Morten Jensen

Morten Jensen

Nå skal det etableres et eget lag for jenter som seiler og vil satse i ILCA 6. Laget får egen trener og et omfattende tilbud.

– I arbeidet med rekruttering av fremtidige eliteseilere, ser vi at det er nødvendig å gjøre en særskilt innsats for å fremme ILCA 6-seiling blant jentene. NSF planlegger derfor et særskilt jenteprosjekt fra august 2021 til august 2022, sier Iens Ludvig Høst i Norges Seilforbund.

Han forteller at man håper å kunne etablere et lag bestående av fire til seks motiverte seilere – alle i sitt 18. år eller eldre – som har lyst og mulighet til en ekstra treningsinnsats og regattadeltagelse i den kommende perioden.  Målet er å bringe flere jenter opp i til et ferdighetsnivå hvor det er naturlig å søke seg inn på utfordrerlandslaget. 

– Veien dit tror vi er å skape et tett, sosialt, positivt jentelag-miljø hvor deltagerne utfordrer hverandre og støtter hverandre. Vi planlegger å støtte laget med egen trener, deltagelse i et antall nasjonale og internasjonale samlinger og regattaer, sier Iens Ludvig.

Deltagerne må kunne bruke inntil 10 dager per måned – også i vintermånedene – på seiltrening/reising.  NSF vil forsøke å støtte logistikk-kostnader. Rent konkret taes det foreløpig sikte på deltagelese Kielerwoche, to til tre europacup-regattaer, NSFs høst-n og vårsamling, norgescuper, samtrening med Danmark og Sverige og vintersamlinger i Las Palmas. Utøverne må selv bære egne reise- og oppholdskostnader.

­– Utøverne skal også være ambassadører for «ILCA 6 Jenter» overfor ungdomsseilere i Norge. 

Iens Ludvig Høst forteller at prosjektet har vært lagt opp i forståelse og dialog med ILCA Norge.

Har du lyst til å være med? – kontakt Iens Ludvig Høst per telefon (93025172) eller e-post

– Dersom det melder seg flere enn planlagt, vil vi foreta et uttak basert på langsiktige utviklingsplaner, motivasjon, tanker om bidrag til fellesskapet og treningsmuligheter, slutter Iens Ludvig.

Da Regjeringen igangsatte trinn tre i gjenåpningen av det norske samfunnet, betød det at det nå kan åpnes for regattaseiling i full skala – på sjøen. Det betyr grønt lys for NM-er, norgescuper, seilsportsliga og det hele.

Regjeringens innføring av trinn tre søndag 20. juni klokka 12 betød et særs velkomment startsignal for å kunne gjenoppta vanlig konkurranseseiling igjen.

Trinn tre innebærer at alle seilere under 20 år nå kan seile som vanlig igjen rundt om i landet. Man er ikke lenger bundet til å måtte konkurrere innenfor sin region. For voksne seilere er det en anbefaling om ikke å reise mellom regionene, men ikke noe forbud.

– Vi har diskutert dette i seilforbundets korona-gruppe, og vi har vurdert smitterisikoen for å være så lav innen seiling at det anses som trygt også for voksne å delta mellom regioner. Derfor mener NSF at det også kan gis grønt lys for voksne å seile som vanlig. Vi har i denne prosessen vært i dialog med Helsedirektoratet, som er enige i at seiling representerer svært begrenset smittefare, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

Lettelsene i restriksjonene gir også rom for å oppheve en meters-regelen mellom seilerne under aktivitet. Det betyr at man i en regatta ikke må holde en meters avstand til hverandre – noe som var en begrensning i trinn to.

De samlede lettelsene betyr at seiling nå kan foregå som normalt igjen. Det kan arrangeres norgesmesterskap, norgescuper og alle andre regattaer. Det betyr også grønt lys for seilsportsligaen og storbåt-seiling med fullt mannskap.

– Ja, dette er virkelig en festdag for seilsporten i Norge, sier Per Christian.

Når seilerne kommer på land, må imidlertid arrangører og deltagere følge de restriksjonene som gjelder. Det betyr at arrangørene må holde regnskap med hvem som er til stede, de tilstedeværende må holde en meters avstand og følge alle de vanlige smittevernreglene.

Med andre ord kan all seiling nå arrangeres som vanlig igjen, mens derimot de sosiale sammenkomstene på land før og etter regattaene ennå ikke vil kunne være tilbake til normalen.

Det som kan sette kjepper i hjulene for seiling i full skala, er om det oppstår lokale utbrudd av smitte som gjør at kommunale myndigheter må forsterke smittevernsreglene i sitt område.

– Slike tiltak trumfer de nasjonale retningslinjene. Dersom det er forsterkede, lokale smittevernstiltak, krever det at den arrangerende foreningen må gå i dialog med de lokale smittevernsmyndighetene for å komme frem til løsninger, sier Per Christian Bordal.

Harald Stanghelles bok om kong Harald, «Kongen forteller», har vært en salgssuksess. Nå har denne suksessen resultert i en milliongave til Norges Seilforbund.

Beløpet det dreier seg om, er ikke småtterier, men hele 1 760 000 kroner. Med pengene følger det et ønske om at de skal brukes til barne- og ungdomsseiling.

– Dette kom helt ut av det blå, forteller tidligere president i Norges Seilforbund, Jørgen Stang Heffermehl.

– Forlaget mottok en henvendelse fra en begeistret leser av Harald Stanghelles kritikerroste bok Kongen forteller i april. Leseren ønsket å gi boken som en folkegave til landets skolebiblioteker. Det var viktig for giveren at fokuset skulle være på bokens historiske innhold og bibliotekene, og ikke på ham. Giveren og forlaget ble enige om at boken skulle kjøpes til kostpris og at mellomlegget - som giveren betalte - skulle doneres som en anonym gave til Norsk Seilforbund, i det bokens hovedpersons lidenskap for seiling er godt kjent, forteller Erling Kagge i Kagge Forlag.

Og slik ble det. Nylig ble pengene overrakt. Kong Harald visste selv ikke noe om gaven.

Gaven er selvfølgelig mottatt med stor begeistring og takknemlighet av Norges Seilforbund overfor den anonyme giveren, Kagge Forlag og ikke minst kong Harald som boken handler om.

Og om hva pengene skal brukes til, sier generalsekretær Per Christian Bordal:

– Vi har en stund gått med planer om å etablere en ungdomsliga etter mønster av seilsportsligaen, og denne gaven vil helt opplagt sette fart på disse planene. Utfordringen er å finne en modell som gjør en slik liga bærekraftig over tid. Vi vil også bruke sommeren og høsten på finne andre positive og varige aktiviteter for barn og unge som pengene kan settes inn i. 

«Kongen forteller» er en samtalebok mellom forfatteren Harald Stanghelle og kong Harald. De snakker om ulike temaer og om Kongens mange opplevelser igjennom et langt liv. Et av kapitlene handler om kong Haralds idrettsinteresse og hans egen seilaktivitet, og kapitelet innledes med dette sitatet:

«Hvis noen mener jeg ikke er idrettsinteressert, har de sovet i timen».

Kongen forteller om sine mange opplevelser, triumfer og nederlag som seiler, og han beretter også blant annet om tilblivelsen av Norges Seilforbund, der han selv var en svært sentral aktør. Kong Harald ble som kjent forbundets første president da det ble etablert i 1970. 

At kong harald er en seiler med stor S, vet alle i seilmiljøet. Selv kaller han seilingen for «batteriladeren min». I boken sier han:

«En gang ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg et liv uten seiling. Ja, selvsagt, svarte jeg, men da hadde det ikke vært så morsomt.»

Nå skal NSF forsøke å finne en anvendelse for gaven som kan resultere i mye morsomt og positivt for barn og ungdom – som forhåpentlig vil medføre en like stor glede av seilsporten for dem, som den kongen selv har hatt gjennom et langt liv.

Går du med ambisjoner om en toppidrettskarriere innen seiling, har du sjansen nå. Norges Seilforbund løfter utfordrerlandslaget med et langsiktig perspektiv. Alle med toppidrettsambisjoner, foreløpig i ILCA 7, ILCA 6, 49er FX, 49er og iQfoil, kan søke om opptak i laget. Andre klasser vil kunne bli aktuelle etter hvert.

Det internasjonale nivået i seiling har hatt en voldsom utvikling i løpet av det siste ti-året. Dette har resultert i at avstanden ned til det nasjonale junior-nivået i Norge har økt. Mang en seiler som har forsøkt seg i internasjonale mesterskap i noen av OL-klassene, har erfart at veien opp til toppen kan synes veldig lang. De beste seilerne i verden er rett og slett innmari gode til å seile.

Det norske landslaget har klart å følge med på denne utviklingen, og flere av seilerne på laget er nå faktisk medaljekandidater i OL. Løftet de har hatt, har imidlertid også resultert i at det nå er blitt stor avstand mellom de beste og de nest beste i Norge. Norges Seilforbund ser det derfor som helt nødvendig å tette igjen dette hullet ved å etablere «utfordrerlandslaget», som et springbrett til landslagsseiling.

En helhetlig plan

Å løfte utfordrerlandslaget er et ledd i en helhetlig plan som går ut på å knytte topp og bredde i Norge tettere sammen. Leddene fra seiling på foreningsnivå og opp til landslaget skal overlappe og linkes til hverandre. De skal ikke være separate grupper med tette skott. Veien mot toppen for en seiler skal heller ikke oppleves som ensom. Målet er tvert imot å utvikle en trenings- og læringskultur der det å løfte i fellesskap, dele kunnskap og erfaring og spille hverandre gode skal være bærende og helt sentrale elementer – fra man seiler i egen seilforening til man seiler med Norge på brystet i et OL eller VM.

Du har nok hørt navn som «toppseil», «juniorlandslag», «utfordrerlandslag» nevnt før. Det har opp igjennom årene vært gjort mange forsøk på å etablere et lag og en karrierevei innen seiling på nivået under landslaget. Intensjonene og planene har vært gode, men de har strandet. Årsakene har vært flere, men de viktigste har vært mangel på tydelig ledelse og evne til å holde fast i langsiktige perspektiver. Dette har igjen hatt sin bakgrunn i trang økonomi hvor NSF ikke har kunnet prioritere egen ledelse og faste trenere til nivået under landslaget.

– Denne problemstillingen har vi jobbet mye med i det siste året, og vi mener nå at vi har grunnlaget for å igangsette en langsiktig og helhetlig plan som vi kan holde fast ved i mange år fremover. Å etablere et utfordrerlandslag med et langsiktig perspektiv på nivået under landslaget, er en del av denne planen, sier Iens Ludvig Høst i NSF.

Sammen med en gruppe fra NSFs styre har han jobbet frem en helhetlig plan for hvordan toppidrettssatsingen i norsk seilsport nå skal henge sammen.

Utfordrerlandslaget skal i første omgang bestå av seilere i klassene ILCA 7 (Laser Standard), ILCA 6 (Laser Radial), 49er, 49erFX og iQfoil.

– Den samme strukturen vil bli tilbudt andre klasser når vi ser at det er grunnlag for det med hensyn til antall seilere, interesse, ambisjoner og resultater. Denne invitasjonen er derfor en start på noe vi håper skal vokse, sier generalsekretær Per Christian Bordal i NSF. 

Uttaket av laget vil basere seg på søknader og søknadsfristen er 1. august i år. Laget vil ventelig være tatt ut innen 20. august etter at søknadene er behandlet og søkerne intervjuet.

– Uttaket vil bare til en viss grad basere seg på oppnådde resultater. Seilernes ambisjoner, utviklingsmotivasjon, langsiktige planer og mulighet til å balansere studier eller jobb med seilingen vil bli tillagt vesentlig vekt, forteller Iens Ludvig.

 20191004 104314 MJP
 FIRE KLASSER: I første omgang inviteres seilere i fem klasser til å utgjøre landslaget. Laser Standard (ILCA 7) er en av dem. FOTO: Morten Jensen

150 dager seiltrening i året

Det vil bli krevd at de som kommer på laget, kan trene på vannet etter felles oppsatte planer 150 dager i året. Den fysiske treningen forutsettes å gå kontinuerlig hele året. Det er også en forutsetning at seiling er den enkeltes hovedvirksomhet, og at den kan kombineres med studier eller jobb. NSFs sportssjef vil være ansvarlig for laget og de langsiktige planene. NSF er for tiden inne i sluttfasen når det gjelder å finne en sportssjef som skal tiltre etter OL.

Utfordrerlandslaget vil ha et nært samarbeid med landslaget, og det legges opp til felles trening 30–40 dager i året.

– På denne måten vil vi søke å overføre ferdigheter og utnytte landslagets erfaringer og kunnskaper – både når det gjelder trenere og seilere.

Iens Ludvig forteller også at det allerede er igangsatt samarbeid med svenske og danske forbund, trenere og seilere på tilsvarende nivå. Han regner med at utfordrerlandslaget vil tilbringe ytterligere 30–40 dager med trening sammen disse seilerne.

 20191004 144436 MJP
 SAMARBEID OG OVERLAPPING: En av de bærende ideene om hvordan norsk seilsport skal utvikle seg, er et utstrakt samarbeid mellom nivåene og lære av hverandre. Utfordrerlandslaget skal ha et utstrakt samarbeid med landslaget, og foreningsmiljøene rundt om i landet skal samarbeide med utfordrerlandslaget. FOTO: Morten Jensen.

Nasjonale og internasjonale regattaer

Et viktig element i det nye utfordrerlandslagets «hverdag» vil selvfølgelig være deltagelse i regattaer, men Iens Ludvig uttrykker at man vil være seg mer bevisst enn tidligere når det gjelder hva slags regattaer seilerne deltar i.

– Ja, det er selvfølgelig viktig å bygge konkurranse-erfaring gjennom å delta i mange regattaer – særlig internasjonale – og å bruke dem som læringsarena. Men det er også viktig å regulere regattadeltagelsen til utøvernes nivå. Det kan selvfølgelig være spennende å seile verdenscup og internasjonale mesterskap med de aller beste, men det kan være like viktig å lære seg å kjempe i den fremste delen av feltet med seilere på ens eget nivå fremfor å måtte kjempe i bakre halvdel i et mesterskap.

Det legges opp til at utfordrerlandslaget skal seile rundt 30 dager i regattaer i utlandet. Like viktig vil det imidlertid være å delta i regattaer i Norge, for utfordrerlandslaget skal ikke bare suge kunnskap og erfaring fra toppen og ned til seg. Utfordrerlandslaget skal også være en motivator og kunnskapsbase for seilere i seilforeningene rundt om i landet.

– Seilerne på laget skal delta i NM og norgescuper, og så langt det er mulig skal NC-er prioriteres foran internasjonale samlinger og regattaer, sier Iens Ludvig.

Disse regattaene vil kreve 12–14 dager av utfordrerlandslagets «dagsbudsjett». Å delta på seilforbundets vår- og høstsamlinger samt treninger i seilforeninger rundt om i landet er «budsjettert» til 30–40 dager til.

Alle samlingene i Norge vil være åpne for seilere som ikke er medlemmer av utfordrerlandslaget. På den måten vil den kunnskapen og erfaringen utfordrerlandslaget opparbeider seg, kunne videreføres til alle de andre som synes det er gøy å forsøke å utvikle seg som seilere.

Et langsiktig perspektiv

Å utvikle seg som seiler er en langsiktig prosess. All erfaring tilsier det. Å bli god til å seile på et internasjonalt nivå er ingen quick fix. Derfor vil arbeidet med årlige og periodiske treningsplaner for hver enkelt på utfordrerlandslaget ha et perspektiv på fra tre til fem år. Det vil dessuten bli lagt vekt på hvordan de enkelte når sine prosess- og ferdighetsmål fremfor kortsiktige resultatforventninger, forklarer Iens Ludvig Høst.

Nærmere krav til søknad og mer utfyllende informasjon om utfordrerlandslaget: Orientering om søknad til utfordrerlandslaget

Jeløy Folkehøyskole i Østfold har nå gjennomført sitt første år med egen seillinje sammen med åtte elever. Nå inviterer skolen til et nytt år med dobbel kapasitet og med Norges tidligere sportssjef i seiling som lærer.

– Ja, vi er i ferd med å avslutte skoleåret nå. Åtte elever har gått på linjen som vi har kalt Vannsport i Norge. Til høsten skal vi starte en linje vi kaller Vannsport Australia der vi håper å legge inn en tur til Australia for elevene i løpet av vinteren dersom koronasituasjonen tillater det, sier Jan Steven Johannessen, som er lærer ved skolen og som tidligere har vært sportssjef i Norges Seilforbund og trener i en årerrekke.

Hele ni OL har han fått med seg – fem for Norge, to for Sverige og to for Østerrike. Nå vier han tiden sin til Jeløy Folkehøyskole og et prosjekt sammen med Frelsesarmeen der de arrangerer seilopplæring for folk som sliter med et rusproblem..

Jan Steven Johannessen forteller at de har jobbet mye med seil-innholdet de tilbyr elevene, og han mener at de nå har fått til en svært allsidig pakke. Elevene får kort og godt prøve seg i alle former for seiling.

– Ja, det eneste vi foreløpig ikke kan tilby, er foiling. Ellers har vi det meste.

Hele spekteret av seiling

Det nyeste er at Jeløy Folkehøyskole har kjøpt en Colin Archer-skøyte, og i den skal elevene lære seg å seile på tur. De vil også lære seg å kite og seile på brett. I tillegg vil de få prøve seg på jolleseiling i RS Feva og moderne kjølbåtseiling i RS 21.

– Målet vårt er å dekke hele spekteret seiling spenner over, sier Jan Steven.

I tillegg til seiling vil elevene blant annet også få være med å padle kajakk og bedrive SUP.

De fleste som søker seg til en folkehøyskole er ferdig med videregående og føler behov for et mellomår før de begynner å studere eller jobbe. Det er et skoleår hvor elevene bor hjemmefra og må spise og leve sammen med andre. Men de bor på hvert sitt enmannsrom.

– Litt som å være i militæret, sier Jan Steven.

 RS 21 Jeløy
 LÆRER’N: Jan Steven Johannessen vil bli seilerlæreren til de som velger å gå på Jeløy Folkehøyskole. FOTO: Mette Randem

Læring for livet

Seiling er en av flere grener som Jeløy folkehøyskole tilbyr. Skolen drives av Frelesesarmeen, men Jan Steven sier at det ikke ligger noen føringer om at man må ha et kristent livssyn for å være med.

– Absolutt ikke. Det er viktigere at man kan oppføre seg og behandle sine medmennesker på en all right måte. Seiling er jo dessuten en god plattform for å lære nettopp det; å være sosial, lære seg å kommunisere,samarbeide og gjøre hverandre gode. Det er læring for livet.

Jan Steven håper på mange elever når høsten kommer og skoleåret starter, og i den forbindelse har han en liten drøm som nok har sin rot i hans tidligere virke som sportssjef.

– Det er ikke noe krav om at man skal kunne seile for å søke seg hit. Det er jo nettopp det man skal lære seg i løpet av skoleåret, men det hadde vært utrolig gøy om det blant søkerne var noen som kan seile litt. Da kunne vi blant ennet ha vært med på tirsdagsregattaenetil Moss Seilforening med noen lag. Det hadde vært kult, sier han.

 Colin Archer jeløy 1400
 TURSEILING: Skolens nyervervelse er en Colin Archer-skøyte som elevene skal benytte til turseiling. FOTO: Mette Randem.
Om en måned er seilsportsligaen 2021 i gang for fullt, og i forbindelse med nedtellingen til åpningsstevnet i Sandefjord 10. juli, foreligger det nå en ny Race Report – i digitalt format.

Seilsportsligaens 2020-sesong ble spolert av koronapandemien, men etter et helt år med stillstand er det likevel ett og annet å rapportere om. Ikke minst hva de foretok seg rundt om i ligaforeningene mens vår-, sommer- og høstmånedene passerte. Noen inntrykk fra foreningene rundt om i landet finner du i Race Report 2020, som nettopp er digitalt publisert.

Race Reporten forteller imidlertid også om hva som skal skje i denne sesongen. Og at det vil skje noe, er ganske så sikkert – all den stund shorthanded-seiling med J/70 er et alternativ dersom ikke myndighetene har løsnet på grepe og sluppet opp for mer breddeidrett innen 10. juli.

– Kan vi ikke gjennomføre den første ligarunden i Sandefjord med fullt mannskap, vil den bli gjennomført med to seilere i båten ad gangen, sier Magnus Hedemark i SailLogic, som er ansvarlig for gjennomføringen av seilsportsligaen.

Den nye Race Report inneholder mye nyttig informasjon rundt åretsvnorske liga – men også om hva som skjer i utlandet – i Sailing Champions League. Tre norske seilforeninger skal prøve seg i Europa denne sommeren.

Du finner Race Report 2020, men også de to øvrige rapportene (2018 og 2019) på seilsportsligaens nye nettside, som i seg selv er et studium vel verdt. Tanken bak den nye siden  er å samle all informasjon knyttet til seilsportsligaen på ett og samme sted.

Direktelink til Race Report 2020.

Hermann Tomasgaard kom ikke til medaljefinalen i verdenscup-regattaen i Medemblik, men han vant til slutt «trøsteseilasen» for seilerne som lå på 11. plass og utover.

Etter en vanskelig vårsesong som ble amputert av pusteproblemer, var Hermann Tomasgaard endelig tilbake på en internasjonal regattabane igjen. Under verdenscup-regattaen i Medemblik, som ble avsluttet i helgen, svingte resultatene en del, og det endte med at han lå på 14. plass da de 10 beste ble plukket ut til å seile medaljefinale. 

De resterende seilerne – fra nummer 11 og utover – fikk en ekstra seilas på søndag for å gjøre opp den endelige rekkefølgen dem imellom. Den endte med seier til Hermann. Det gjorde at han avanserte fra 14. til 11. plass sammenlagt.

Allianz-regattaen som verdenscup-regattaen heter offisielt, ble i det store og hele arrangert under uvanlige Medemblik-forhold. Vanligvis står fuktig luft og mye vind inn fra havet, men denne gangen fikk seilerne oppleve overveiende lett vind. Det førte til at mange andre navn enn dem som vanligvis preger resultatlisten i ILCA 7-klassen, fikk markert seg, og medaljefinalen ble ytterst internasjonal. Det er ikke ofte man ser nasjoner som Guatemala, Peru, Sør-Korea, Singapore og Russland samlet i en slik finale i denne klassen, men det forteller litt om det høye nivået i klassen når store profiler og forhåndsfavoritter må gi tapt for et helt kobbel av andre seilere når vindforholdene dreier i deres spesialfavør.

Tar med lærdom videre

Noe tilsvarende fikk Line Flem Høst erfare i damenes ILCA 6-klasse.

– Det var mye lett vind, og av alle seilasene måtte vel seilerne henge for fullt i fem minutter til sammen, forteller Lines trener, Lars Loennechen.

Line trives best når det blåser litt, men til tross for at det ikke ble hennes forhold i Medemblik, mener treneren at Line har gjort solide fremskritt i lite vind.

– Line har absolutt fått opp dampen på kryss i lite vind, og når hun var på riktig sted på banen, var hun helt der oppe, sier Lars.

Han forteller at de har tatt med seg tre lærdommer fra Medemblik; fart på bidevind, ikke å skjære inn mot rundingsmerket på lens for tidlig og gode starter.

– Vi hadde mange omstarter, og Line fikk øvd seg mye på å få til gode starter.

I hennes avsluttende «trøsteseilas» kom hun på 10. plass, noe som plasserte henne på en 16. plass på den endelige resultatlisten.

Med erfaringen fra Medemblik om hvordan enkeltseilere blomstrer når de får spesialføret sitt, håper Lars Loennechen at Line vil få alle mulige forhold i OL. Hennes styrke er over all-egenskapene; hun seiler godt under alle forhold. Lars bekrefter at nivået i damenes OL-klasse er svært høyt.

– Line har forbedret seg på en rekke områder i løpet av det siste året, men saken er jo den at også konkurrentene hennes trener hardt, så nivået stiger stadig. Man må virkelig jobbe hardt for å henge med, sier han.

Møte med nivået

Endre Funnemark deltok i RS:X-klassen der han ble nummer 20 av 21 seilere. Til SEILmagasinet sier han at han først og fremst så på denne regattaen som treniing og en anledning til å forsøke nye ting. Nå skal han fortsette OL-forberedelsene sammen med det nederlandske landslaget. Om det blir OL på ham eller ikke, vil Olympiatoppen avgjøre i løpet av måneden. De formelle kravene til deltagelse har han allerede klart og Norge har en nasjonsplass i RS:X-klassen i OL.

August Hanevik og Olai Hagland som deltok i ILCA 7-klassen sammen med Hermann, fikk erfare at nivået i en OL-klasse er tøft og endte på 52. og 56. plass.

Komplette resultater

Verdenscupen fortsetter om noen dager med andre del i Medemblik der blant annet 49er-klassen står på programmet. Tomas Mathisen og Jeppe Nilsen står foreløpig på venteliste for å delta i det storfine selskapet. Deres håp om OL-seiling i 2021 er kjørt, men de to ser frem mot kommende sesonger og et OL i 2024 i det fjerne.

NSFs aktivitetstall har sunket med hele 20 prosent fra 2019 til 2020. Koronapandemien og en endret definisjon av begrepet «aktivitet» er årsaken til det. Virkeligheten er imidlertid langt mer positiv enn hva statistikkene viser.

Nedstengingen av breddeidretten som følge av koronapandemien har fått sine konsekvenser, og for noen dager siden kunne idrettspresident Berit Kjøll presentere nedslående tall.

– Norsk idrett har mistet rundt 185 000 medlemskap i løpet av 2020, noe som er en nedgang på 9,6 prosent, kunne hun fortelle.

Nedgang på 20 prosent

Også de såkalte aktivitetstallene er gått ned. Nedgangen er dog mindre, men antallet aktive idrettsutøvere er i løpet av 2020 blitt redusert med 70 000. 3978 av disse utøverne står Norges Seilforbund for, noe som tilsvarer en nedgang på hele 20 prosent. Kun tre andre særforbund har hatt større prosentvis tilbakegang. NSFs aktivitetstall falt fra 19 441 i 2019 til 15 473 i 2020.

Slår man derimot sammen medlemstallene til alle seilforeningene, er tallet økt fra 2019 til 2020. De tallene forteller en annen historie.

– Dette er tall som krever en forklaring, sier generalsekretær Per Christian Bordal.

– Det er to forhold som spiller en vesentlig rolle. For det første har idrettsforbundet endret definisjonen på hva et aktivt medlem er. I 2019 ble et aktivt medlem definert som et medlem som hadde heist seil og vært ute med båten sin i løpet av seilsesongen. I 2020 og videre femover er kravet at medlemmet skal ha deltatt i en aktivitet i regi av seilforeningen sin. Begrepet «aktivitet» er med andre ord strammet inn.

Bom stopp for storbåtseiling

Den andre effekten som har slått inn negativt for aktivitetstallene til Norges Seilforbund, mener Bordal er at vi på grunn av pandemien i 2020 måtte avlyse NM og regattaer i alle storbåt- og kjølbåtklasser som krever et mannskap, og det er i disse klassene man finner det store antallet av «seilere».

 – Dette har definitivt gitt utslag når aktivitet skal måles og en effekt NSF er blitt rammet hardt av i statistikken, sier han.

– NIFs tall blir jo litt paradoksale når vi samtidig ser at det samlete medlemstallet i seilforeningene har økt fra 2019 til 2020, og at vi faktisk har erfart økt lokal aktivitet i mange foreninger nå under pandemien.

– Men, sier han.

– Aktivitetstallene er svært viktige fordi de danner grunnlaget for rammetilskuddet NSF får fra NIF, og med de tallene som nå foreligger, er jeg redd vi vil kunne få en nedgang i dette rammetilskuddet. Det er derfor viktig for oss å få i gang all regattaseiling igjen, rekruttere medlemmer til seilforeningene rundt om i landet og skape lokal aktivitet. Det vil ha stor betydning for tilskuddene vi får fra Norges Idrettsforbund.

De norske seilerne åpnet forsiktig i Allianz-regattaen i Medemblik, Nederland i går. Regattaen har status som verdenscup-regatta.

Det internasjonale seilforbundets World Cup gikk i stå sammen med koronapandemien i fjor. Etter verdenscup-regattaen i Miami i januar 2020 er det ikke blitt arrangert noen slike, før regattaen som nå pågår i Medemblik. 

For de fleste som deltar, er imidlertid nok det å spisse formen frem mot OL i slutten av juli, som er det aller viktigste i denne regattaen, og for de norske seilernes del ble det en forsiktig åpning av regattaen. Den foregikk i svært lett vind; 3–5 knop.

Hermann Tomasgaard innledet med en 19. plass i sitt kvalifiseringsfelt i ILCA 7 som bestod av 30 seilere, men han slo til med en 2. plass i den andre seilasen, Med tanke på at Hermann har slitt med pusten i den siste måneden og av den grunn har vært usikker på formen, var nok 2. plassen et godt resultat å få med seg. Sammenlagt ligger han på 20. plass.

Hermann har fått følge av August Hanevik og Olai Hagland til Medemblik. August startet godt med en 12. plass i det knalltøffe feltet der brorparten er fremtidige OL-seilere. 2. seilas bød på en 22. plass – noe som gir ham en 34. plass sammenlagt. Med en 26. og en 25. plass ligger Olai Hagland på 55. plass.

I et felt på 58 seilere har Line Flem Høst foreløpig plassert seg på en 12. plass med en 19. og 14. plass som enkeltresultater i ILCA 6-klassen. I motsetning til i ILCA 7-klassen som er inndelt i to grupper, seiler damene i ILCA 6 i én stor gruppe med 58 seilere. At det var vanskelige forhold, kan illustreres ved at de to seilerne som vant hver sin seilas, fulgte opp med en 36. plass i sin andre seilas og ligger med det fire poeng bak Line sammenlagt.

Endre Funnemark må vise seg frem i RS:X-klassen med tanke på en eventuell OL-billett senere i år. Han er plassert på Olympiatoppens vektskål, og starten i Medemblik kunne ikke ha vært mørkere for ham. Lite vind og kanskje høye skuldre har til nå vært en dårlig kombinasjon –  og plassert ham på en 20. plass – av de 20 som deltar i Medemblik. Treningspartneren hans, nederlandske Kiran Badloe som til nå har vært suveren i klassen, fikk det heller ikke til første dag i Medemblik med en 4. og 9. plass. Måtte de begge klare å løfte seg i dagens seilaser!

Sparebankstiftelsen DNB har tildelt Norges Seilforbund støtte til «Hold Havet Rent» og årets kampanje, «Halvtimen for havet». Det betyr at NSFs engasjement og arbeid for et renere hav og kampen mot marin forsøpling kan fortsette i uforminsket styrke i 2021.

– Natur og friluftsliv er et av formålsområdene Sparebankstiftelsen DNB gir tildelinger til. Innenfor dette er målet å bidra til at flere kommer seg ut i naturen, at flere lærer om naturen og at flere tar vare på naturen. Norges Seilforbund har vist et stort engasjement i å synliggjøre marin forsøpling som et problem og mobilisere til opprydning. Vi har troen på at seilforbundet og dets medlemmer gjennom kampanjen «Halvtimen for havet» vil klare å engasjere ytterligere i dette viktige arbeidet, sier rådgiver Eva Grothe i Sparebankstiftelsen DNB om hvorfor man har valgt å støtte dette prosjektet.

– En slik tildeling gjør det mulig å fortsette vårt arbeid i hele seil-Norge og engasjere stadig flere  seilforeninger. Arbeidet vårt har nemlig til hensikt å samle seilere langs hele kysten til en evigvarende ryddeaksjon av plast i havet. Det er Norges Seilforbund som organiserer kampanjen, men det er seilerne selv som tar samfunnsansvar ved å rydde strender, svaberg og øyer langs hele kysten. Ved hjelp av Sparebankstiftelsen DNB kan vi nå engasjere enda flere seilere i enda flere seilforeninger, sier Thomas Nilsson, som er ansvarlig for kampanjen i Norges Seilforbund.

Han forteller at NSF vil engasjere og aktivere seilforeningene i NSF-kampanjene «Hold Havet Rent» og «Halvtimen for havet», og i tilknyttede kampanjer som strandryddeuken, vårryddedagen og #likefinsomfør i regi av Hold Norge Rent. 

– Vi skal bidra til at seilforeningene avholder egne aksjoner under «Hold Havet Rent»-uken i september og ikke minst bidra til at miljøprogrammet i «Peiling på seiling» implementeres i alle landets sommerskoler og kurstilbud. Støtten fra Sparebankstiftelsen DNB gjør at alt dette nå er mulig å gjennomføre. 

Han retter en stor takk til Sparebankstiftelsen DNB for tildelingen.

– Den gjør oss nå i bedre stand enn før til å søke samarbeid i miljøarbeidet på tvers av foreninger, organisasjoner og idrettslag – for eksempel lokale friluftsråd og lokale dykkerklubber. for å nevne noen, sier Thomas Nilsson.

Les mer om «Halvtimen for havet» på www.holdhavetrent.no.

 Halvtimen for havet 0682 LR
STØTTE: Støtten fra Sparebankstiftelsen DNB gjør at NSF kan arbeide for å engasjere alle seilforeningene og store og små i arbeidet mot marin forsøpling. FOTO: Thomas Nilsson.
Om Sparebankstiftelsen DNB

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse med et todelt formål: Å ivareta sparebanktradisjonen med å gi bidrag til allmenn nytte og å være langsiktig eier i DNB. Stiftelsen eier åtte prosent i DNB, og utbyttet fra disse aksjene finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats.

Sparebankstiftelsen DNB er den største av Norges 33 sparebankstiftelser. Stiftelsen ble opprettet av Gjensidige NOR Sparebank i 2002, og har siden starten tildelt over seks milliarder kroner til allmennyttige formål.

«Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, deltakelse og tilhørighet for barn og unge.

Page 1 of 38