Dette kan man lese ut av NSFs store oversikt over NM-medaljører gjennom tidene – det vil si siden forbundet ble stiftet i 1970.
Kun én eneste gang siden det første NM-året i 1970 har det ikke latt seg gjøre å gjennomføre et NM i Snipe, og det var det koronapandemien som var årsak til. I 2020 fikk ikke klassen lov til å ha noe NM. To personer ville kunne sitte for tett på hverandre – selv med munnbind. Smittefaren ble vurdert til å være for stor.
I alle år ellers har verken vindstille eller storm kunnet stoppe klassen fra å gjennomføre sitt NM.
Snipe-klassen har hatt mange profiler opp igjennom årene. Aller flest NM-titler har Jostein Grødem fra Åsgårdstrand tatt. Han har vunnet 12. Rett bak med 11 følger Finn Hanssen fra Bærum med 11 og deretter Josteins bror, Asbjørn, med 10.
Den som imidlertid i særklasse har vunnet flest NM-medaljer, er Birger «Bigga» Jansen (Bærum). «Mr. Snipe» som han ble kalt, noterte seg for hele 32 medaljer. Den første vant han i 1971 – den siste i 2016. Han var aktiv helt til det siste og døde av kreftsykdom i november 2016.
Finn Hanssen har 18 medaljer, Janett Krefting (Bærum) 16, mens Jostein Grødem og Ulrik Sandvig (Bærum) har 15 hver.
Optimist-klassen fikk gjennomføre sitt NM i 2020. Reglene under pandemien forbød ikke barn å konkurrere, og med kun én seiler i hver båt var det problemfritt å arrangere NM i Optimist i pandemi-året. Den største faren for smittespredning var under det sosiale på land.
Heller ikke vindstille eller storm har kunnet stoppe Optimist-seilerne for øvrig. Den eneste årsaken til at Optimist-klassen ikke står med full pott – 56 NM – er at klassen ble etablert som NM-klasse først i 1971 – og dermed ikke hadde noe NM i 1970.
Før Optimist-klassen gjorde sitt inntog, var det A-jolle-klassen som hadde NM og var klassen for de aller yngste seilerne. Men klassen var på hell da originalen og den mer robuste Optimist-jollen kom for fullt, og A-jolle-klassen hadde sitt siste NM i 1979.
Nærmest i en rangering av antall avholdte NM, kommer Knarr-klassen med 53 gjennomførte NM. Klassen var med helt fra 1970.
Knarr-klassen måtte avlyse sitt NM i 1995 på grunn av for lite vind til å få gjennomført de minimum fire seilasene som kreves for at et NM skal få godkjent-stempel.
Koronapandemien satte en stopper også for Knarr-klassen i 2020, og klassen kom ikke helt ut av pandemi-lammelsen sånn med en gang. Det medførte at det heller ikke ble arrangert noe NM i 2021.
De to store profilene i Knarr-klassen er Johan G. Hvide fra Bergen og Nils Petter Haugfos fra Drammensfjorden. De har begge vunnet 14 NM-gull. Begge har ofte seilt med medlemmer av familien sin, så medaljesamlingen i de to familiene er formidable.
Bak dem følger regjerende norgesmester i klassen, Geir Bjarne Myre (Bergen). Han har fem gullmedaljer i skapet.
På neste plass kommer ILCA 7 – eller Laser som klassen het da det første NM-et ble avholdt i 1974. ILCA 7 deler plassen med Andunge-klassen. Begge klassene står med 50 gjennomførte NM.
ILCA 7 fikk i likhet med Optimist gjennomført NM under koronapandemien i 2020, men året etter var det for lite vind i Bundefjorden. Kun to seilaser ble gjennomført – og NM-medaljene måtte bli liggende i skuffen.
I 2015 ble det ikke avholdt noe NM i det hele tatt.
Laser-klassen hadde sin storhetstid på 1970- og 1980-tallet. Deltaker-rekorden skriver seg fra NM i Arendal i 1978. Da stilte hele 113 Laser-seilere til start, og den som kan skryte av å ha vunnet tidenes største Laser-NM, er Erik G. Braathen fra KNS.
Etter at klassen ble olympisk i 1996 har deltakelsen sunket betraktelig, og årsaken til at det ikke ble noe mesterskap i 2015, var manglende interesse. Året etter – i 2016 – startet kun fem seilere i NM – og så sent som i 2024 deltok kun syv. I 2025 var imidlertid deltakerantallet pene 21.
Andunge-seilerne har avholdt NM helt siden NSF ble stiftet i 1970, og 52 båter er deltaker-rekorden. Den ble satt i 1981. Da deltok 52 båter i Røyken.
I 1985 ble klassens NM avlyst, sannsynligvis på grunn av for lite vind. For lite vind var det også 20 år etter – i 2005. Da lot det seg heller ikke gjøre å gjennomføre mesterskapet.
I 1994, da mesterskapet gikk på Nesodden, ble det stoppet. Det blåste mye og en av båtene fikk en så kraftig krengning at cockpiten fylte seg med vann – og båten sank. På den tiden hadde Soling-klassen introdusert ristropper som man tredde på føttene slik at man hadde dem permanent på – en idé flere i Andunge-klassen også hadde adoptert. Ristroppene var festet i bunnen av båten, og da Andungen sank, klarte ikke et av mannskapene å løse ut ristroppen og ble dermed med båten ned og druknet.
I 2013 mønstret klassen for få båter – kun 11 – til at mesterskapet kunne godkjennes, og i 2020 stoppet Covid 19 NM-et. Nette står dermed Andunge-klassen med 50 gjennomførte NM.
Helt siden Andunge-klassen så dagens lys i 1945, har seilere fra Asker dominert klassen. Den største medaljesankeren gjennom tidene er Klaus Kristiansen. Hele 22 NM-medaljer har han kapret. 12 av dem er av edleste valør. Nærmest ham med 16 medaljer er faktisk undertegnede, mens Klaus’ nevø, Stein Kristiansen, har 12 medaljer.
Klaus har også flest NM-titler – hele 12. Terje Sorteberg og undertegnede har syv, mens Torgeir Ambjørseiet Pedersen, Stein og Ulf Kristiansen har seks.
I alt har hele 150 forskjellige seilere vunnet en NM-medalje i Andunge-klassen siden 1970.
Det første offisielle norgesmesterskapet i brettseiling ble avholdt i Bundefjorden i 1977. I konkurranse med 59 andre seilere vant Cato Hjelm fra Asker. Bak ham fulgte Bjørn Oppedal fra Tønsberg med sølv og Kurt A. Dahle fra Bærum på bronseplass. Mesterskapet foregikk på det originale Ten Cate-brettet.
Det siste Ten Cate-NM-et ble avholdt i 1982. Så overtok brettypene Windglider og Mistral. Deretter har det kommet og gått en rekke brett-typer og varianter det er blitt avholdt NM i.
Bortsett fra i Covid-året 2020 er det blitt avholdt et NM i en eller annen brett-klasse hvert år siden 1977. Det betyr at brettseiling kan notere seg for 47 NM-år. Mistral-klassen hadde den lengste perioden – fra 1982 til 1997.
.svg){kind=small}