Morten Jensen

Morten Jensen

tirsdag, 01 desember 2020 08:30

Stem på Svein Rasmussen!

Brettprodusenten Starboard, som ledes av den norske seileren Svein Rasmussen, er nominert som en av fire kandidater til å motta  «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award».

Prisen tildeles til personer, bedrifter eller organisasjoner som står bak globale bærekraftsinititativer innen maritim industri, og Starboard er en av de fire kandidatene til å motta prisen.

Starboard er nominert for deres miljø- og klimavennlige tanke som gjennomsyrer produksjonen fra A til Å – og for bedriftens arbeid for å bevare mangroveskog.

De tre andre kandidatene er 49er/49erFX/Nacra 17-VM på New Zealand i år som ble gjennomført på en svært klimavennlig måte,  MarkSetBot, båt produsent fra USA  og Northern Light Composites i Italia som benytter naturlige materialer og har sirkulærøkonomi som ideal.

Stem på Svein Rasmussen og Starboard her.

Muligheten til å kunne stemme holdes åpen til fredag 4. desember kl 17:00.

Starboard ble grunnlagt og ledes av den norske brettseileren Svein Rasmussen. Den har vokst seg til å bli verdens ledende brettprodusent – både innovativt og volummessig. Svein og hans Starboard-team står blant annet bak det nye OL-brettet IQfoil, og for flere år siden revolusjonerte de brettsporten med sine brede brett.

Nå utmerker Starboard seg også ved å være en svært miljø- og klimabevisst bedrift. Å være dette gjennomsyrer hele produksjonsprosessen, som krones ved at bedriften for hvert eneste brett som blir produsert, sørger for at det blir plantet 10 nye mangrovetrær. Mangroveskogen beskytter strendene mot bølgeerosjon og den  beskytter mange kystsamfunn i tropene mot uvær. Mangrovetrærne absorberer også karbon fra atmosfæren, og grunnstoffet lagres dypt nede i bakken under vannet – i flere hundre år. Studier viser at de kan absorbere opptil ti ganger så mye karbon per mål som skog på land. Skogen trues blant annet av nedbrenning i forbindelse med utbygging og jordbruk, og av klimaendringer i seg selv.

Miljøvennlig produksjon

Det er imidlertid ikke bare en innsats for mangrove-skogen Svein Rasmussens Starboard-bedrift utmerker seg. Bedriften bestreber seg også på å produsere brett så miljøvennlig som mulig. De har blant annet eliminert all bruk av engangsplast og bruker mest mulig resirkulert plast. Starboard's Plastic Offset Program lar dem gjenvinne 1,1 kg plast for hvert produserte brett. Brettposer blir lagd av resirkulerte PET-flasker for å begrense bruken av jomfruelige plastmaterialer.

Totalen av alle tiltakene – inklusive mangrovetrærne – er at klimaregnskapet til Starboard faktisk skal være positivt.

Les mer om Svein Rasmussen og Starboard

Den som får tildelt prisen «World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award» får 10 000 dollar og et unikt trofé i karbonfiber basert på bioharpiks-tilførte materialer fra en America’s Cup båt.

Synes du Svein Rasmussen fortjener prisen, så ikke nøl med å stemme på ham. Det gjør du enkelt her!

torsdag, 26 november 2020 09:49

NSF roper kraftig varsku om fartsgrenser

Den foreslåtte, generelle fartsgrensen på fem knop innenfor hundre meter fra land må begrenses til å gjelde motordrevne fritidsfartøy. Seilbåter må unntas, mener Norges Seilforbund.

25. november var fristen for å kunne komme med bemerkninger til forslag om å innføre en generell fartsgrense hundre meter fra land for alle fritidsfartøyer. Norges Seilforbund har levert inn sin bemerkning, og i den advarer NSF kraftig imot at en slik generell regel også skal omfatte seilende fartøyer.

– Vi er både overrasket og skuffet over at forslaget inneholder elementer som på helt unødvendig vis vil ha dramatiske konsekvenser for seilaktivitet. Vi må her tillate oss å rope et kraftig varsku! Både vil det gå utover mulighetene for å utøve seiling generelt og i særdeleshet gå utover mulighetene for å bedrive seilopplæring for barn og ungdom på en trygg måte, heter det i NSFs høringsuttalelse; de fete bokstavene inklusive.

Umulig å holde fartsgrense for seilbåter

NSF mener det er helt naturlige og fysiske årsaker til at seilbåter ikke kan etterleve en slik fartsgrense. I en seilbåt er det i praksis umulig å kontrollere farten nøyaktig, og for kitere og brettseilere vil fem knop være en for lav hastighet til å kunne ha styringsfart.  

– Foreslåtte regulering vil de facto avskjære seilere fra bruk av store deler av den indre skjærgård, inklusive etablerte områder for trening og regatta for både barn, ungdom og voksne. Vi klarer i tillegg på ingen måte å se for oss hvordan en seilbåt, seilbrett eller kite på lovlig måte skal kunne bevege seg ut i «lovlig» farvann selv i moderat vind, skriver seilforbundet i sin bemerkning.

NSF understreker at forbundet er positive til at det arbeides med endringer som legger til rette for at flest mulig får en bedret opplevelse knyttet til sjø- og båtliv i alle former, og NSF har i prinsippet ingen innvendinger til den foreslåtte fem knops grensen. NSF understreker imidlertid at seilende seilbåter må unntas fra regelen. Seilbåter som går for motor, skal regelen gjelde for.

At seilbåter sjelden figurerer på ulykkesstatistikker, at de etterlater seg beskjedne bølger, er lydløse og har en miljøvennlig fremdrift er andre poeng seilforbundet trekker frem.

 Jeppe Nilsen og Tomas Mathisen
 JOLLESEILING: Det blir ikke enkelt å bedrive jolleseiling mange steder med en fartsgrense på fem knop. FOTO: Morten Jensen.

Fartsgrense vil få store, praktiske konsekvenser

NSF mener at konsekvensen av å innføre en generell fem knops grense for alle, vil få store konsekvenser for seilopplæringen i landets seilforeninger.

– Årlig får flere tusen barn og unge sin første tilnærming til et trygt sjø- og båtliv gjennom det tilbudet som våre tilsluttede seilforeninger utøver. Særlig for de aller yngste er det avgjørende at seilopplæringen og etter hvert konkurranser kan skje i trygge former nært land, og med betryggende oppfølging av sikkerhets-, trener og vaktbåter som ved behov må kunne bruke nødvendig hastighet for å sikre den nødvendige trygghet, heter det i bemerkningen.

I forslaget som Samferdselsdepartementet og Kystverket er kommet med, sies det at kommunene kan avsette spesielle områder til slikt bruk, men det mener NSF vil bety en helt uforholdsmessig og betydelig inngripen, og være merbelastning på det frivillige arbeidet som i praksis være lite gjennomførbart.

NSF påpeker også at en grense på hundre meter, som i forslaget er konkretisert ved at avstand til land omfatter alle øyer, holmer og skjær som til enhver tid er synlige i overflaten, vil bety at store områder og lange strekk i skjærgården vil bli omfattet av fem knops-grensen. Det betyr at seilende fartøy som ikke kan regulere farten, ikke vil kunne seile i disse områdene.

 MJP 20140728 00327 7360 x 4912
KITERE: Kitere og brettseilere er avhengige av å seile raskere enn fem knop for i det hele tatt å ha styringsfart og på små brett holde seg flytende. FOTO: Morten Jensen 

NSF får støtte for sitt syn

NSF stiller seg også undrende til at den foreslåtte fartsgrensen ikke skal omfatte næringsfartøy, all den stund noe av intensjonen ved den foreslåtte fartsgrensen er å begrense ødeleggende bølgepåslag mot land og å sikre ferdselen for kajakker og andre «myke trafikanter» til sjøs.

Likeledes mener forbundet at den generelle fartsgrensen ikke må gjelde for hele kysten, men den må besluttes av Kystverket i de områder der de anser det for hensiktsmessig å ha en fartsgrense. Det er forskjell på behovet i Blindleia og på Finnmarkskysten, og at en uforholdsmessig fartsgrense vil komme i konflikt med folks rettsfølelse.

– NSF er godt fornøyd med og takknemlig for at vi har fått støtte for vårt syn i en felles uttalelse der Naturvernforbundet, Den norske Turistforening, Oslofjordens Friluftsråd, Norsk Friluftsliv med flere deltar. En fartsgrense er fint for motordrevne farkoster med stort fartspotensiale, men det vil være feil å kriminalisere aktører som i praksis bare i liten grad kan bryte fartsbegrensningen på fem knop, som seilbåter, raske roere og padlere kan gjøre, sier Jørgen Stang Heffermehl, president i Norges Seilforbund.

 JSH 1100
 GLAD FOR STØTTE: President Jørgen Stang Heffermehl er glad for støtten NSF får fra andre friluftsorganisasjoner. FOTO: Morten Jensen.
onsdag, 25 november 2020 17:53

Jorden rundt-seileren

Ute i den store, internasjonale seilerverdenen er Knut Frostad trolig den aller best kjente norske seileren. Men han startet som brettseiler. Jubileumsboken «Seiling i Norge» forteller om ham:

Knut Frostad er født i 1967 og startet seilerkarrieren som brettseiler. 1980-tallet var en gullalder for norsk brettseiling med flere norske verdensmestre. I dette miljøet fikk Frostad utvikle seg og og ble tatt ut som reserve på det norske OL-laget i 1988. I 1992 tok han 7. plass i OL i Barcelona sammen med Ole-Petter Pollen i Flying Dutchman, og deretter satset han for fullt på havseilas og en profesjonell karriere.

Dette førte ham om bord i «Intrum Justitia» i Whitbread Round the World Race i 1993/94, før han lyktes med sitt eget prosjekt i 1997/98 med «Innovation Kværner» i et tobåtsprogram. Dette var det største sponsorprosjektet i norsk idrett på den tiden, og det vakte stor oppmerksomhet over hele landet, ikke minst takket være TV 2 som var mediapartner.

«Innovation Kværner» ledet racet etter to etapper, og de ble til slutt nr. 4 av ti båter. Det var en sterk prestasjon av et lag bestående av norske seilere, og Frostad ble rikskjendis. Etter seilasen skrev han boken Whitbread Round The World Rave: «Ansvarlig for det uansvarlige».

Forventningene var storemtil at laget skulle forbedre resultatet fra det forrige racet, men denne gangen buttet det litt imot for Frostad, som hadde valgt newzealenderen Laurie Dividson som konstruktør, mens konkurrentene satset på Bruce Farr. Om det var det som gjorde utslaget, er vanskelig å si, men Frostad & Co endte på 6. plass av åtte i regattaen, som nå hadde skiftet navn til Volvo Ocean Race.

Han fikk med seg et siste Volvo Ocean Race som vaktsjef på Torben Graels »Brasil 1» i 2005/06.

Julegave til seilere

Det hører videre med til historien at Knut Frostad var øvesrte sjef for Volvo Ocean Race fra 2008 til 2016. I dag er han toppsjef for Navico etter sittet i styret der i 14 år.

Boken «Seiling i Norge» forteller om flere markante og betydningsfulle seilere i Norges seilsportshistorie.

Boken er i salg og kan kjøpes direkte fra forlaget, Blue Ocean Media, og koster 379 kroner. Antagelig er det også en glimrende julepresang til familiens seilinteresserte. 

onsdag, 25 november 2020 14:38

Tom Stiansen leder prisutdelingen

8. desember skal årets hederspriser deles ut, og Tom Stiansen – alpinist og «71 grader nord»-programleder – vil lede utdelingen. Den vil bli sendt direkte på Facebook. 

Klokka 19 torsdag 8. desember vil det bli avslørt hvem som får årets hederspriser. Da vil du få vite hvem som blir årets seiler, årets juniorseiler, årets trener og årets ildsjel. Andre priser vil også bli utdelt. 

Vanligvis skjer utdelingen i form av seilerfesten etter mesternes mester, men i år vil det i stedet for det, bli en direktesendt TV-sending på Facebook. Den vil vare i cirka en snau time.

– Vi håper mange vil følge med på den, sier Per Christian Bordal i Norges Seilforbund.

Det vil også være andre innslag og overraskelser under sendingen, ved siden av prisutdelingen.

– Målet er å lage en hyggelig sending som markerer slutten på denne spesielle seilsesongen der koronaviruset har spilt hovedrollen og diktert premissene for hva slags seiling vi har kunnet holde på med, sier Bordal.

Helt ukjent med seiling er programleder Stiansen ikke. Han kommer fra en seilerfamilie, for pappa Svein Erik Stiansen var ikke bare en av landets beste skøyteløpere, han er også en svært habil seiler. Og det er ikke minst broren Pål, som kan vise til atskillige seilerbragder. Nå går det forlydender om at også Tom er blitt seiler – av det flyvende slaget – på det foilende brettet iQfoil.

Tom Stiansen vil med andre ord vite hva seiling handler om når han skal lede hederspris-programmet.

Så følg med – og sett av 8. desember kl 19 – og en times tid.

tirsdag, 24 november 2020 10:22

Nå kan du kjøpe de nye kappseilingsreglene

Fra og med 1. januar 2021 trer nye kappseilingsregler i kraft. De er nå ferdigtrykket på norsk og er i salg.

Hvert fjerde år revideres kappseilingsreglene og kommer i ny utgave. Syklusene følger De olympiske leker, noe som betyr at nye regler trer i kraft 1. januar året etter et OL. Denne gangen er OL (2020) forskjøvet ett år (til 2021) på grunn av koronapandemien, men rutinen med kappseilingsreglene er likevel ikke endret. Nye regler trer i kraft 1. januar 2021.

– Det er ikke de helt store endringene sammenlignet med 2017–2020-utgaven; det er mer snakk om nyanser, sier Per Bøymo i Norges Seilforbund.

Et eksempel på det er at reglene definerer at det er båtens skrog og ikke for eksempel baugspryd eller spinnaker som skal regnes når en båt går i mål.

– Det er snakk om slike nyanser av endringer i reglene, sier Bøymo.

Som jo kan være viktige nok i situasjoner der de kan komme i betraktning.

Han forteller også at den utgaven som nå er i salg også inneholder regler for kite-seiling og lagseilas, noe som ikke har vært inntatt i den trykte utgaven tidligere.

De nye kappseilingsreglene er i salg igjennom Idrettsbutikken og koster kr 230 per stykk. Kjøpes fra fem til 14 under ett blir stykkprisen kr 210 og kjøpes 15 eller flere utgaver er prisen kr 200 per stk.

Du finner permanent tilgang til å kjøpe kappseilingsreglene på NSFs nettside under «kursmateriell». Der finner du også mye annet nyttig lesestoff det kan være verdt å få med seg.

Torsdag 3. desember skal Bjørnar Erikstad fortelle om hva seiling har betydd for ham – og hvilken unik mulighet seiling representerer for de som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Anført av Hedda Sørensen arbeider Norges Seilforbund for tiden med ulike oppstartsprosjekter når det gjelder paraseiling. Kongelig Norsk Seilforening er allerede godt i gang, og i Asker Seilforening ligger man i startgropa. NSF håper på å få med flere seilforeninger etter hvert.

Det gjelder imidlertid også å gjøre folk som har en funksjonsnedsettelse oppmerksomme på de mulighetene som finnes innen seiling. Utfordringen er å nå ut til dem med informasjon– og å bryte ned barrierer slik at de tar mot til seg til å forsøke seg ute på vannet. For å bidra til å gi informasjon om dette, men også til å inspirere mange til å forsøke seg, inviterer Norges Seilforbund til et foredrag med Bjørnar Erikstad 3. desember – på nettet.

Dette er min historie

– Ja, jeg skal fortelle min historie i lys av å være parautøver og hva seilingen har betydd for meg. Og det er ikke lite, sier foredragsholderen selv, Bjørnar Erikstad.

– Jeg vil gjerne fortelle om hvordan det å seile og lykkes har gjort at jeg har våget å utfordre meg selv mer. Det har utviklet seg til å bli en liten snøball som ruller og som gjør at jeg får til ganske mye. Gjennom å mestre noe, får man selvtillit. Det er er litt av hovedbudskapet mitt.

Bjørnar sier han også vil fortelle litt om de forskjellige båtklassene og regattaene for paraseilere, og om hvilke muligheter som fins til å kunne utvikle seg.

– Kall det gjerne en karrierestige, sier han.

– Men jeg vil også snakke om de små regattaene og alt hva man kan være med på i seil-Norge. For det er mye.

Seiling byr på noe unikt

Han mener seiling byr på noe helt unikt for personer med funksjonsnedsettelse. I klassen han selv seiler, i 2.4 mR, kan han konkurrere på like fot med helt funksjonsfriske seilere, selv om han er født uten armer. Det har han bevist ved å ha tatt VM-medaljer i klassens åpne mesterskap. Noe slikt kan man ikke gjøre i andre idretter.

– Men man behøver heller ikke seile en spesiell parabåt for å kunne være med på seiling. Selv begynte jeg å seile storbåt og hadde som oppgave å slippe lensetakkelet i slagene. Om bord i en stor båt har alle sine faste oppgaver, og i en stor båt er det mange oppgaver seilere med ulik funksjonsnedsettelse kan klare. Det er noe av det unike med seiling – du kan delta selv om du har en funksjonsnedsettelse, sier han.

– En annen, spesiell side ved seiling, er at man kan holde på med det hele livet, legger han til.

 20121013 114727 MJP
 MANGE OPPGAVER: Selv om man har en funksjonsnedsettelse er det mange oppgaver man kan gjøre om bord. Selv i mangel av å ha armer kan for eksemepl Bjørnar Erikstad være rormann, noe han er her under mesternes mester i 2012 i konkurranse mot Norges aller beste seilere. (FOTO: Morten Jensen)

Slipp til de funksjonshemmede

Han mener derfor det fins utallige muligheter til å seile for funksjonshemmede. Utfordringen er å gjøre dem oppmerksomme på det. Det trengs informasjon, og han håper foredraget kan bidra litt i den retningen.
En annen utfordring er å slippe funksjonshemmede til.

– Det hadde vært fint om flere båteiere vil slippe til funksjonshemmede om bord. Det tror jeg vil være givende både for båteieren og den funksjonshemmede. Det er en fin mulighet til å få med flere. I større båter fins det oppgaver til alle. Alle trenger jo ikke være på fordekket eller styre båten. Det er veldig mye annet man kan gjøre, sier Bjørnar Erikstad.

Som altså blir å treffe på internett. 3. desember kl 19:00 vil Bjørnar Erikstad fortelle sin historie og veien som har ført ham frem til hvor han er i dag. Foredraget vil foregå digitalt og det vil være åpent for alle å følge det. 

– Forhåpentlig vil foredraget være til inspirasjon for både potensielle paraseilere og tillitsvalgte som vil tilrettelegge for paraseiling rundt om i landet, sier Hedda Sørensen.

Link til foredraget.

 Bjørnar Erikstad
 TRENER: I løpet av sin lange seilerkarriere har Bjørnar Erikstad tilegnet seg masse kunnskap som han nå bruker som trener i Tønsberg Seilforening og som sportslig leder i Waszp Foiling Norway. (FOTO: Morten Jensen)
mandag, 23 november 2020 16:29

Shorthanded-seilerne har fått klasseklubb

Norges Seilforbund har godkjent interessegruppen Shorthanded Sailing Norway som offisiell klasseklubb for shorthanded-seilerne i Norge.

– Vi begynte å snakke om dette under OneStar-regattaen i høst, og under NM, da det deltok nærmere hundre båter, ble det enda mer aktuelt å etablere en klasseklubb for shorthanded-seilere, forteller Simen Løvgren, som var med på å trekke i gang interessegruppen Shorthanded Sailing Norway for mer en 15 år siden.

Nærmere bestemt i 2007. Da ble en gjeng seilere enige om å jobbe for at den da ganske så nye disiplinen innen seilsporten, skulle utvikle seg på en sikker, attraktiv og sportslig måte. Gruppen etablerte seg imidlertid aldri som en klasseklubb, men forble en løslig organisert interesseklubb. SSN bestod av en gruppe shorthanded-entusiaster som ville bidra, og de gjennomførte en rekke møter og samlinger om vinteren for å holde interessen oppe og for å spre kunnskap, De siste ni årene har SSN arrangert regattaen OneStar sammen med ulike seilforeninger. Årets regatta gikk i samarbeid med Røyken Seilforening.

– Med den oppblomstringen shorthanded-seiling har fått i år – selvfølgelig litt forsterket av effektene av Covid 19-restriksjoner – føler vi at tiden er moden for å gjøre dette arbeidet mer formelt og ordentlig. Vi har også fått forespørsler fra flere seilere om SSN ikke snart skal bli en klasseklubb. Så da bestemte vi oss for å gjøre noe med det og søkte NSF om å få bli en klasseklubb, sier Løvgren, som sitter som leder for et nyetablert interimstyre på åtte personer.

I slutten av forrige uke godkjente Norges Seilforbunds styre den nye klasseklubben.

– Vi kommer til å jobbe frem til april med å få ting på plass. Da regener vi med å kunne avholde det første formelle årsmøtet.

Løvgren forteller at målsettingen deres er så enkel som at  man skal ha det moro med shorthanded-seiling. 

– Mange har oppdaget at denne formen for seiling er enkel å gjennomføre, så dersom vi også kan krydre dette med at vi skal ha det ekstra gøy, tror vi dette skal bli bra. Noe av det vi har satt oss fore å jobbe med er blant annet formater på regatter og det å være rådgivere for foreninger og arrangører. Målet er at de skal arrangere regattaer som seilerne vil ha.

Enkelhet, baner tilpasset shorthanded-seilere og større bredde er stikkord som går igjen på arbeidslisten til interimstyret.

Den nye klasseklubben vil også gjennomføre samlinger og seminarer – og det allerede denne vinteren. NM i 2021 vil bli arrangert på Hankø i begynnelsen av september.

Interimstyret som er satt ned, består av disse medlemmene:

  • Leder Simen Løvgren
  • Økonomiansvarlig: Marius Ellingsen
  • Aktivitetsleder: Jan Helge Furnesvik og Kjetil Tørseth
  • Kompetanseansvarlig: Jan Helge Furnesvik og Sigmund Hertzberg
  • Informasjonsansvarlig; Eira Naustvik og Kjetil Tørseth
  • Andre støttende ressurser: Per Ferskaug og Pål Kragerud.
fredag, 20 november 2020 11:55

Lær om viktigheten av treningsplanlegging

Mandag 7. desember skal Anette Melsom Myhre og Frank Kirkeland fortelle om treningsplanlegging og hvordan man skal arbeide systematisk med fysisk utvikling.

Dette temaet blir tatt opp på et av flere etterutdanningsseminarer for alle trenere, men seminaret vil også være åpent for alle interesserte som vil  følge det. Slik er det jo nå for tiden, for møtet er digitale og foregår på Teams, og da er det ingen fysiske vegger som begrenser deltagelsen.

– Anette og jeg er blitt bedt om å snakke om fysisk trening, men for å angripe det temaet, vil vi begynne i riktig ende og snakke om treningsplanlegging. Det blir hovedfokuset vårt under seminaret, sier Frank Kirkeland, som til daglig er sportssjef for seiling ved Norges Toppidrettsgymnas.

– Og noe av det som vi kommer til å snakke om, er  målsetting, treningsplanlegging, periodisering, det å føre treningsdagbok og en del om fysisk trening, fortsetter han. 

For alle interesserte

Seminaret er myntet på trenere av alle kategorier og på alle nivåer, men det er også et tilbud til alle som måtte være interesserte. 

– Vi kommer til å legge det opp slik at det ikke kun vil være en forelesningsseksjon med Anette og meg, men vi vil også ha litt gruppearbeid i såkalte Teams-rom som vi vil opprette underveis i seminaret.

– Jo flere som deltar, desto bedre, understreker Frank Kirkeland. 

Han forteller at det er seilere fra 13-års alderen og oppoversom de kommer til å snakke mest om, og når han blir bedt om å trekke frem noe av det viktigste i innholdet de vil presentere, svarer han:

– Det vil være det å sørge for systematikk over lang tid. Det vil være veien å gå dersom man skal øke sjansen til å nå de målene og prestasjonene man har satt seg. Av andre viktige temaer vi vil trekke frem er skadeforebygging, og det å ha riktig fokus på styrke og utholdenhetstrening. Arbeidskravsanalyse,  kapasitetsprofil og ovetrening er stikkord for andre sentrale temaer på seminaret.

Seminaret foregår mandag 7. desember fra kl 17:30 og det vil vare frem til cirka 21:30. Det er digitalt og foregår på Teams, og du kan melde deg på seminaret på «Min idrett» allerede nå og få tilsendt aktuell link og påminnelser før det begynner.

torsdag, 19 november 2020 13:44

Nå kan du sikre deg en rimelig Waszp-billett

Waszp-klassen har vokst rekordraskt i Norge takket være en gunstig avtale om leie av båter. Nå åpnes det opp for flere seilere til å kunne ta del i den.

Norge er et av de landene i verden som har hatt raskest og størst vekst i sin flåte av Waszp-seilere. Nylig passerte Waszp-produksjonen på verdensbasis 1000 båter, og en ikke uvesentlig andel av disse båtene befinner seg i Norge. Det befinner seg rundt 40 Waszper i Norge for øyeblikket. Det skyldes ikke minst en gunstig finansiering av båtene som sikrer seilerne en lav inngangsbillett for å kunne seile en moderne og foilende båt.

– Foiling Norway gjentar nå tilbudet om en gunstig leasingavtale for dedikerte seilere, sier Bjørnar Erikstad, som er sportslig leder i Foiling Norway.

– Er du mellom 13 og 25 år og har en «passion» for seiling og foiling, tilbys du nå å søke om å få bli opptatt i Team Foiling Norway. Her vil du få muligheten til å leie en Waszp for kr 12 500 per år i tre år, med en mulighet for å kjøpe båten etter at perioden er over, fortsetter han.

Motiverte seilere ønskes

Bjørnar forteller at de er på utkikk etter motiverte seilere som har lyst til å utvikle seg, og, som han sier, «til å bli den beste versjonen av seg selv gjennom disse tre årene». Kravet for å kunne få tre inn i en avtale er at man bruker Waszpen regelmessig, er med på treninger lokalt i foreningen sin, deltar i regattaer og på samlinger.

– Like viktig er at du er en seiler som ønsker å ta vare på miljøet, for det er sammen vi blir gode, påpeker, Bjørnar.

Søknadsfristen er 10. januar 2021. Det dreier seg om seks–syv båter som er tilgjengelig for leasing. Dette er båter som er brukt i ulik grad. Noen båter er endog helt nye. Søknaden kan fremmes gjennom nettsidene til Foiling Norway.

 Waszp TN
 

WASZP-KLASSEN: Med cirka 40 båter er den norske Waszp-klassen stor, morsom og aktiv. (FOTO: Thomas Nilsson)

Rune Jacobsens inititativ

Bjørnar forteller at der er den tidligere OL-seileren i Soling, Rune Jacobsen, som eier Foiling Norway, og at hans engasjement skyldes et sterkt ønske om å bidra til å videreutvikle seiling i Norge. 

– Det er importert et stort antall båter til Norge, Sverige og Danmark og miljøet er sterkt voksende. Det arrangeres Waszp cuper både nasjonalt og internasjonalt, og det seiles i flere formater. Den tradisjonelle seilingen med felles start på bane, det er lalomcup i et utslagsformat og speed seiling, hvor raskeste båt og høyest snitt vinner. 

– Det er rett og slett noe for enhver seiler, sier Bjørnar Erikstad.

Waszp er en godkjent klasse i Norge, og i 2019 og 2020 er det blitt seilt om NM-medaljer i klassen.

tirsdag, 17 november 2020 14:46

Erling L. Kristofersen med nasjonal suksess

Erling L. Kristofersen har hatt stor betydning for norsk seilsport. Men navnet hans er ikke like kjent som Johan Anker og en håndfull andre konstruktører. Les om ham i jubileumsboken!

NSFs store jubileumsbok, «Seiling i Norge», som Mikkel Thommessen har ført i pennen, handler ikke bare om de 50 årene som Norges Seilforbund har eksistert – fra 1970 og frem til i dag. Den tar også for seg begivenheter og mennesker før 1970 som har hatt betydning for den seilsporten vi har og praktiserer i dag. Blant annet tar boken for seg norske konstruktører som har hatt betydning.

Og dem er den faktisk en del av – konstruktører som ikke bare har satt spor etter seg i Norge, men også internasjonalt. Johan Anker, Bjarne Aas, Jan Herman Linge og Eivind Amble er alle internasjonalt kjente navn.

Han hadde stor betydning i Norge

72 Erling L KristofersenErling L. Kristofersen er en konstruktør som ikke har den samme klangen internasjonalt, men han har igjennom de båtene han har skapt, hatt stor betydning for utviklingen av seilsporten hjemme i Norge. Han stod bak Oslojollen, som sammen med Snipen, er selve fundamentet til jollesporten i Norge. Han tegnet også Knarr og Kutter.

Kristofersen er omtalt i «Seiling i Norge». Her er en liten smakebit, og det handler om Oslojollen:

«Det som skulle bli standardversjonen, en senkekjølsbåt, 5,5 meter lang, 1,5 meter bred og med 7,5 kvm luggerseil, ble satt i produksjon tidlig på vinteren i 1937. Båten var klinkbygget og ble utstyrt med en 18 kilos vippekjøl i jern. 350 kroner kostet vidunderet, det samme som månedshyren for en erfaren gast på en lystbåt på den tiden. For dem som ville bygge selv, var det mulig å kjøpe tegningene for ti kroner.

Da høsten kom, la Kristofersen og Schriver ut på promoteringstur for Oslojollen, med foredrag og film i seilforeningene i Ålesund, Drammen og Larvik. Kristofersen bygde også en båt til seg selv, «Hobbyliten», som han deltok i kappseilaser med. Oslojollen med seilnummer 1 havnet under juletreet til Kristofersens bror, og to fornøyde nevøer kunne den neste sommeren ta opp kampen i egen båt mot sin onkel i «Hobbyliten».

20 båter ble bestilt umiddelbart, og utover våren ble det solgt nærmere 100 båter. Oslojollen ble på rekordtid landets mest populære juniorbåt.

Flere andre voksne seilere fikk også sans for båten, særlig etter at luggerriggen ble erstattet av en bermudarigg med storseil og fokk. Klassen forble aktiv i regattaer til langt ut i 1960-årene. En av dem som lærte å seile i Oslojollen, var Peder Lunde jr., som gikk nesten direkte fra sin 

«Lille Sirene» til Flying Dutchman og OL-gull som 18-åring, i 1960. I dag har en gjeng gråhårede herrer fra Bunnefjorden tatt vare på gjenværende båter, og seiler sine faste midtuke-regattaer.

Fra 1964 ble Oslojollen også produsert i glassfiber av Sverre Westermoen Båtbyggeri i Grimstad, men med større seilføring, 9 kvadratmeter, istedenfor den opprinnelige på 7,5. Westermoen fikk i 1965 utmerkelsen «Merket for God Design» for sin Oslojolle i plast.»

Jubileumsboken koster 379 kroner og kan kjøpes hos forlaget, Blue Ocean Media. En ypperloig julepresang til seilere!

Page 1 of 28