Morten Jensen

Morten Jensen

søndag, 18 juli 2021

«Gullvaldsens» store år

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1948 og 1952: Med to OL-gull på rappen – i 1948 og 1952 – i den nye OL-klassen Drake, fikk Thor Thorvaldsen tilnavnet «Gullvaldsen» i norske medier.

Det første OL-et etter Den annen verdenskrig, som gikk i London, bød på tre nye OL-klasser. Den ene var velkjent for norske seilere; nemlig Drake, som var tegnet av Johan Anker i 1929, året etter at han selv vant OL-gull i 6 mR. De to andre klassene var svært ukjente, enmannsjollen Firefly, som erstattet Olympiajollen, og kjølbåten Swallow som ble seilt av to personer. 8 mR var strøket av det olympiske programmet.

Norge stilte mannskaper i alle klasser, bortsett fra i Star-klassen. De ukjente britiske klassene Swallow og Firefly fikk man en hvis erfaring med ved at det ble bygd en Swallow i Norge og innkjøpt fem Firefly–er «til opptrening av mannskaper», som det het seg.

Etter at de norske seilerne hadde gjort sitt på regattabanen i Torquay, var det tre navn som ble stående. Thor Thorvaldsen, Sigve Lie og Håkon Barfod. De vant gull i den nye Drake-klassen. Noen flere norske medaljer ble det ikke. For Thor Thorvaldsens del var dette hans andre OL-deltagelse etter at han debuterte i Olympiajolle-klassen i 1936 med en 10. plass.

Under De olympiske lekene i 1948 fikk seilerverdenen stifte bekjentskap med et nytt navn som skulle komme til å prege seilsporten i lang tid fremover: danske Poul Elvstrøm som vant Firefly-klassen.

  • 6 mR (11 deltagere): 4) Magnus Konow/Anders Evensen jr./Lars Musæus/Hakon Solem/Ragnar Hargreaves (Apache). 
  • Drake (12 deltagere): 1) Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan). 
  • Firefly (21 deltagere): 12) Morits Skaugen.
  • Swallow (14 deltagere): 8) Øyvind Christensen/Knut Bengtson

OL-gull nummer to

To nye klasser stod på OL-programmet under OL i Helsingfors i 1952. Som enmannsjolle var Firefly erstattet med Finnjolle. Den nye jollen, som var tegnet av Richard Sarby, vant en uttagningskonkurranse om å få OL-status mot et knippe andre enmannsjoller. Kjølbåten Swallow var også borte – i stedet hadde 5,5 mR kommet inn som OL-klasse ved siden av 6mR, som fortsatt holdt stand.

Norge stilte med seilere i alle klasser – bortsett fra Star. Denne klassen hadde åpenbart ikke appellert til norske seilere på den tiden.

Gull-trioen i Drake forsvarte OL-gullet sitt fra 1948 og ble de virkelig store heltene. I mediene fikk Thor Thorvaldsen kallenavnet «Gullvaldsen». Men også de øvrige norske seilerne gjorde det godt. Finn Christian Ferner og Peder Lunde senior kunne ta med seg hver sin sølvmedalje sammen med mannskapene sine i henholdsvis 6mR og 5,5 mR.

I Finnjolle, som ble vunnet av Poul Elvstrøm, ble Morits Skaugen nummer seks. Han vant en av enkeltseilasene. De norske seilerne gjorde seg godt bemerket under disse lekene, for ved siden av to skyttere, var de de eneste av utøverne som hadde med seg medaljer hjem.

Under OL i 1952 deltok Sovjetunionen for første gang og de stilte lag i samtlige av de fem OL-klassene i seiling.

  • 6 mR (11 deltagere): 2) Finn Chr. Ferner/Carl L. Mortensen/Johan Martin Ferner/Erik Heiberg/Birger Arneberg (Elisabeth X). 
  • 5,5mR (16 deltagere): 2) Peder Lunde/Børre Falkum-Larsen/Vibeke Lunde (Encore). 
  • Drake (17 deltagere): 1) Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan). 
  • Finnjolle (28 deltagere): 6) Morits Skaugen.
Siden Hermann Tomasgaard måtte se seg slått av Kristian Ruth under OL-uttagningen i 2016, har han vært Norges soleklare ener i klassen – og kanskje den mest stabile norske toppseileren av alle.

Å ha fokus på å bli god til å seile har Hermann Tomasgaard hatt helt siden han var veldig ung. Han var det man kan kalle en barnestjerne i Optimistjolle og oppnådde tidlig gode resultater. Han hadde solid støtte i faren Lars Tomasgaard, som tok ham med på regattaer i Norge og utlandet. I 2007 og 2009 ble han norgesmester i Optimist. I 2009 ble han også verdensmester i enmannsjolle-klassen RS Tera, som han forsøkte seg i. 

– Da jeg var i 10–11-års alderen begynte jeg å forstå ganske mye av det jeg holdt på med, og da gikk det ganske raskt oppover med meg.

Seiling er en kompleks idrett der man skal mestre alt det fysiske og teknikken, men også forstå hvordan seilene fungerer, vite å dra nytte av vindens ulike retning og styrker og mestre det taktiske spillet på banen.

I 2008 begynte hermann å seile Laser 4.7 og året etter vant han sølv i VM. Med økende kroppsvekt fortsatte han i Laser Radial og deretter i OL-klassen Laser Standard. Han innledet seilingen i den klassen med å vinne to sølvmedaljer i U21-VM, og han ble samtidig med i en treningsgruppe som satset mot OL i 2016. Der var han yngstemann.

– Vi utgjorde en morsom treningsgruppe der vi pushet og lærte av hverandre. Vi var tre, Kristian Ruth, Mathias Mollatt og meg, og vi var ulike personligheter som utfylte hverandre godt.

Kristian ble til slutt uttatt til OL og etter OL ble treningsgruppen oppløst. Hermann var den eneste som fortsatte, og som enslig norsk seiler på internasjonalt nivå, måtte han søke nye veier. Han fikk spanjolen Anton Garotte som trener og de oppsøkte et internasjonalt treningsmiljø med noen av verdens beste Laser-seilere.

Fra og med 2018 har Hermann ligget stabilt i verdenstoppen, og i en rekke regattaer har han nådd den avsluttende medaljefinalen der kun de ti beste får delta. Verdenscupfinalen i 2018 vant han. I 2018 og 2020 ble han nummer seks i VM, og under prøve-OL i 2019 vant han  bronse.

Hermann Tomasgaard er nok sammen med Helene Næss og Marie Rønningen i 49er FX den av de norske seilerne som har holdt et internasjonalt toppnivå lengst, og han er en reell medaljekandidat i OL.

I Laser-klassen stiller det 35 seilere, og seilasene starter 25. juli.

 Copy of 655A3648 1400
 NR. 3 i PRØVE-OL: Hermann Tomasgaard ble nummer tre i prøve-OL i 2019. Nå er han tilbake på den samme regattabanen og skal starte OL-seilingen 25. juli. FOTO: Trond R. Teigen.
HERMANN TOMASGAARD
  • SEILFORENING: Kongelig Norsk Seilforening
  • OL-DISIPLIN: One Person Dinghy Men
  • BÅTTYPE: Laser Standard (ILCA 7)
  • FØDSELSDATO: 1. april 1994
  • HØYDE: 185 cm
  • PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 4. plass. Beste plassering: Nr. 3
  • OL-DELTAGELSE: Debutant
  • VM/EM-MEDALJER:
  • 2008: VM-gull: RS Tera
  • 2009: VM-sølv i Laser 4.7
  • 2013: VM-sølv i Laser Standard U21 – EM-sølv i Laser Standard U21
  • 2014: VM-sølv i Laser Standard U21
  • 2018: EM-sølv i Laser Standard
  • HERMANS TRENER: Anton Garotte
  • HERMANN TOMASGAARDS INTERNASJONALE RESULTATER
  • Slik presenteres Hermann av OL-arrangørene
  • Profilintervju med Hermann i SEILmagasinet (krever innlogging)
     Hermann og Anton
    HERMANN OG TRENEREN: Anton Garotte har vært Hermanns trener i de siste fem årene. FOTO: Morten Jensen 

 

fredag, 16 juli 2021

Kongelig OL-gull

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1928, 1932 og 1936: Kronprins Olav var en sentral person både før og under OL i 1928. Kronprinsens innsats resulterte i olympisk gull for Norge.

OL i 1928, som foregikk i Amsterdam, skulle seiles i de samme tre klassene som i 1924, og Norge hadde som ambisjon å stille i samtlige. Man manglet imidlertid en egnet båt i 8mR-klassen. Det ble løst ved at et konsortium ledet av kronprins Olav tok inititiativ til å få bygget båten «Noreg» som Magnus Konow skulle være skipper for.

i 6mR-klassen var det flere potensielle båter og lag, og kronprins Olav vant uttagningsseilasene med sin båt «Norna». Han ble følgelig uttatt, men kronprins Olav ga beskjed til styret i KNS om at han ønsket at Johan Anker skulle overta hans rolle som skipper. Selv ville han inngå som en del av mannskapet.

Jolleseiling hadde fortsatt ikke blitt anerkjent som «skikkelig» seiling i Norge i 1928, og det var få som var interesserte i å delta for Norge i OL. Det endte med at sølvmedaljøren fra 1924, Henrik Robert, fikk «i oppdrag» å seile i Olympiajolle-klassen.

De olympiske lekene i 1928 endte med to norske medaljer. Johan Anker og mannskapet hans, som inkluderte kronprins Olav, seilte så godt at de ikke en gang behøvde å seile den siste seilasen. De hadde allerede vunnet gull. Henrik Robert tok en ny sølvmedalje, mens «Noreg» ble forfulgt av uhell – med blant annet to mastebrekk (!) – og ble nummer fire.

Totalt sett ble Norge nok en gang beste seilnasjon i OL.

  • 8 mR (8 deltagere): 4) Magnus Konow/Bernhard Lund/Jens Salvesen/Wilhelm Wilhelmsen (Noreg). 
  • 6 mR (13 deltagere): 1) HKH kronprins Olav/Johan August Anker/Erik Anker/Haakon P. Bryhn (Norna). 
  • Jolle og enmannsbåter (20 deltagere): 2) Henrik Robert.

OL uten Norge

Norsk OL-suksess til tross; under OL i Los Angeles i 1932 uteble de norske seilerne. KNS, som den gangen fungerte som det vi i dag kjenner som et seilforbund, syntes det var for dyrt å sende båter og seilere så langt som over Atlanterhavet. Mange andre europeiske nasjoner tenkte det samme. I 8 mR deltok kun to båter og i 6mR var det tre båter. I jolleklassen var det 11 seilere.

I 1932 ble det introdusert en ny klasse i OL, og i likhet med jolleklassen syntes ikke den norske begeistringen for den nye klassen akkurat å stå i taket. Her på berget var det åpenbart de aristokratiske meterbåt-klassene som gjaldt.

I KNS’ jubileumsbok omtales den nye klassen som ble introdusert i OL i 1932, slik:

«Foruten jolleklassen var det også opptatt i programmet seilas med såkalte Star-båter …).»

Star-båt-klassen ble innført i OL uten norsk applaus.

Første OL uten norsk gull

Under OL i 1936 i Berlin – seilasene foregikk i Kiel – måtte de norske seilerne reise hjem igjen uten noen gullmedaljer i bagasjen. Det var første gang siden norske seilere OL-debuterte i 1908. Medaljeløse ble de imidlertid ikke. Lekene endte med to sølvmedaljer, og det i de to gamle klassene 6 mR og 8 mR.

468816I 6-meter-klassen stod tre båter likt etter at alle seilasene var gjennomført, og det lå an til finaleseilas mellom de tre for å kunne kåre en vinner. En av de tre båtene var den norske med Magnus Konow (bildet) som skipper. 

Det ble imidlertid lagt inn protest mot den sveitsiske båten, som også var en av de tre, og protesten gikk på at den sveitsiske rormannen var profesjonell seiler. Protesten gikk igjennom, sveitserne ble disket og med den båten ute av poengsammendraget, gikk de britiske seilerne i klassen av med seieren. Noen finaleseilas ble ikke nødvendig.

Hjemme i Norge ble det olympiske poengsystemet som ble innført i USA fire år tidligere, diskutert. Det lød på omvendte plassiffer; på den måten at førstemann i et felt på for eksempel 12 båter, fikk 12 poeng. Det hadde man ikke sans for den gangen. I Norge mente man systemet som ble benyttet i Amsterdam i 1928, var bedre. Der ble alle som ikke hadde minst en 3. plass etter fire dagers seiling, sjaltet ut. Deretter ble det seilt i to dager til, der den båten med flest seire vant.

De norske meningene om dette ble imidlertid ikke hørt.

  • Star (12 deltagere): 6) Øivind Christensen/Sigurd Fredrik Herbern. 
  • 6 mR (12 deltagere): 2) Magnus Konow/Karsten Magnus Konow/Fredrik Meyer/Vaadjuv Dag Nyquist/Alf Christian Tveten (Lully II). 
  • 8 mR (10 deltagere): 2) Olaf Christian Ditlev-Simonsen jr./Hans Soelberg Struksnæs/Lauritz Ture Thrap Schmidt/Nordahl E. Wallem/Jacob Tullin Thambs/John Peder Ditlev-Simonsen (Silja). 
  • Olympic Monotype (25 deltagere): 10) Thor Thorvaldsen.
Norges OL-håp i Laser Radial (ILCA 6), Line Flem Høst, har tidligere vist seg som en mesterskapsseiler. Det kan slå positivt ut i OL. Her er glimt fra hennes seilkarriere.

Line Flem Høst er nærmest født og oppvokst i båt. Sitt første leveår tilbrakte hun om bord i familiens Colin Archer-skøyte i Middelhavet. Da Line Flem Høst begynte å seile Optimistjolle som 6–7-åring, etter at noen venninner tok henne med Kongelig Norsk Seilforenings anlegg på Bygdøy, ville hun helst ikke slå venninnene sine i regattaene.

– Da trodde jeg ikke vi kunne være venner. Jeg ville at de skulle komme foran meg i mål. Jeg var ikke så glad i å konkurrere. Det var miljøet jeg likte.

Det endret seg med tiden. I 2008 ble hun norgesmester i Optimist. Line var på den tiden også en god alpinist, men valgte å satse på seiling og Laser-klassen. Det viste hun at hun mestret, for i 2011 vant hun bronse i Laser 4.7. Året etter begynte hun å seile Laser Radial, og det endte med sølv i det internasjonale seilforbundets junior-VM, som er den gjeveste av alle juniorkonkurranser i seiling med deltagere fra over 50 nasjoner. I 2013 gikk hun helt til topps og ble verdensmester. 

– De gode resultatene gjorde meg sulten på å oppnå noe mer.

Line ble tatt ut på landslaget som hadde OL i 2016 som siktemål, men ble slått av Tiril Bue i uttagningen.

– OL i Rio de Janeiro i 2016 var nok mest en drøm for meg. Det var Tokyo som var målet. Likevel ble jeg veldig skuffet over ikke å bli tatt ut til Rio-OL.

Da OL i Rio var over, la de øvrige landslagsseilerne opp. Line stod igjen alene, men sammen med NSFs nye sportssjef, Rigo de Nijs, fikk hun gjort en avtale med det danske landslaget i Laser om å få trene sammen med dem. Møtet med danskenes polske trener ble tøft. Treningsregimet var et helt annet enn det norske, men det ga henne et løft. Hun lærte mye og ble en bedre seiler.

På det danske laget var hun kun en deltager som fikk oppmerksomhet først etter at de danske seilerne hadde fått sitt. Hun savnet en trener som hun kunne gi henne mer personlig oppfølging. Samarbeidet med danskene ble avsluttet i 2019, og i Norge fikk hun Lars Loennechen som trener. Hans oppfølging og Lines erfaringer fra danskene skulle vise seg å være en god match. Under VM i OL-klassen Laser Radial i 2020 vant Line bronse og fikk sitt desiderte internasjonale gjennombrudd.

Laser Radial-klassen omfatter seilere fra 44 nasjoner i OL i Japan, og Line starter sine seilaser 25. juli. Etter 10 seilaser går de ti beste til en medaljefinale som seiles 1. august.

 IMG 7488
 KLAR FOR OL: Line Flem Høst har fått tildelt jollen hun skal seile i OL og går nå inn i siste fase av forberedelser før det hele starter for henne 25. juli. FOTO: Line Flem Høsts instagramkonto.
LINE FLEM HØST
  • SEILFORENING: Kongelig Norsk Seilforening
  • OL-DISIPLIN: One Person Dinghy Women
  • BÅTTYPE: Laser Radial
  • FØDSELSDATO: 10. november 1995
  • HØYDE: 180 cm
  • PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 6. plass. Beste plassering: Nr. 5
  • OL-DELTAGELSE: Debutant
  • VM/EM-MEDALJER:
  • 2011: VM-bronse: Laser 4.7
  • 2012: VM-sølv i World Sailings junior-VM (Laser Radial)
  • 2013: VM-gull i World Sailings junior-VM (Laser Radial) – VM-bronse i Laser Radial junior
  • 2020: VM-bronse i Laser Radial
  • LINES TRENER: Lars Loennechen
  • INTERNASJONALE RESULTATER
  • Slik presenteres Line av OL-arrangørene
  • Profilintervju med Line i SEILmagasinet (krever innlogging og nedlasting av digitalt magasin (nr. 2/2020))
torsdag, 15 juli 2021

Det store norske gullrushet

OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1920 og 1924: Ingen nasjon har – hverken før eller senere – tatt så mange medaljer i seiling som Norge gjorde i 1920: Syv gull, tre sølv og en bronse!

Noe OL i 1916 ble det ikke på grunn av første verdenskrig, og da OL i 1920 skulle arrangeres, hadde seilsporten fått en ny versjon av R-regelen, som OL i 1908 og 1912 ble seilt etter. Den kom i 1919, men etter krigen hadde kun et fåtall båter blitt bygd etter den. OL i 1920 i Antverpen i Belgia hadde derfor klasser for båter tegnet etter regelen av 1907 og 1919.

Norge sendte en hel eskadre med båter til OL-regattaen. Båtene fra Østlandet ble fraktet med Fred. Olsen-skip, mens båtene fra Bergen ble seilt på egen kjøl til Ostende, der OL-seilasene skulle foregå.

«Disse båtene seilte som ekte vikinger avsted fra Bergen direkte til Ostende – og de seilte hjem igjen samme vei», refereres det i KNS’ jubileumsbok fra 1933.

Mens mange land var blitt hardt rammet av første verdenskrig, hadde mange i Norge, som stod utenfor krigen, tjent gode penger. Under krigsårene og etterpå hadde derfor mange gode, utenlandske båter blitt kjøpt til Norge. Norge var bedre rustet enn de fleste andre nasjonene, og da ga uttelling i form av en medaljefangst uten like. Noen av medaljene var sågar svært lettkjøpte ettersom det kun stilte en båt i noen klasser – og de var norske.

1920: ANTVERPEN (Ostende)
  • 12 m Rating 1919 Mixed (ny kl. 1919-regel) (1 deltager): 1) Johan Mohr Friele/Olaf Ørvig/Arthur Allers/Christen Wiese/Martin Borthen/Egill Reimers/Kaspar Fredrik Hassel/Thor Ørvig/Erik Ørvig (Heira II). 
  • 12 m Rating 1907 Mixed (Gml kl. 1907-regel) (1 deltager): 1) Henrik Østervold/Jan Olsen Østervold/Ole Olsen. Østervold/Hans Henrik Stoermann Næss/Lauritz Christiansen/Halvor Olai Møgster/Rasmus Birkeland/Halvor Birkeland/Kristian Olsen Østervold (Atalanta). 
  • 10 m Rating 1919 Mixed (ny kl): 1) Willy C. Gilbert/Charles Archer Arentz/Robert Gjertsen/Arne Sejersted/Halfdan Schjøtt/Trygve Schjøtt/Otto Gabriel Grubbe Falkenberg (Mosk II). 
  • 10 m Rating 1907 Mixed (gml kl) (1 deltager): 1) Erik Herseth/Sigurd Holter/Ingar Nielsen/Ole Sørensen/Petter K. Jamvold/Gunnar Jamvold/Claus Juell (Eleda). 
  • 8 m Rating 1919 Men (ny kl) (3 deltagere): 1) J. A. Jespersen/Magnus Konow/Reidar Marthiniussen/Ragnar Magne Vig/Thorleif Kristoffersen (Sildra), 2) Jens J. Salvesen/Lauritz Thure Trap Schmidt/Fin Schiander/Nils M. Thomas/Ralph Tschudi (Lyn II). 
  • 8 m Rating 1907 Mixed (gml kl) (1 deltager): 1) Carl August Ringvold/Thorleif Holbye/Tellef Wagle/Kristoffer Olsen/Alf Bruun Jakobsen (Irene). 
  • 7 m Mixed (2 deltagere) 2 )Thor Thoresen/Nils Marius Nielsen/Johan Faye/Christian Dick/Sten Abel (Fornebo). 
  • 6 m Rating 1919 Men (ny kl) (2 deltagere): 1) Andreas Bang Brecke/Paal Kaasen/Ingolf Rød/ (Eier: Johan Anker) (Jo). 
  • 6 m Rating 1907 Mixed (gml kl) (4 deltagere): 2) Leif Erichsen/Einar Torgersen/Andre Annan Knudsen (Marni II),  3) Henrik Agersborg/Trygve Pedersen/Einar Berntsen (Stella). 

Jolleklasse for første gang i OL i 1924

Antall klasser ble strammet kraftig inn til OL i 1924, som hadde Paris som vertsskap. Det var kun tre klasser: 6 mR og 8 mR, begge etter 1919-regelen og noe helt nytt: en jolle som skulle seiles av en mann. I 1924 ble dessuten regelen om at hver nasjon kun kunne stille med én båt i hver klass, innført.

Jollen som skulle benyttes var en fransk entypejolle tegnet spesielt til OL av Gaston Grenier i 1921. Det var en båttype norske seilere ikke hadde noen kjennskap til, men i programmet for de olympiske regattaene var det tatt med en byggebeskrivelse av båten. Båten skulle være maksimalt fem meter lang og to meter bred. Det var en enmannsjolle som hadde fokk, storseil og spinnaker. Fokk og storseilet hadde tilsammen et seilareale på 20,17 kvadratmeter.

Jollen hadde gunter-rigg med gaffel og kjølen var en 6 mm tykk stålplate som veide 42 kilo. Det var med andre ord en krevende båt å seile med hele tre seil å holde styr på for en enslig seiler. Arrangøren holdt båter, og det var loddtrekning hver dag om hvilke båter de enkelte skulle seile. For helt like var de ikke.

KNS anskaffet i 1923 et eksemplar av jollen som de hadde som øvelsesbåt for dem som var interessert i å forsøke den og delta i de olympiske lekene i Paris. Den vakte ikke spesielt begeistring, og interessen var laber. Henrik Robert ble til slutt den som «måtte» reise og seile for Norge.

Opprinnelig hadde de franske arrangørene tenkt at de olympiske seilasene skulle foregå på elven Seinen utenfor Paris for alle klassene, men det møtte atskillig motbør i internasjonale seilkretser. Til slutt ble det bestemt at kun jolleklassen skulle seile i elveutvidelsen Meulan, mens 6- og 8-metrene skulle seile utenfor Le Havre.

De norske seilerne fortsatte der de slapp i 1920 – og denne gangen med atskillig større konkurranse. Med to gull og en sølv ble Norge for tredje gang på rad beste seilnasjon i OL.

 OL paa Seinen
 PÅ SEINEN: OL-seilasene for den nye Olympiajollen foregikk på Seinen utenfor Paris i 1924.
1924: PARIS
  • 8 mR (6 deltagere): 1) Carl August Ringvold/Rick Marlow Bockelie/Harald Hagen/Ingar Nielsen/Carl August Ringvold jr. (Bera). 
  • 6 mR (9 deltagere): 1) Eugen Peder Lunde/Christopher Johan Dahl/Anders Lundgren (Elisabeth V). 
  • Jolle og enmannsbåter (17 deltagere):  2) Henrik Robert.
Anders Pedersen er den eneste av de norske seilerne som er i Japan, som har deltatt i et OL tidligere. Anders var med i Rio de Janeiro i 2016 i Finnjolle og stiller i samme klasse i år.  Her er hans seilkarriere frem til i dag.

Anders kommer fra Drøbak og er sønn av Rune Pedersen, som selv var en habil seiler. Anders begynte å seile Optimist-jolle i 6-års alderen.

– Til å begynne med synes jeg seiling var skummelt, men som 8–9-åring skjønte jeg at det ikke var så farlig. Som 10-åring syntes jeg det var skikkelig gøy.

Som 11-åring var Anders for stor og tung til å kunne seile og hevde seg i Optimist-klassen. Dermed begynte han å seile Europajolle som landets desidert yngste.

– Jeg var alltid for ung i Europajolle og ble aldri noe god. Men jeg lærte utrolig mye, og mye av denne lærdommen har jeg tatt med meg videre i Finnjolle.

Etter Europajolle seilte han noen år i Laser-klassen. Først i Laser Radial og deretter Laser Standard. Også i denne klassen ble Anders fort for stor og tung. Som 19-åring begynte han å seile Finnjolle. Han fikk en pangstart i klassen ved å bli nummer to i en stor, internasjonal regatta på Gardasjøen. Resultatet gjorde at han ble sendt til VM i Perth, Australia, og ble nummer 55.

– Det var et skikkelig hardt slag i trynet. Det var tøft. Men det var motiverende å seile mot de store gutta som hadde vært min barndoms store helter.

I 2014 fikk han sitt store gjennombrudd i Finnjolle-klassen. Da ble han juniorverdensmester og tok bronse i junior-EM. I 2015 plasserte han seg jevnt blant de 20 beste i alle store internasjonale regattaer, og i 2015 kom han på 10. plass i prøve-OL. Før det hadde han blitt nummer 5 i den store regattaen Kieler Woche. Innsatsen førte til at han ble tatt ut til OL i 2016.

Rett før OL fikk han kyssesyke og ble behandlet med antibiotika som han ikke tålte, noe som resulterte i at Anders fikk betennelse i tarmen. Ingen optimal oppladning før et OL, som resulterte i en 17. plass.

Etter OL i 2016 har Anders fortsatt å seile på et høyt, internasjonalt nivå med 10. og 13. plass i VM i henholdsvis 2017 og 2018. Under EM i 2019 ble han nummer 9. I 2020 seilte han som mannskap med Kristian Nergaard og ble verdensmester i den tidligere OL-klassen 5.5 mR.

I Finnjolle-klassen i OL i Japan deltar det 19 seilere, og Anders starter sine seilaser 27. juli. Etter 10 seilaser går de ti beste til en medaljefinale som seiles 3. august.

 Anders balanse
 BALANSE: Forhåpentlig vil alt være i og alt stemme når Anders nå gir seg i kast med OL-seilasene 27. juli. FOTO: Trond R. Teigen
ANDERS PEDERSEN
  • SEILFORENING: Drøbaksund Seilforening
  • OL-DISIPLIN: One Person Dinghy Heavy Weight
  • BÅTTYPE: Finnjolle
  • FØDSELSDATO: 4. mai 1992
  • HØYDE: 189 cm
  • PLASSERING PÅ VERDENSRANKING: 24. plass. Beste plassering: Nr. 3
  • OL-DELTAGELSE: 2016 Rio de Janeiro – 17. plass
  • VM/EM-MEDALJER:
  • 2014: VM-gull: Finnjolle junior
  • 2014: EM-bronse: Finnjolle junior
  • ANDERS’ TRENER: Espen Guttormsen
  • INTERNASJONALE RESULTATER
  • Slik presenteres Anders av OL-arrangørene
  • Profilintervju med Anders i SEILmagasinet (krever innlogging)
  •  Anders og Espen
     TRENER: Anders Pedersen har med seg Espen Guttormsen som trener i OL. FOTO: Morten Jensen
OLYMPISKE TILBAKEBLIKK 1908 og 1912: Norges to første OL-medaljer i seiling – begge i gull – ble vunnet i 1912 i klassene «12 m Mixed» og «8 m Mixed». Den første norske båten som deltok i et OL hadde navnet «Fram» og ble seilt av Johan Anker.

De første olympiske lekene ble avholdt i Athen i 1896, men det var først i 1900 i Paris at seiling kom på det olympiske programmet. Seilasene foregikk i ulike tonn-klasser, men uten norsk deltagelse. Under OL i 1904, som foregikk i St. Louis i USA, var ikke seiling med som gren, men seiling var tilbake igjen under lekene i London i 1908. Det ble invitert til deltagelse i fire klasser for båter konstruert etter den nye Rating-regelen (R-regelen) som ble innført i 1907 – 6-, 7-, 8- og 12-meter.

Norge deltok med én båt i 8-meter-klassen. Den bar det historiske navnet «Fram». Båten var tegnet av Johan Anker og ble seilt av konstruktøren selv.

 Fram 8m 1907 regel OL båt 1400
 FØRSTE NORSKE OL-BÅT: 8-meteren «Fram» tegnet og seilt av Johan Anker var den første norske båten som deltok i et OL. Det skjedde i 1908.

Johan Anker og mannskapet hans måtte reise tilbake til Norge uten olympisk metall. Det ble en 4. plass av de fem båtene som deltok i klassen, men deltagelsen skulle bli en verdifull erfaring for den senere så berømte konstruktøren. De britiske båtene viste seg å være «Fram» overlegne og var konstruert etter andre prinsipper enn den norske båten. De hadde dypere skrog, mer kjølvekt og høyere rigg. Allerede året etter tegnet Anker båter som hadde atskillige fellestrekk med de britiske båtene.

Mannskapet Johan Anker hadde med seg bestod blant annet av den senere kompanjongen Christian Jensen og Magnus Konow, som deltok i sitt siste OL samme sted 40 år senere – i London-OL i 1948. 

1908: LONDON
  • 8 m Mixed (5 deltagere): 4) Johan August Anker/Einar Hvoslef/Hagbart Steffens/Christian Jensen/Magnus Konow/Eilert Falch-Lund (Fram).

To gull i 1912

Fire år senere – til OL i Stockholm i 1912 – sendte Norge tre båter. Hver nasjon kunne den gangen stille med to båter i hver klasse, og det vakte noe undring i norske seilkretser at Norge kun var representert med tre båter – den korte reiseveien tatt i betraktning. Norge stilte med båter i 6-, 8- og 12-meterklassen. 

De tre norske mannskapene tok imidlertid godt for seg av premiebordet, og Norge ble beste nasjon innen seiling i 1912. Det vanket gullmedaljer i 8- og 12-meter-klassene der Thoralf Glad og Alfred Larsen var skippere om bord i henholdsvis «Taifun» og «Magda IX». Det var de to første norske OL-medaljene i seiling.

I KNS’ jubileumsbok fra 1933 – da foreningen var 50 år – kan man henrykt lese: 

«Dette var begynnelsen til en serie olympiske seire for norske båter som neppe nogen annen nasjon kan kopiere». 

Og sant nok – det skulle komme mange norske OL-medaljer i seiling etter 1912, og lenge har Norge tronet øverst på medaljestatistikken i seiling. Men ikke nå lenger.

Blant mannskapet til Alfred Larsen var blant annet både Johan Anker og Magnus Konow.

1912: STOCKHOLM
  • 12 m Mixed (3 deltagere): 1) Alfred Larsen/Johan August Anker/Nils Bertelsen/Halfdan Hansen/Magnus Konow/Petter Andreas Larsen/Eilert Falch Lund/Christian Frederik (Fritz) Staib/Arnfinn Kolbjørn Heje/Carl Gustav Thaulow (Magda IX). 
  • 8 m Mixed (7 deltagere): 1) Thoralf Glad/Thomas Valentin Aas/Andreas Bang Brecke/Torleif Schibsted Corneliussen/Christian Fredrik Jebe (Taifun).
  • 6 m Mixed (6 deltagere): 5) Edvart Christensen/Hans Christiansen/Egil Kragh Christiansen
     Taifun 8m 1907 OL 1912 1100
     OL-GULL: 8-meteren «Taifun» seilt av skipper Thoralf Glad vant OL-gull i 1912.
Norge vant gull i lag-VM for Europajoller. Nå leder Lars Johan Brodtkorb fra Horten det individuelle verdensmesterskapet.

For fem år siden forsvant Europajolle-klassen fra det norske seilmiljøet. I 2016 ble klassens siste norgesmester kåret, men Lars Johan Brodtkorb fra Horten, som vant det mesterskapet, har likevel holdt kunnskapene ved like. Siden 2016 har han vunnet tre sølv- og én bronsemedalje i Europajolle-klassens VM, og han var kaptein på det norske laget da det ble verdensmestre i 2018.

Etter at det ble bronse i lag-VM i 2019 (i 2020 ble det ikke avholdt VM) var det norske laget, anført av Lars Johan Brodtkorb, atter tilbake på tronen i år og ble verdensmestre i Helsingfors for noen dager siden. Med på laget var foruten Lars Johan, søsteren hans, Nora Johanne, og Emil Forslund og Balder Støen fra Nesodden.

I finalen møtte de Sverige.

– I finalen var det best av tre seilaser. Sverige vant den første, men vi tok dem på bedre taktikk i de to siste. Svenskene seilte fort én og én, men vi var taktisk bedre. I lagseiling gjelder det å ha stålkontroll på regler og hjelpe hverandre underveis ved å stenge veien for motstanderlaget og vite når du skal slippe dine egne seilere fri for å seile for plasseringer mot slutten, sier Lars Johan Brodtkorb til avisen Gjengangeren.

Lars Johan er ikke bare en mester taktisk lagseiling – han har også mesterskapstitler i sjakk!

Mandag startet det individuelle verdensmesterskapet i Europajolle i Helsingfors, og etter første dag leder Lars Johan med en 1. og en 14. plass. Inger Johanne Brodtkorb ligger på 7. plass i dameklassen, mens Emil Forslund og Balder Støen ligger på henholdsvis 34. og 41. plass. Det deltar henholdsvis 48 og 81 seilere i dame- og herreklassen. Mesterskapet avsluttes fredag 16. juli.

Reultatlister finner du på arrangementets Manage2Sail-side.

Det hører med til historien at Lars Johan Brodtkorb også ble europamester i OK-jolle i 2017 og at han desuten har hevdet seg godt i juniorklassen i Finnjolle.

mandag, 05 juli 2021

Endre Funnemark uttatt til OL

3. juli kunne Olympiatoppen gi Endre Funnemark den gledelige beskjeden om at også han er uttatt til OL i Japan. Dermed blir Norge representert i seks av de ti OL-klassene.

Det har lenge hersket tvil om Norge ville benytte seg av den nasjonsplassen Sebastian Wang-Hansen kvalifiserte Norge for i 2019. Sebastian valgte imidlertid å gi seg som toppseiler, og etter ham har Endre Funnemark fra KNS blitt stadig bedre. Tidligere i år klarte han det formelle OL-kravet om en plass blant de ti beste nasjonsmessig i et mesetrskap eller en stor, utvalgt regatta, og 3. juli kom det grønne lyset om at han kunne ikle seg OL-klærne og forberede seg.

12. juli setter Endre og de øvrige norske seilerne på flyet som skal frakte dem til Japan.

Endre Funnemark har i over et halvt år trent sammen med det nederlandske landslaget, som er regnet som verdens beste, og han tilskriver dette samarbeidet som en del av pårsaken til fremgangen han har hatt på regattabanen. Hovedmålet hans er OL 2024. OL-deltagelsen i år vil derved være en verdifull erfaring for ham å ta med seg.

Med Endre Funnemark på plass i herreklassen i RS:X, vil Norge være representert i seks OL-klasser. Det blir den største og beste seilertroppen Norge har vært representert med i et OL på mange år.

 

OL-vinner i padling, Eirik Verås Larsen (45), er ansatt som ny sportssjef i Norges Seilforbund. Han kommer til seilforbundet fra tilsvarende stilling i Norges Padleforbund.

Eirik Verås Larsen starter arbeidet i sitt nye forbund i slutten av september. Nåværende sportssjef i Norges Seilforbund (NSF), Rigo de Nijs, avslutter sitt engasjement etter OL i Japan. Reiseveien til Verås Larsen blir ikke vesentlig endret – de to forbundene har kontor over gangen for hverandre i Idrettens hus på Ullevål.

– Norges Seilforbund har hatt som en uttalt målsetting å ta en medalje i OL i Japan, og fokus på toppidretten har derfor veid tungt i de siste fem årene. Innenfor dette mandatet har Rigo de Nijs gjort en svært god jobb, og norsk seilsport har nå i forkant av OL flere medaljekandidater. Når vi nå velger en annen type leder for toppidretten i seil-Norge, er det fordi vi ønsker en større nærhet til nivåene under landslaget. Vi ser at vi ikke har brukt nok energi på disse nivåene, sier Ole-Petter Pollen, selv OL-medaljør og styremedlem i Norges Seilforbund. 

Etter en grundig ansettelsesprosess med flere gode kandidater, falt valget til slutt på Eirik Verås Larsen.

Gleder seg til å være med og forme seilforbundet

– Jeg gleder meg til å jobbe med seiling og være med å forme en organisasjon som jobber mot felles mål i alle ledd. Det blir spennende å bli bedre kjent med seilforeninger, klasseklubber, ildsjeler og ansatte i NSF. I  år blir det ekstra spennende å følge alle de norske seilerne i OL i Tokyo, sier den nye sportssjefen i Norges Seilforbund.

Ole-Petter Pollen forteller at NSF ønsket seg en sportssjef som bor og virker i Norge. Dette for å knytte båndene mellom landslaget og resten av seil-Norge tett sammen.

– Vi ønsker å forsterke NSFs administrasjon med et større faglig miljø slik at både nye og gamle trenere, seilforeninger og klasseklubber skal få en nærhet til sportssjefen. Med Eirik er vi helt trygge på at toppidretten vil bli ivaretatt videre. Gjennom sin egen idrettskarriere har han vist at han er en av Norges mest dedikerte idrettsutøvere. 

– Få kjenner dessuten irrgangene i norsk idrett bedre enn Eirik, og gjennom sitt tidligere arbeid i Olympiatoppen er det mange seilere som allerede kjenner ham godt, sier Ole-Petter.

Godt grunnlag å bygge videre på

Det Eirik Verås Larsen måtte mangle av seilteknisk kunnskap, vil han kunne hente ut av det svært erfarne trener-apparatet han har rundt seg. Det er hans brede kunnskap om hvordan norsk idrett fungerer og hva som skal til for å nå toppen, Norges Seilforbund nå ser frem til å dra nytte av. Rigo de Nijs har gjort en fremragende innsats i sitt arbeide som sportssjef. Han har gjennomført en helt nødvendig kulturendring i landslaget. 

– Både utøvere, trenere, seilforeninger og Olympiatoppen har møtt en engasjert personlighet som har satt sitt preg på veien videre for norsk seilsport. Rigo kan se seg tilbake og virkelig være stolt av hva han har planlagt, gjennomført og oppnådd med toppidretten i NSF. Vi ønsker Rigo og laget hans lykke til i OL og på veien videre, sier Ole-Petter Pollen.

I september skal Eirik Verås Larsen starte arbeidet med å bygge videre på det arbeidet som er blitt nedlagt på toppnivå, samtidig som nivåene norsk seilsport skal knyttes tettere sammen enn hva de er per i dag.

Eirik Verås Larsen er fra Flekkefjord, nå bosatt i Bærum. Hanvant OL-gull i padling (K-1 1000m) i både 2004 og 2012, OL-sølv i 2008 og bronse i K-2 i 2004. Han har dessuten flere VM- og EM-titler og utallige NM-medaljer i padling. Siden 2017 har han vært sportssjef i Norges Padleforbund. I 2020 vant han TV-programmet Mesternes Mester.

Side 8 av 47