Morten Jensen

Morten Jensen

fredag, 13 november 2020 06:10

NSF ble årets medlem i Hold Norge Rent

Hold Norge Rent har kåret Norges Seilforbund til årets medlem for forbundets evne til å synliggjøre marin forsøpling og mobilisere til opprydding.

Norges Seilforbunds innsats for havet og marin forsøpling blir lagt merke til. Ikke bare innen egne rekker, men også aktører i samfunnet for øvrig er blitt oppmerksom på engasjementet som er blitt vist og jobbene som er blitt gjort. Torsdag 12. november resulterte dette i at Norges Seilforbund ble utnevnt til årets medlem 2020 av Hold Norge Rent, som er en ideell forening som arbeider mot forsøpling.

– Forbundet sentralt og medlemmene har et stort engasjement for havet og mot forsøpling. Det synes både på sosiale medier, i deres daglige arbeid og deres arrangementer. I sommer bidro Norges Seilforening aktivt i Hold Norge Rents kampanje #likefinsomfør, på høsten opprettet de sin egen kampanje HOLD HAVET RENT og de viste en enorm mobilisering i forbindelse med Strandryddeuka, skriver Hold Norge Rent i en pressemelding i forbindelse med utnevnelsen.

Imponert over innsatsen

I meldingen heter det videre at Hold Norge Rent har vært spesielt imponert over NSFs innsats med å synliggjøre marin forsøpling som problem, å mobilisere til opprydding generelt og for sin deltagelse i Strandryddeuka både i og utenfor egen organisasjon. 

– Deres innsats til årets TV-aksjon som resulterte i en samlet gave på omtrent 500 000 kroner er også svært imponerende, står det i meldingen.

Lovordene i pressemeldingen er mange:

– Hold Norge Rent har vært vitne til et forbund som viser stor entusiasme og formidler et budskap som sprer denne entusiasmen særlig blant barn og unge. Vi er veldig glade for at idretten bidrar til å ta vare på naturen og holde Norge ryddig, og potensialet for å ta med seg det frivillige engasjementet for idrett, aktivitet og utendørsopplevelser inn i et samarbeid mot forsøpling er meget stort.

– Vi har så vidt begynt

Thomas Nilsson, som har vært NSFs pådriver nummer én i denne saken,  mottok utnevnelsen på vegne av Norges Seilforbund. Han ble svært overrasket over utnevnelsen.

– Dette dreier seg om team work. Stort sett alt innen seiling handler jo tross alt om å jobbe sammen. Selv om jeg er den som flagger dette her, er dette resultatet av innsatsen til 25 000 medlemmer. Det at de også har lyst til å holde på med dette, er det som engasjerer. Vi har bare så vidt begynt, sa Thomas.

Norges Seilforbund har vært medlem av Hold Norge Rent siden 2015.

onsdag, 11 november 2020 15:00

Da Peer Moberg tok bronse i OL

Etter OL i Atlanta i USA i 1996 reiste de norske seilerne hjem til Norge med en bronsemdalje i bagasjen. Den lå i kofferten til Peer Moberg.

Norges Seilforbunds store jubileumsbokm «Seiling i Norge» beretter om denne OL-medaljen som Peer Moberg seilte inn til i Laser-klassen.

«Da det ble besluttet at Laser skulle være OL-klasse fra 1996, satset flere unge norske seilere med erfaring i E-jolle i denne klassen. Peer Moberg, Eivind Melleby og flere dro til Sverige og kjøpte båter, og de dro derfra direkte til juleregatta i Palamos i Spania, der det var god internasjonal deltagelse. Resultatene var oppløftende for begge, og det var starten på et voksende miljø i Norge.I tillegg til Moberg og Melleby kom også Terje Kiær med, og disse tre lå et hestehode foran de andre, fikk støtte fra Olympiatoppen og Jan Steven Johannessen som trener. Etter hvert hadde Norge et av verdens beste lag, og Moberg og Melleby var en stund rangert som verdens to beste.

Jubileumsbok frontOL-plassen i 1996 sto mellom dem. Peer Moberg fikk bronse, men var på høyde med gull- og sølvvinnerne Robert Scheidt og Ben Ainslie, som siden har dominert i internasjonal seiling. Etter OL la både Melleby og Kiær opp fra Laseren, og Moberg ble stående alene mot OL i Sydney, der han endte på 10. plass. I Athen i 2004 ble det 19. plass, og i Finnjolle i Beijing i 2008 ble det også 19. plass før han la olympisk satsing på hylla.»

«Seiling i Norge» beretter om norsk seilsports historie i anledning av at Norges Seilforbund fyler 50 år i 2020. Den er verdt å ha i hylla – et flott oppslagsverk og en fin minnebok. Med andre ord en ypperlig julepresang! Du kan kjøpe den her!

Selv om resultatene i OL var skuffende etter den lovende debuten i 1996, hadde Moberg mange gode plasseringer i mesterskapene mellom OL. Etter at han la opp som aktiv, har Peer Moberg vært en betydelig trenerressurs, og han er i dag en inspirator for unge seilere som vil satse.

onsdag, 11 november 2020 14:18

Vintersamling nr. 2 er avlyst

Norges Seilforbund og medarrangørene i Stavanger har sett seg nødt til å avlyse den andre vintersamlingen som skulle ha startet 26. november. Årsak: Covid 19.

Vi trodde jo vi i sommer var på rett vei og ut av koronavirusets favntak, men akk – nei. 

– Med tanke på de siste ukenes smitteutvikling og dermed innskjerpinger av lokale og nasjonale retningslinjer, er det kanskje ingen stor overraskelse at vintersamlingen vi hadde planlagt arrangert 26.–29. november i Stavanger er blitt avlyst, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Beslutningen ble tatt for en snau uke siden.

– Det å kun ha høyst nødvendig reisevirksomhet, sosial «lock down» og det å minimere mobilitet, slik myndighetene foreskriver, er noe som ikke er forenlig med å samle 50–60 seilere fra hele landet på ett sted. Norges Idrettsforbund har også konkludert med at summen av nasjonale og lokal råd gjør at nasjonale breddesamlinger ikke kan gjennomføres i ukene som kommer.

Bordal synes selvfølgelig det er leit å måtte gå til et slikt skritt; å avlyse samlingen, og han har forståelse for at mange seilere nå er skuffet.

– Men vi får i stedet rette blikket mot februar-samlingen og glede oss til den isteden, sier han.

StavangerDe som har innbetalt påmeldingsavgiften vil få den refundert om kort tid.

onsdag, 11 november 2020 13:48

– Vi må tette aldersgapet

– Vi har et sterkt behov for å tette aldersgapet mellom yngre seilere og dommerne. Derfor vil vi veldig gjerne ha med unge voksne på det kommende dommerkurset!

Mannen som sier dette, er Iens Ludvig Høst, ansvarlig for utdanningen i Norges Seilforbund. Om 14 dager starter et nytt dommerkurs, og listen over deltagere er foreløpig tynn. Han har et sterkt ønske om at deltagerlisten skal være atskillig lengre enn den er per i dag.

– Å ha dommere er en viktig forutsetning for å kunne arrangere gode og rettferdige regattaer i Norge – på alle plan, og norsk seilsport har et stort behov for å ha flere aktive dommere, sier Høst.

Spesielt er han på jakt etter barneforeldre eller unge voksne som kan tre inn i diommerstanden.

– Det er ikke til å stikke under en stol at mange av dommerne begynner å bli godt voksne. Se bare på meg selv. En sak er at vi fra den eldre garde har færre år foran oss enn de som er yngre og vi må etter hvert må erstattes, men jeg er også ute etter å utdanne dommere som er tettere på unge seilere. Er ikke alderskløften stor, vil de ha større forståelse for hva ungdom er opptatt av og kulturen deres, og de vil ha lettere for å skape gode relasjoner og aller helst også være gode pedagoger.

Rettferdighet og forståelse

Det er ikke til å stikke under en stol at dommere har respekt, noe de også skal ha. Det ligger i selve navnet og gjerningen. Slik har det vært så lenge seilsporten har bestått. Men Iens Ludvig Høst vil veldig gjerne at det skal bli en litt mindre skrekkblandet opplevelse å bli involvert i en protest-episode enn hva mange har opplevd. Og da tror han det å få yngre mennesker på banen kan være en av veiene å gå.

– Jeg tror det er viktig for rekrutteringen og det at ungdom skal forbli regattaseilere, at de har det gøy som regattaseilere. Og et premiss for å ha det gøy, er at regattaene oppleves som retteferdige. For at vi skal få til det må vi hjelpe seilerne til å forstå og få innsikt, og det mener jeg er en dommeroppgave ved siden av de selvfølgelig skal dømme i episoder hvor seilerne ikke er kommet til enighet om hvem som hadde retten til veien.

– En dommers skal definitivt beholde muligheten til å si hva som er rett og hva som er galt, men jeg mener at de også har en viktig oppgave å bygge opp forståelse for reglene og hva som er god kotyme ute på banen blant seilerne. Da vil det være hyggelig og gøy å seile om alle har en slik forståelse.

Unge dommere kan gjøre en forskjell

Iens Ludvig Høst har merket seg at mange ser på det å være dommer som en uriaspost: Man er nødt til å avsi en dom en sak og det vil ikke alltid være populært, men han håper og tror at når det å være dommer også innebærer at man skal bidra til å bygge opp seilernes forståelse av reglene og deres rettferdighetssans, vil det kunne gjøre lysten større hos mange til å være med.

– Og det er nettopp her jeg tror at yngre voksne som er tettere på unge seilere kan komme inn og gjøre en veldig god jobb, sier Iens Ludvig Høst, som også ønsker seg flere kvinnelige dommere.

– Så med disse ordene, sier han.

– Håper jeg virkelig vi får et fulltegnet dommerkurs! 

Dommerkurset går over fire kvelder – fra kl 17:30 til kl 21:30. Første kveld er mandag 23. november, og det fortsetter til samme tid om kveldene 24. november samt 1. og 2 desember. Kurset foregår digitalt på Teams, slik at alle kan følge det hjemmefra godstolen i stua. Forelesere er Tonny Vedeler og Karl Petter Haugen, to dyktige og erfarne dommere. Prisen er 1500 kroner, men vanlig praksis er at det betaler seilforeningen du kommer fra.

Dommerkurset gir deg kompetanse til å kunne være dommer på seilforening- og kretsnivå, og det gir et springbrett til å kunne gå videre til høyere utdannelse innen dommerfaget.

Du kan melde deg på dommerkurset her.

torsdag, 05 november 2020 13:26

Si din mening i spørreundersøkelsen

Det er fortsatt mulig å besvare NSFs store spørreundersøkelse. – Spesielt oppfordrer vi unge seilere og damer til å sende inn svar, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Han forteller at responsen på undersøkelsen har vært veldig god, og det er vi veldig godt fornøyde med. Rundt 2000 svar er kommet inn. Men vi ønsker oss et enda bredere spekter av besvarelser, sier han.

Celin Huseby i Elire, selskapet som gjennomfører undersøkelsen, forteller at hele 75 prosent av besvarelsene kommer fra aldersgruppen 41 til 70 år.

– Derfor ønsker vi oss flere besvarelser fra yngre seilere, slik at vi får en jevnere aldersspredning, påpeker Per Christian Bordal.

Og når Huseby forteller at 86 prosent av besvarelsene stammer fra menn, gir Bordals andre ønske seg selv:

– Vi håper å få inn besvarelser fra enda flere damer enn vi har til nå!

Medlemmer i KNS, Bergen, Oslo, Stavanger, Tønsberg og Bærum har vært de ivrigste til å svare, så her er det bare for medlemmer i alle andre seilforeninger og sende inn sine besvarelser for å endre denne statistikken.

Undersøkelsen vil ligge tilgjengelig i omtrent en uke til før resultatet skal telles opp og innspillene være med på å forme fremtiden til Norges Seilforbund.

Så kjenn din besøkelsestid, bli med og besvar undersøkelsen!

– Selv om vi spesielt ønsker oss unge- og dame-stemmer, er alle svar velkomne, sier Per Christian Bordal.

Det tar deg en 10 minutters tid å besvare den.

torsdag, 05 november 2020 11:14

Glimt fra jubileumsboken: »Berge Viking»

I 1981 brakte Peder Lunde jr og Stig Hatlo seiling inn på mang en avisside i Norge da de deltok i Whitbread Round The World Race med «Berge Viking».

At seilere kunne seile regatta jorden rundt, ble allment kjent for det norske folk i 1981. Da ble nyheter om Whitbread Round The World Race og «Berge Viking» kringkastet  over det ganske land i radio, på TV og i norske aviser. 

Det nærmeste man kom tracking den gangen var at arrangørene sendte ut en melding om seilernes posisjon hver 6. time. I Norge hadde «Seilas & Båtliv» en automatisk telefonsvarer man kunne ringe og få disse posisjonene, samt siste nytt fra den norske båten (om man hadde noen) og litt om deres taktiske og strategiske veivalg.

Her er et lite utdrag fra jubileumsboken til Norges Seilforbund om «Berge Viking»:

Peder Lunde jr. kapret igjen avisforsidene og de store overskriftene da han sammen med Stig Hatlo fikk på plass en norsk båt i Whitbread Round the World Race i 1981/82. Det resulterte i «Berge Viking»-prosjektet, som fikk landsdekkende oppmerksomhet langt ut over seilerkretser. Turneen langs norskekysten nord til Kristiansund og båtens tydelige norske profil med et helnorsk lag av amatørseilere bidro til dette. «Berge Viking», som er en standard Swan 57, endte på 8.-plass blant 29 båter, og gjorde at interessen for havseiling tok seg kraftig opp i Norge på 1980-tallet.

Senere deltok Peder Lunde i Éntonn-klassen med Norsk Hydro som sponsor, og han etablerte seilskole der mange for første gang satte sine ben i en seilbåt. Seilskolens «Sunlight», en båt Peder fremdeles seiler, vant også Tall Ships Race med Henrich Nissen-Lie som navigatør.

I 2011 mobiliserte Peder Lunde jr. ved hjelp av dagens eier, Morten Sig. Bergesen, «Berge Viking» til Volvo Ocean Race Legends Race i Alicante i november samme år. Båten vakte berettiget oppmerksomhet med sine uniformerte seilere og fans, og med nesten hele Whitbread-laget fra 1981/82 om bord tok båten en flott 7.-plass blant de 15 deltagerne i regattaen.

Jubileumsboken «Seiling i Norge», skrevet av Mikkel Thommessen, er fortsatt i salg, og du kan sikre deg et eksemplar på nettsiden til Blue Ocean Media

En god idé til julepresang er boken kanskje også?

onsdag, 04 november 2020 11:50

Dommerkurs trenger deltagere

23. november går starten for høstens dommerkurs. Kurset trenger deltagere – og seil-Norge trenger dommere. Meld deg på!

Alle regattaer skal ha en dommer, og dommerne har en viktig rolle. De har ansvaret for at regattaer blir rettferdige; at reglene følges,. Men de har også et ansvar for at regattaer er hyggelige og blir gode opplevelser for alle som deltaer.

–Ved siden av å være utøvende dommere når det gjelder selve konkurransen, mener jeg at dommere også skal være gode pedagoger. De skal forklare og fortelle hva som skal skje og hva som er rett og hva som er galt, sier Iens Ludvig Høst, utdanningsansvarlig i NSF.

23. november starter et nytt dommerkurs. Det inngår i rekken av kurs nå i høst og vinter som til sammen utgjør NSFs store kompetanseløft. Kompetansen i seil-Norge skal heves gjennom denne vinteren, det er målet.

Dommerkurset går over fire kvelder – fra kl 17:30 til kl 21:30. Første kveld er mandag 23. november, og det fortsetter til samme tid om kveldene 24. november samt 1. og 2 desember. Kurset foregår digitalt på Teams, slik at alle kan følge det hjemmefra godstolen i stua, og forelesere er Tonny Vedeler og Karl Petter Haugen.

Godt tilbud til foreldre

Iens Ludvig Høst mener kurset er spesielt egnet for Optimist- og jolleforeldre.

– Ved  å være dommer eller arrangør vil du som forelder få en meningsfylt rolle for deg selvnår barna dine seiler. Du vil få en god forståelse av hva de holder på med og er så betatt av. Du vil kunne komme deg ut på sjøen, du vil se og forstå. Bedre enn om du bare er på land og steker vafler.

Han understreker at man trenger folk til alle oppgaver under et regatta-arrangement, men at det nå er spesielt viktig å få flere dommere.

– De er mangelvare og med tanke på fremtiden trenger vi nye og yngre dommere.

Etterlyst: Kvinnelige dommere

Iens Ludvig Høst håper mange rundt om i hele landet vil melde seg på til kurset som starter 23. november. Ikke minst håper han mange damer vil melde seg på.

– Jeg mener det er viktig at vi får flere kvinnelige dommere, ikke minst for de yngste seilerne. Damer har gjerne med seg et omsorgsaspekt inn i rollen som dommer, og netteopp dette er viktig for å skape gode og trygge seilere, sier Iens Ludvig Høst.

Kurset koster 1500 kroner, men det er seilforeningen som kursdeltageren representerer, som får regningen.

Meld deg på her.

lørdag, 31 oktober 2020 09:13

30 friskuser i Stavanger

Den første av fire vintersamlinger foregår denne helgen i Stavanger. Der får et 30-talls seilere og trenere kjørt seg under friske forhold.

– Det har vært ite vind – og i går var det mye vind. I dag skal det bli enda mer; opp mot 20 m/sek mot slutten av dagen, melder trener Peer Moberg fra Stavanger.

Der er det vintersamling med seilere fra hele landet i alle de tre Laser-klassene og på det nye iQFoil-brettet. I to dager har seilerne nå trent på ulike detaljer når det gjelder trim og teknikk. I dag er det regattaseiling som står på programmet. Seilerne som deltar, er på alle nivåer.

– Det er viktig å få med alle som vil. Det er med på å skape den gode bredden vi har nå, sier Moberg.

Ved siden av at vinden i seg selv kan være en tøff utfordring for alle som er med, er også håndteringen av koronarestriksjonene noe de alle må ta på alvor.

– Vi følger opp alle koronatiltakene så godt vi bare kan. Alle seilerne bor på hotell og de blir kjørt mellom det og havnen i RIB-er slik at de ikke skal sitte tett sammen i en bil, rapporterer Moberg.

Norges Seilforbund arrangerer samlingen sammen med Stavanger Seilforening, Bergens Seilforening, KNS og NTG, og denne er den første av fire vintersamlinger. Det blir en samling til i desember, og deretter en i februar og en i mars.

Per Christian Bordal er den syvende generalsekretæren i NSFs 50-årige historie. Presidenter og styremedlemmer har det vært atskillig flere av.

42 ARVE sundheimArve Sundheim var Norges første ordentlige generalsekretær. Før ham var det mer snakk om kontorledere som holdt i trådene. Arve Sundheim var generalsekretær i 21 år, og jobben gjorde han så godt at han senere innehadde den samme stillingen i det internasjonale seilforbundet.

Her er noen utdrag fra NSFs jubileumsbok som ble lansert tidligere i år i anledning Norges Seilforbunds 50 års-jubileum. Det forteller litt om Norges første og svært myndige generalsekretær. Jubileumsboken, som er skrevet av Mikkel Thommessen, er for øvrig i salg på forlaget Blue Ocean Media – 200 sider spekket med tekst og minner fra NSFs historie.

KLIPP FRA NSFs JUBILEUMSBOK: 

Det hevdes at det er generalsekretæren i forbundet som forvalter selve makten, mens de tillitsvalgte stort sett må nøye seg med æren. For det er jo slik at formenn, presidenter  og styrene rundt dem skifter jevnlig, mens generalsekretæren står for kontinuiteten i driften. Organisasjonens nervesenter og makten ligger i administrasjonen. 

– Selvfølgelig har vi makt, hvis en ønsker å se slik på det, sier Arve Sundheim og tilføyer: 

– Men jeg vil heller se på det som innflytelse. Fordi vi kjenner problemstillingene godt ettersom vi sitter med alle sakene til daglig, er det klart at vi har visse påvirkningsmuligheter. At vi har holdt på såpass lenge, gjør også at det er lettere for oss å se enkelte beslutninger i et større perspektiv,.

Han mener at han derfor har en mer solid bakgrunn i enkeltsaker enn en tillitsvalgt, som både fungerer over en begrenset periode og vanligvis har andre oppgaver til daglig. 

– En viss påvirkningsmulighet ligger jo i saksforberedelser, møteinnkallinger, utredninger og referater, men jeg tror ikke jeg bevisst har benyttet for eksempel referatskriving til å fordreie styrets vedtak til fordel for egne synspunkter. Dessuten benytter vi lydbåndopptager på alle våre AU- og styremøter.

Arve Sundheim ble oppfattet som ganske autoritær, og hadde sine bestemte meninger om mye.

Jubileumsbok front– Når det ellers gjelder mine meninger, så står jeg for dem. Jeg forsøkte lojalt å følge forbundets handlingsplan og de vedtak som er fattet, men når enkeltpersoner kommer med utspill på tvers disse, har jeg for vane å reagere. Det ville for øvrig vært merkelig om alle skulle være enig med meg i ett og alt. Poenget må være at frem til et endelig vedtak er fattet, må alle parter, også generalsekretæren, ha anledning til å gi uttrykk for sine meninger.

Arve Sundheim tiltrådte stillingen som generalsekretær våren 1974 og delte i begynnelsen kontorer med Kongelig Norsk Båtforbund i Grønnegata i Oslo. Lønnen var, slik Sundheim husker det, cirka 60 000 kroner i året. I tillegg hadde han subsidiert bolig til rundt 1500 per måned.

Sundheim var generalsekretær frem til 1995, da han ble headhuntet av det internasjonale seilforbundet. Marianne Davis (With) etterfulgte Sundheim i NSF. De neste generalsekretærene var Morten Justad Johnsen, Erik Philip G. Solberg, Tonje Hopstock, Espen Guttormsen og nå altså Per Christian Bordal.

I den samme perioden har det vært 14 presidenter. 

fredag, 30 oktober 2020 08:45

Paraseiling i fremgang

Paraseiling er tatt av det paralympiske programmet. Det betyr imidlertid ikke at paraseiling er blitt mindre aktuelt. Snarere tvert imot. Sterke og gode krefter er i gang for å skape mer aktivitet for funksjonshemmede. 

Seiling har vist seg å være en velegnet aktivitet for unge og eldre med funksjonsnedsettelse. 

– De som er med på aktivitetene våre, synes i alle fall det er kjempegøy, og de er veldig engasjerte, sier Hedda Sørensen.

Hun er ansatt av Norges Seilforbund i en deltidsstilling for å jobbe med paraseiling i Norge, og i første omgang er det blitt igangsatt et prosjekt i KNS. Der er det nå åtte faste deltagere som trener og som jevnlig er utpå og seiler.

– Det er også satt igang et prosjekt i Asker Seilforening, der de er veldig ivrige etter å forsøke å komme i gang med paraseiling.

Oppstartprosjekt i seilforeninger

Generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal. forteller at tanken bak engasjementet til Hedda Sørensen, som er utdannet ergoterapeut, er at hun skal bistå og hjelpe til i foreninger som ønsker å starte med paraseiling.

– Målet vårt er at hun skal bidra til å igangsette aktiviteter og hjelpe til med å etablere et organisasjonsapparat innen foreningen, slik at foreningen etter en innkjøringsperiode kan dra prosjektet videre i egen regi. Denne «fødselshjelpen» håper vi så å kunne forflytte rundt om i foreningene, og på den måten øke paraseilingstilbudet i  flere deler av landet, sier Bordal.

I KNS startet man med paraseiling høsten 2019. Da var de fem seilere som trente hver uke. Koronaen ga så en litt trøblete inngang på 2020-sesongen, men mot slutten av sommeren kom seilingen i gang igjen.

– I KNS bruker vi joller av typen RS Quest og Venture, men man kan bruke mange slags båter. I Asker har de for eksempel tenkt å bruke Andunger og Expresser, sier Hedda Sørensen. 

  DSF1794
 RS QUEST: I KNS benyttes RS Quest, men paraseiling kan bedrives i mange forskjellige båttyper. FOTO: Simen Kjelsrud.

Ikke gjør det for vanskelig

Hun er bestemt på at det slett ikke behøver å være nye ogtilrettelagte båter for å kunne få til paraseiling.

Hun sier at mange seilforeninger som går i tanker om å ha paraseiling, gjerne legger listen for høyt. De tror for eksempel at man må ha en kran som skal kunne løfte deltagerne om bord i båtene.

– De fleste funksjonshemmede som det er aktuelt å seile for, klarer som regel å komme seg om bord ved egen eller enkel hjelp fra andre for å komme seg fra rullestolen sin og om bord i båten. For dem som har større utfordringer, kan imidlertid en kran være god å ha. RS Venture med Recaro-seter er dessuten fine båter å bruke for de som er avhengige av tilrettelagte båter.

Seilerne i KNS er i alderen åtte til 64 år, men det er bare gutter eller menn.

– Dessverre, sier Hedda, som imidlertid håper det vil komme flere kvinnelige seilere etter hvert.

  DSF1640
 RULLESTOL: Mange rullestolbrukere klarer å komme seg om bord ved egen hjelp – eller med litt hjelp. FOTO: Simen Kjelsrud.

Paraseiling-møte med Bjørnar Erikstad

Den største utfordringen hennes i 2020, har vært å få fatt i trenere til gruppen i KNS. Hun hadde kabalen klar før sesongen, men da koronaen utsatte seilingen, ble trenerne engasjerte på andre områder. Men Hedda fikk til slutt litt hjelp. Neste sesong håper hun vil bli av den mer normale sorten.

– Det er et stort behov for et paraseilingstilbud, og vi ser at de som er med, har stor glede av dette. Så jeg håper vi skal kunne utvikle tilbudet flere steder i landet, sier Hedda Sørensen.

Side 49 av 75