i mangfoldige treningsøkter.
– Jeg tror pappa elsket de helgene, sier Märtha Louise i boken «Kong Harald V – seileren som ble en av gutta» av Jon Amtrup.
Kong Haralds rolle som organisator, lærer og inspirator i gjennom hele NSFs til nå 56 år lange historie, er uvurderlig. Hans fremsynte arbeid har vært avgjørende for den gode posisjonen norsk seilsport har i i dag. Det har blant annet vanket medaljer i de to siste olympiske mesterskapene, og en rekke internasjonale medaljer blir nå høstet inn av norske seilere hvert eneste år.
Et av fortrinnene norske seilere har når de stiller på internasjonale regattabaner, er at de kan lene seg på det genuine samarbeidet og den utstrakte kunnskapsutvekslingen som skjer i det norske idrettsfellesskapet ved hjelp av Olympiatoppen.
Hadde ikke kong Harald bidratt til å stifte Norges Seilforbund i 1970, hadde neppe det skjedd.
Samtidig med sin store innsats for det norske seilerfellesskapet, har kong Harald hatt en lang seilkarriere. Den har resultert i en rekke nasjonale og internasjonale triumfer:
I tillegg har kong Harald vunnet 10 norske mesterskap i tre forskjellige klasser og fire kongepokaler.
Kong Haralds største triumf på regattabanen kom i 1987 da han og mannskapet hans vant One Ton Cup i Kiel med den nye entonneren «Fram X». De fulgte opp med bronse i samme båt i San Fransisco året etter.
Den største nedturen kom i OL i 1972. Etter å ha vunnet Kieler Woche i Soling-klassen i suveren stil like før OL, var Harald, Eirik og Rolf storfavoritter til å vinne gull på den samme banen. Men det ville seg ikke i OL. Laget fikk lite til å stemme, og de endte på en skuffende 10. plass.
Skuffelsen satt hardt i, gleden over å seile var borte og tanken på en videre internasjonal karriere var fjern for kong Harald etter OL. Laget slang seg imidlertid med i nasjonale Soling-regattaer, og noen gjesteopptredener i 5.5 mR-klassen i lånte båter. Der fløt de på gammel rutine, noe som resulterte i to VM-sølv.
Kong Harald har senere fortalt at det var først i 1982, da han ble utfordret til delta i Halvtonn-VM i forbindelse med KNS’ 100-årsjubileum året etter, at han gjenvant gleden med å seile og konkurrere på internasjonalt topplan.
VM-deltakelsen resulterte i en 4. plass i «Fram VIII». Denne gangen resulterte imidlertid skuffelsen over ikke å ta en medalje i en utpreget revansjelyst. Det førte kongen over i den større entonn-klassen og til gullmedaljen og tittelen som verdensmester – som endelig kom i 1987.
Karrieren i internasjonale havkappseilaser endte med Club Swan 50-en «Fram XVII», som han seilte med helt til han hadde passert 80 år.
Mot slutten av karrieren ble det også mange regattaer og triumfer i kong Olavs gamle 8 mR, «Sira». Kong Haralds aller siste seiltur fant sted i «Sira» denne våren.
I hele sin seilkarriere har kong Harald vært opptatt av at seilerne han har samlet rundt seg og hatt med seg, skulle være norske. Mens konkurrentene hans kjøpte seg til proffe mannskaper og ressurspersoner om bord, ville Harald ha med seg norske seilere. Ære og medaljer ville han vinne sammen med dem.
Etter hvert som Fram-båtene ble større, ble det mange som fikk gleden av å seile i samme båt som landets konge. Da kong Harald på en måte ville runde av seilkarrieren sin for snart fire år siden, samlet han alle seilerne som hadde vært med ham i ulike mesterskapsregattaer gjennom tidene til en markering på slottet. På invitasjonslisten var det over 120 seilere og deres koner eller samboere.
Det ble en avslutning helt i kongens ånd.
Seilsporten har vært kong Haralds fristed. I det miljøet var han en seiler som alle de andre. Der kunne han koble av, være fri for titler og det offisielle Norge. Der kunne han – ja, rett og slett bare være en seiler. Og det elsket han. Det merket alle som var rundt ham under et regatta-arrangement; mannskapet, konkurrenter og alle frivillige funksjonærer.
Alle i seil-Norge verdsatte kong Harald utrolig høyt.
– Kong Haralds betydning for norsk seilsport kan vanskelig overvurderes. Gjennom sitt engasjement bidro han til å løfte sporten, skape stolthet og fellesskap, og gi seiling en plass i den norske folkesjelen.
– Vi vil huske ham med stor takknemlighet og respekt. Våre tanker går til H.M. Dronningen, den kongelige familien og alle som i dag sørger over tapet av en bemerkelsesverdig konge og et enestående medmenneske, sier Guro Steine.
.svg){kind=small}