Displaying items by tag: VM

– Jeg føler meg mer stabil enn jeg har gjort på veldig lenge. Det er en deilig følelse og jeg gleder meg til VM, sier Line Flem Høst.

VM i Laser Radial starter søndag 23. februar i Melbourne med to norske seilere på startstreken; Line Flem Høst fra KNS og Caroline Rosmo fra Bundefjorden. Med seg har de treneren Lars Loennechen. Line deltok tidligere i vinter i regattaen Sail Melbourne der hun ble nummer åtte. Med det klarte hun også OL-kravet som går ut på å være topp ti i to store, internasjonale regattaer. Caroline regattadebuterer for året nå i VM. 

– Jeg har følt meg veldig rask på trening, og jeg har ikke følt meg så stabil på lenge. Det er en veldig deilig følelse. Jeg gleder meg til VM, sier Line Flem Høst.

I ukene etter Sail Melbourne har hun trent med polske og irske seilere. Samarbeidet med det danske landslaget ble avsluttet ved årsskiftet, men Line bor sammen med danskenes stjerneseiler, Anne-Marie Rindom, under VM. De to er gode venninner. Som erstatning til samarbeidet med det danske landslaget, har Line fått med seg treneren Lars Loennechen – og det er noe hun ser frem til.

– Jeg har savnet en trener som kan ha fullt fokus på meg og det jeg skal prestere under et mesterskap.

Tett samarbeid med treneren

De to har arbeidet mye sammen siden nyttår for at Line skal klare å beholde energien gjennom hele mesterskapet. Hun har hatt en tendens til å starte godt, for så å dabbe litt av utover i mesterskapet. Arbeidet har handlet mye om forenkling av beslutninger underveis i seilasene.

– Under VM har vi som mål å jobbe med forberedelsene før start, og jeg skal ha en tett kommunikasjon med Lars i den fasen. D et skal bidra til at jeg skal bli tryggere i valgene jeg tar, og hvordan jeg skal legge opp det taktiske. Jeg skal også ha fokus på slag og merkerundinger og forsøke å tjene en meter eller to i hver eneste manøver. Det vil gjøre at jeg føler meg mer frempå, sier Line.

Caroline Rosmo har også trent sammen med Line og Lars i dagene før VM, og de vil samarbeide før og etter seilasene når de seiler i samme gruppe under VM. Caroline er en utfordrer til Line når det gjelder OL-plassen, men det gjenstår for Caroline å få til to topp ti-plasseringer for å kunne komme ajour med Line i NSFs kvalifiseringssystem. Sjansen får Caroline nå i VM, og senere under Princesa Sofia-regattaen på Mallorca i mars og i Hyères i Frankrike i april.

Liker seg i Melbourne

Line forteller at hun trives veldig godt med å seile i Melbourne – både på land og ute på sjøen. Laser-seilerne har sitt VM halvannen times kjøring unna Geelong, der 49er FX og Nacra 17 nylig avsluttet sitt VM. På banen i Geelong var de mye plaget av sjøgress som festet seg til ror og kjøl, men noe slikt har Line ikke sett noe til på banen hvor de skal seile. Banen er for øvrig den samme som ble benyttet under Sail Melbourne, der Line klarte OL-kravet med sin 8. plass.

– Det er veldig godt å slippe å ha det kravet hengende over meg. Nå kan jeg konsentrere meg om å lære mer og bruke de verktøyene jeg har ervervet meg i løpet av vinteren.

En ekstra boost under VM håper Line få i kraft av at pappa Iens Ludvig Høst er kommet til Melboirne for å være kokk for henne og Anne-Marie Rindom.

– Det er virkelig en luksus som det vil gjøre det mye enklere for oss, sier hun.

Hermann Tomasgaard rangerer 6. plassen han nylig oppnådde i VM i Laser Standard, som sin beste noen gang. – Det var en veldig fysisk krevende regatta, sier han.

6. plassen i VM i Melbourne i Australia er tangering av Hermann Tomasgaards 6. plass fra VM i 2018, men han rangerer likevel årets resultat godt over prestasjonen i Århus for to år siden. Det begrunner han slik:

– Århus-VM var et ISAF-VM, noe som vil si færre regattadager og med en hviledag i midten. Det var derfor en mindre utfordrende regatta fysisk enn VM i Melbourne, som gikk over seks dager uten noen hviledag.

Et fysisk krevende mesterskap

Han forteller at ingen av VM-seilasene foregikk i vind under 10 knop, og at alle seilasene i gullfinalen ble seilt i rundt 20 knops vindstyrke.

– På grunn av denne vindstyrken ble mesterskapet svært krevende rent fysisk. Jeg hadde veldig god båtfart gjennom hele VM, og jeg hadde på forhånd satt meg som mål å holde energien gjennom hele mesterskapet. Det klarte jeg, og kanskje klarte jeg det litt for godt.

Det Hermann sikter til er at han seilte desidert best i finaleseilasene. Innledningsvis i kvalifiseringen var han mer beskjeden, men mot slutten ble det atskillig bedre. Det forteller denne resultatrekken om. De seks første plasseringene er i kvalifiseringen og de seks siste i finalen. I Laser-VM er det ikke noen medaljefinale med de 10 beste, men en sammenlagtserie der dårligste resultat i kvalifiseringen og dårligste i finalen kan strykes:

(11)-11-7-11-3-6-1-5-9-15-(35)-3

Mer å gå på i startene

Helt fornøyd er Hermann likevel ikke:

– Det stoppet litt i startene. Jeg klarte kun å få til to gode starter av de seks finaleseilasene. Startene er noe jeg har jobbet med i lang tid og som jeg følte jeg hadde forbedret, men de må det fortsatt jobbes mer med. 

Og på det området burde han ha muligheter til å forbedre seg, for det er svært høy kvalitet på den internasjonale treningsgruppen han er en del av.  En av dem som er med, er tyskeren Philp Buhl, som vant VM i ganske suveren stil. Det forteller denne resultatrekken:

(4)-1-1-1-1-2-2-3-5-6-(10)-4.

– Det var utrolig gøy at treningspartneren min, Phillip Buhl,vant VM så overlegent. Det var virkelig fortjent. Og med både Jesper Stålheim fra Sverige på 9. plass og meg i tillegg, fikk treningsgruppen jeg jobber i med tre seilere innfor topp ti i VM. Dette tar vi med oss videre som er tegn på at jobben vi gjør, er god, og at det bare er å fortsette med dette frem mot OL i sommer, sier Hermann Tomasgaard.

Finske Kaarle Tapper, som også trener under Hermanns trener, Anton Garotte, kom til gullfinalen og endte på 32. plass. Nevnes kan også norsk/kanadiske Robert Davis, som ble nummer 40. 

– Hermann er i stand til å levere bedre resultater enn hva han har gjort i VM til nå. Små marginer skiller, sier trener Anton Garotte, som er veldig fornøyd med eleven sin. 

Tre dager med kvalifiseringsseilaser er unnagjort. Nå gjenstår tre dager med finaleseilaser i gullfeltet. VM i Laser Standard har ingen medaljefinale – VM avgjøres som en sammenlagtserie der dårligste resultat fra kvalifiseringen og dårligste resultat fra finaleseilasene kan strykes. Hermann Tomasgaard ligger på 21. plass etter kvalifiseringen, og han seilte seg opp 10 plasser med en 3. og en 6. plass i dagens to seilaser.

– I dag seilte Hermann svært godt. Han hadde gode starter og traff på skiftene. Det er vanskelige forhold her, og små misforståelser eller feil avgjørelser får umiddelbart konsekvenser, sier Anton Garotte.

Bedre enn resultatet viser

Han mener bestemt at Hermann har mer inne enn hva resultatlisten viser.

– Båtfarten til Hermann og hele hans holdning og tilnærming til VM er «really, really good». Han er i super fysisk form, og det er bare noen små ting som har gjort at resultatet ikke er mye bedre enn det er.

Et eksempel på dette som Garotte trekker frem, er at han i en av gårsdagens seilaser fikk en veldig god start, slo riktig på det første vindskiftet, men en annen båt snek seg akkurat foran ham og slo på topp, slik at Hermann måtte slå igjen og seile noen meter i uttakt med vindskiftet før han igjen fikk slått i en fri posisjon. Seileren som slo på topp, vant seilasen, mens Hermann rundet første merke på 20. plass. 

Hermann seilte seg imidlertid opp til 11. plass i mål, noe som er hans dårligste resultat så langt i serien. Og med det har han vist at han også er en av mesterskapets jevneste seilere i toppsjiiktet. Av de 20 konkurrentene han har foran seg, er det kun seks seilere som har en bedre styrk-seilas i kvalifiseringen enn Hermann.

Bidevindens viktige dilemmaer

I dag blåste det fra 12 til 18 knop. I morgen er det varslet atskillig lettere vind.

– Målet vårt når vi nå går inn i de tre siste finaledagene, er å jobbe knallhardt med startene og båtfarten det første minuttet etter start. Deretter er det å få oppmerksomheten ut av båten, vurdere feltet og skiftene. Det som er veldig avgjørende her, er å bestemme når man skal følge kompasset og slå på det – og når man skal følge feltet. Dette må hele tiden vurderes, og det er avgjørende å velge riktig, sier Hermanns trener.

Han rapporterer at Hermann er fornøyd så langt og at han er ekstra fornøyd med dagens to seilaser. Nå ser de frem mot finaleseilasene.

– Det er nå mesterskapet virkelig begynner og poengene begynner å telle og bli viktige, sier Anton Garotte.

Komplett resultatliste.

Helene Næss og Marie Rønningen har som mål å kjempe om medalje. For Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen er det en OL-plass til Tokyo som gjelder. Begge lag er klare for VM fra mandag 10. februar.

Mandag 10. februar starter VM i 49er FX og Nacra 17 i Geelong rett utenfor Melbourne i Australia. Norge er representert med to lag:

Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg Seilforening i 49er FX Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS i Nacra 17

Med sin merittliste fra 2019 der de blant annet tok sølv i EM og sølv i prøve-OL, vil Helene Næss og Marie Rønningen naturlig nok være blant favorittene i sin klasse. Å seile om medalje er et åpenbart mål for dem. Et lite usikkerhetsmoment er det dog at de nylig måtte stå over oceaniamesterskapet, som var VMs generalprøve, fordi Helene var syk.

Trener Thomas Guttormsen kan imidlertid fortelle at Tønsberg-seileren nå er frisk igjen.

– Vi hadde en dag på sjøen i går, og det gikk fint. Båt, seil og utstyr er i orden og innmålt, og selv om det er blitt lite trening den siste uken, virket Helene og Marie «fit for fight» da de seilte på torsdag, sier han.

Nacra 17-laget tar skritt fremover

Nacra 17-laget med Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen gjennomførte oceaniamesterskapet på en 16. plass med hele verdenseliten på plass. For dem gjelder det å klare en topp ti-plassering, som er nåløyet de må igjennom for å kunne bli OL-klare. To slike resultater må de ha i boks innen den endelige OL-uttagningen.

– De stiller veldig godt forberedt til VM. De har fått hjelp av sin tidligere konkurrent, Mathias Mollatt. De tar stadig skritt i riktig retning, og de nærmer seg nå den desiderte toppen i klassen. Jeg har stor tro på at de skal få ytterligere fremgang i VM, sier Guttormsen.

Vanskelige vindforhold er en usikkerhetsfaktor

I de to siste dagene før VM starter blir det neppe seiling på de norske lagene. En storm er varslet å feie inn over Melbourne denne weekenden og gjøre seiling umulig. Mandag 10. februar vil stormen være forbi, og værmeldingen forteller om lettere forhold.

Mesterskapet foregår inne i Port Phillip Bay, som er helt lukket havnebasseng med kun en smal åpning ut mot havet.

– Det er nærmest som å seile på en innsjø med ustabil fralandsvind uansett vindretning. I tillegg er det veldig store temperaturforskjeller her. Blåser det fra sør, kommer det iskald vind fra Sørishavet og temperaturen kan falle ned mot 10 grader. Kommer vinden fra nord, blåser det varm ørkenvind som kan være opp mot 40 varmegrader eller enda mer. Dette gjør luftmassene svært instabile, noe som for regattaseilerne nede på regattabanen resulterer i store vindskift og trykkforskjeller. Det gjør forholdene veldig utfordrende, forklarer Thomas Guttormsen.

Kommer vinden fra nordlig retning, kan den også ha med seg røyk fra de mange brannene i innlandet, noe som i verste fall nedsetter sikten ute på banen.

Sjøgress kan bli X-faktor

SJØGRESS: Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen håper det ikke vil feste seg sjøgress på foilene under VM. (FOTO: Morten Jensen)

En annen detalj å være oppmerksom på for seilerne, er at Port Phillip Bay har vist seg å inneholde mye drivende sjøgress som kan feste seg til ror og kjøl og nedsette både fart og manøvreringsevne. De norske seilerne har derfor trent ekstra på å kunne fjerne sjøegress på en kjapp og effektiv måte.

– Det er helt avgjørende, spesielt for Nacra 17-katamaranen som er utstyrt med foiler. Med sjøgress på foilene vil den ikke kunne løfte seg ut av vannet, og farten vil bli dramatisk lavere enn konkurrentene, som kan «fly» over vannet, sier Thomas Guttormsen.

Under oceaniamesterskapet var det flere av lagene i FX-klassen som var i medaljefinalen i siste VM, som måtte ta til takke med sølvfeltet fordi de hadde slitt med sjøgress på kjøl og ror.

Verdensmesterskapet starter mandag 10. februar og avsluttes med medaljefinaler lørdag 15. februar.

Landslaget er allerede i gang med en travel vinter. Mange store mesterskap finner sted i den neste måneden.

Med et OL vinkende der fremme i juli, er landslagets seilere nå i ferd med å gå løs på oppløpssiden i sin lange OL-satsing. Flere store mesterskap finner sted i feb­ruar. Der skal noen seilere satse på å nå OL-kravene som sportssjef Rigo de Nijs har satt for å kunne komme i betraktning, mens andre som har nådd kravene, må bruke mesterskapene til å finpusse en gryende OL-form.

10. februar starter VM i 49er FX og Nacra 17 i Melbourne i Australia. Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen kvalifiserte Norge for en nasjonsplass i OL i Nacra 17 før jul, men nå må de overbevise om at de selv er gode nok til å fylle den plassen. To plasseringer blant de ti beste i store, internasjonale mesterskap er hva som kreves. Det kravet har Helene Næss og Marie Rønningen, som deltar i 49er FX, klart, og for dem er det medalje som gjelder i VM.

SEILmagasinet bringer en stor presentasjon av de to Tønsberg-jentene i sin neste utgave, som kommer i slutten av januar.

Parallelt med VM i FX og Nacra 17 starter VM i Laser Standard. Det foregår også i Melbourne, og mesterskapet innledes 11. februar. Eneste norske deltager er Hermann Tomasgaard. Også han har klart OL-kravet allerede.

23. februar er det klart for VM i Laser Radial, også det i Melbourne. Der starter Line Flem Høst og Caroline Rosmo. Norge har nasjonsplass i denne klassen, og under Sail Melbourne ble Line nummer åtte og fikk med det sin andre topp ti-plassering. Det betyr at også hun er «innafor» OL-kravet.

24. februar starter VM i RS:X i Melbourne. Tre norske seilere deltar: Sebastian Wang-Hansen, Arne Frithjof Askvig og Endre Funnemark. Norge har nasjonsplass, men seilerne, i første rekke OL-håpet Sebastian, mangler fortsatt kvalifiserende resultater. Så det blir jobben i Melbourne!

Finnjolle-VM 2019 ble ikke det mesterskapet Anders Pedersen hadde håpet på. Nå skal han hjem til jul og evaluere hva som gikk galt. 27. plass ble enden på VM-visa.

– Denne uken har vært som et motbakkeløp med tung sekk.

Slik oppsummerer trener Espen Guttormsen verdensmesterskapet i Finnjolle, som ble avsluttet i Melbourne i Australia i dag. Verdensmester ble Josh Junior fra New Zealand. Anders Pedersen endte til slutt på 27. plass – og han var med det langt unna den medaljekampen han hadde håpet å være i.

Problemet har vært fart i båten.

– Fra å være en av verdens raskeste i de mange treningsregattaene før mesterskapet, manglet farten totalt i VM. Noe klart svar på det, har vi foreløpig ikke, sier Guttormsen.

Han forteller at de har en mistanke om at noe kan ha skjedd med masten til Anders.

– Vi vet den har fått et slag, men vi kan ikke se noen synlige skader på masten. Kanskje har slaget forårsaket en innvendig delaminering. Vi vet ikke. Nå skal vi måle masten med hensyn til stivhet og bøyning, så får vi se hva målingene viser. Dette skal vi evaluere grundig. Kanskje var det ikke det nye seilet vi trodde var dårlig, men masten det har vært noe feil med.

Trener Guttormsen kan fortelle at Anders får en ny mast levert før før-påskeregattaen på Palma i mars. 

Som å jage sin egen hale

Resultatet og tunge VM-dager til tross, Espen forteller at Anders er ved godt mot og fast innstilt på å lære mest mulig av mesterskapet, finne feilen, løse problemet og komme ut av den dårlige spiralen han har vært inne i under VM:

– Dårlig fart gir dårlige beslutninger på banen, og dårlige beslutninger gir dårlig selvtillit. Det blir til at man bare jager sin egen hale i en dårlig sirkel.

Nå går turen hjem til Norge, før de atter setter kurs for Australia i midten av januar for en ny treningsperiode der. 

Men først er det jul.

– Det vil forhåpentlig bidra til at vi får dette mesterskapet litt på avstand, sier Espen Guttormsen.

Komplett resultatliste fra VM.

Anders Pedersen er svært lysten på en av medaljene som skal deles ut under VM i Finnjolle i Melbourne som starter 16. desember. Treneren hans er litt mer nøktern.

– Vi har vel egentlig det samme målet. Anders vil jo gjerne ha medaljen i hånden, mens jeg som trener vil være veldig fornøyd dersom mesterskapet viser at han kan være med å kjempe om medaljene. Viser mesterskapet at vi virkelig er på rett vei mot OL i Tokyo i august 2020, men at en tjvuvstart eller et annet uhell ødelegger resultatet, vil jeg likevel være fornøyd, sier trener Espen Guttormsen.

De to føler i alle fall at de stiller godt forberedt til mesterskapet. Anders har vært i Melbourne i fem uker og trent, mens Espen har fulgt ham i fire av dem. Under treningen har Anders slitt litt med en kneskade, men etter en periode med litt forsiktig trening, melder Espen Guttormsen om at kneet er hundre prosent i orden igjen.

Mellom 25 og 30 treningsregattaer mens de har vært i Melbourne er blitt gjennomført mot andre lands seilere, som også har forberedt seg, og resultatene har vært oppløftende.

– Jeg har vel til gode å se Anders utenom de fem beste i mål i noen av seilasene.

En båtfart få andre matcher

Espen Guttormsen forteller at eleven hans seiler stødig med en båtfart få andre matcher, og at han vil bli svært overrasket dersom dette vil endre seg i VM. På den annen side stikker han hånden i vannet og advarer:

– Jeg har aldri sett et jevnere Finnjolle-felt enn det som vil starte i VM. Vi føler at vi har gjort hjemmeleksen vår godt, men det har også svært mange andre.

Alle de 22 høyest rankete Finnjolle-seilerne i verden stiller til start. Anders Pedersen er selv ranket som nummer tre – noe som i seg selv forteller at medlajeambisjonene ikke er tatt ut av luften – men hans beste VM-plassering noensinne er likevel «bare» 8. plassen han fikk i 2014 i Santander i Spania. Under VM i Aarhus i Danmark i 2018, der han også sikret norsk kvoteplass til OL i klassen, ble han nummer 13 og i 2017 seilte Anders inn til en 10. plass. 

Beste plasseringer i 2019 er 5. plass i verdenscup-finalen i Marseilles og 6. plass i prøve-OL i Japan. Hans eneste besøk på seierspallen i en stor, internasjonal regatta fant sted i Miami i januar 2017 da han ble nummer tre i verdenscupen der.

Det er ikke vanskelig å skjønne at han gjerne vil ta turen dit igjen.

Vanskelige værforhold er i vente 

I Melbourne er det for tiden vår og været er preget av to markante situasjoner. Enten er det dominert av lavtrykk som kommer nordover fra sørishavet og bringer med seg kald og til dels kraftig vind opp mot 35 knop. Eller det vil være dominert av et høyttrykk i nord som bringer varm, instabil luft ned til Melbourne.

– Da kan det gjerne bli opp mot 40 grader varmt og vinden er veldig fluffy og hullete, selv om det også da kan blåse ganske godt. Værprognosene så langt viser at vi kan få litt av hvert. Helst vil vi ha vind mellom 20 og 35 knop. Innen rimelighetens grenser vil jeg si jo mer, desto bedre.

Espen Guttormsen påpeker at det vil bli helt avgjørende å ha skikkelig kontroll på kompasskursene under mesterskapet i den skiftende vinden.

– Om du ikke har kontroll på om du seiler en lav eller en høy kurs, vil du ikke ha en sjanse. Du må vite når du skal fortsette og når du må skifte halser.

Etter uker med fokus på utstyr, fart og trimming har Anders og Espen forberedt seg på nettopp dette.

– Nå gjelder det for Anders å komme godt ut i startene og straks vite om han seiler på høy eller lav kurs – og derved om han skal fortsette på sin høye kurs eller slå – for så å seile en høy kurs på motsatte halser. 

Avgjørelsen faller 21. desember

Mesterskapet starter mandag 16. og avsluttes lørdag 21. desember med medaljefinale for de ti beste seilerne og finaleseilas for de resterende 53 seilerne.

Så får vi se om Anders Pedersen kan reise hjem til jul med julepresangen han nok ønsker seg aller mest i kofferten.

Vond ble til verre da Helene Næss og Marie Rønningen forsøkte å rette opp en dårlig innledning på finaledagen av VM i 49er FX og Nacra 17. Dermed røk medaljen deres.

Etter en flott regattadag dagen før VM-avslutningen, var Helene Næss og Marie Rønningen så absolutt med i kampen om selveste VM-tittelen. Men det ville seg ikke den siste dagen. Litt for dårlige starter, feil banevalg og en dårlig runding i siste seilas der de nesten kullseilte, ga 18. og 20. plass, noe som betød at de var blitt skjøvet ned på 4. plass før medaljefinalen.

– Ettersom de kom bakpå begynte Helene og Marie å øke risikoen, og det gjorde bare vondt verre for dem. Men dette er bare noe vi må lære av, sier treneren, Thomas Guttormsen.

Forholdene var friske under medaljefinalen, der de norske jentene var et av fire lag som ikke kullseilte. 

TØFF FINALE: Medaljefinalen i VMs 49er FX-klasse ble en tøff seilas, og selv de olympiske mestrene, Martine Grael og Kahena Kunze, hadde trøbbel og måtte bokstavelig talt hoppe i det. [FOTO: Sailing Energy)

– Det blåste opp mot 28-30 knop, og under slike forhold foretok Helene og Marie en såkalt «jib set» i rundningen (de heiste gennakeren i det de jibbet rundt bidevindsmerket). Det var imponerende, sier treneren.

Den norske duoen var lenge med å kjempe om seieren i medaljefinalen, noe som ville gitt medalje likevel, men i en jevn innkomst var de bare 20 sekunder unna seieren, men de ble likevel kun nummer fire i mål. Dermed glapp også VM-medaljen.

Skuffet, men likevel sesongbeste

– Skuffelsen var selvfølgelig stor etter finaledagens seilaser, men når man får mesterskapet litt på avstand, er det all grunn til å være fornøyd. 4. plass i VM der alle de beste er med, er det beste resultatet Helene og Marie noensinne har hatt i VM. Selv om de kan vise til både EM-bronse og sølv i prøve-OL tidligere i år, rangerer jeg denne prestasjonen høyere. Denne gangen var de med å kjempe om gullet før de kom til medaljefinalen – de var virkelig med og truet de aller beste. Tidligere har Helene og Marie fått et godt resultat fordi de har vunnet medaljefinalen. Denne gangen la de mesteparten av grunnlaget før medaljefinalem

Thomas Guttormsen mener at Helene Næss og Marie Rønningen igjennom dette mesterskapet har tatt ytterligere steg mot toppen i 49er FX-klassen, og han sier han var veldig godt fornøyd med hvordan de to seilerne ristet av seg skuffelsen etter 18. og 20. plass, og kom tilbake for fullt i medaljefinalen.

OL-kvoteplass i Nacra 17

I Nacra 17-klassen sikret Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen norsk kvoteplass i OL ved å bli nummer 21 sammenlagt. Med den plasseringen var de 5. beste nasjon av de landene som tidligere ikke hadde kvalifisert seg for OL.

Tiril Bue og Mathias Mollatt endte til slutt på 35. plass i Nacra 17-klassen.

Når OL-plassen til Norge nå er sikret, gjelder det for de norske Nacra 17-seilerne å vise at de er gode nok til å komme igjennom det nåløyet Olympiatoppen måtte ha for å vurdere dem gode nok til å bli sendt til Tokyo i juli 2020.

Neste sjanse for det blir i februar i Australia. Da kommer det et nytt VM (2020) for 49er-klassene og Nacra 17.

Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen fra KNS har allerede nasjonskvalifisert Norge for en plass i OL 2020 i Tokyo i Nacra 17-klassen. Dermed er Norge kvalifisert i seks av OLs ti øvelser i seiling.

Et av de store spenningsmomentene før VM i 49er og Nacra 17, som arrangeres parallelt i Auckland i New Zealand, var om et av de to norske lagene skulle klare å kvalifisere Norge for en nasjonsplass i OL. 

I utgangspunktet skulle det deles ut fem plasser til de fem beste ikke-kvalifiserte nasjonene i OL i dette verdensmesterskapet, men fordi både New Zealand og Australia for området Oceania allerede er kvalifisert og området ikke har flere aktuelle nasjoner som kan delta, tilfaller områdets plass kvoten for dette mesterskapet. Det betyr at det også vil bli utdelt en plass til den 6. beste ikke-kvalifsierte nasjonen i VM.

Før VM var Japan, Italia, Australia, Argentina, Danmark, Brasil, England, Østerrike og New Zealand klare for OL.

På håret

Første nåløye for VM-deltagerne var å komme seg til gullfinalen, og det klarte  Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen med et nødskrik. De 26 beste lagene etter kvalifiseringen fikk en plass i gullfeltet, og nordmennene kvalifiserte seg som det 26. og siste laget.

Til gullfinalen kom også de ikke-kvalifiserte nasjonene Spania, Frankrike, Tyskland, USA, Sverige og Norge – og om du talte riktig kommer du til seks. Det betyr at samtlige ikke-kvalifiserte land som kom til gullfinalen, dermed er nasjonskvalifisert til OL! Norge er et av dem.

Stadig forbedring

Etter dagens seilaser har Martine og Nicholas seilt seg opp til 22. plass sammenlagt og passert det svenske laget. De seilte inn til 16. – 11. og 16. plass i gullfeltet i dag.

– Det er svært respektable resultater i gullfeltet og viser at de to har tatt nye steg i riktig retning, sier Thomas Guttormsen.

Tiril Bue og Mathias Mollatt seiler i sølvfeltet, men med serien 14-2-3 i dag viser også de at de har en utviklingskurve som går i riktig retning.

Sportssjef Rigo de Nijs er svært godt fornøyd med at Norge, som har et av de aller minste budsjettene å rutte med i det internasjonale sirkuset, har klart å nasjonskvalifisere seg i seks av OLs ti klasser.

Med 4. plass sammenlagt og kun tre poeng opp til bronsemedalje er Helene Næss og Marie Rønningen godt med i kampen om VM-medaljer i 49er FX.

Etter annen dags fenomenale seiling som det virkelig luktet svidd av, ble 49er FX-VMs tredje dag litt mer opp og ned. Det var vanskelige forhold – spesielt i de to første seilasene – med uforutsigbar hullete og skiftende vind.

– Som trener har jeg virkelig fått atskillige mange nye grå hår i løpet av dagen, sier Thomas Guttormsen, som har fulgt elevene sine spent fra coachbåten.

Han forklarer den hullete vinden med at gradientvinden (vinden i høyden) og sjøbrisen har hatt ulik retning, og at de to vindsystemene har «kjempet om hegemoniet» nede på banen utenfor havnen i Auckland. I siste seilas blåste det 13–14 knop og var en meter høy, krapp sjø. Da var vinden litt mer stabil.

– Det grunner nokså kraftig opp innerst på banen og det drar opp sjøen ganske mye, sier Thomas.

Under disse forholdene endte de norske jentene på 10., 16. og 3. plass i dagens seilaser, noe som altså sendte dem ned fra 2. til 4. plass sammenlagt.

To ned og en opp

I den første seilasen berørte de en spansk båt i starten og måtte ta en straffevending, noe som resulterte i at de lå sist i feltet.

– Men de klarte på mesterlig vis å seile seg opp til 10. plass. De har god fart i båten, og oppseilingen de klarte, er vi veldig godt fornøyd med.

Startene satt ikke som de skulle i dagens to første seilaser, og når Helene og Marie i tillegg havnet i et vindhull og tapte ni plasser på en bidevind, blir det ikke gode resultater av slikt. 16. plass i 2. seilas var resultatet av en slik kombinasjon.

I tredje seilas var de derimot tilbake på sporet.

– Da fikk de en knallgod start nede i le. Dermed fikk de seile fritt ut på den favoriserte venstresiden og seilte inn til en 3. plass.

Thomas Guttormsen forteller at det er svært jevnt og at mye ennå kan skje. Alle lagene i teten har en eller flere blemmer, og av de seks beste lagene har de norske jentene den beste stryk-seilasen – en 19. plass. Ledende Martine Grael og Kahena Kunze fra Brasil kom eksempelvis på 22. plass i dagens 2. seilas (da de norske jentene ble 16).

– Det gjenstår fem seilaser før medaljefinalen og det skal seiles om mange poeng. Jeg tipper at det laget som klarer å ha en 5. plass som gjennomsnitt i de gjenstående seilasene, vil kunne ta alt fra gull til bronse.

Usikre værprognoser

Værmeldingen for morgendagens seilaser (som starter natt til lørdag norsk tid) er høyst usikker. Det kan bli mye – eller lite vind.

– Alt avhenger av hvordan et høytrykk beveger seg. Om det blir liggende, vil de bli lite vind, men om det flytter seg litt, kan vi få mye vind. Meteorologene er usikre på hva som vil skje, sier Guttormsen.

Helst synes han det vil være bra om det ble mye vind. 

– Helene og Marie er normalt teknisk veldig gode, og vi vet at de som sliter litt i mye vind, vil falle bakpå under slike forhold. Dessuten hadde det vært gøy om mesterskapet også fikk en dag med frisk vind, for da ville vi ha hatt alle mulige forhold i løpet av VM-serien.

Underforstått: Da ville man få virkelig verdige medaljevinnere som mestrer alle mulige forhold.

Helene og Marie er med i medaljekampen

De regjerende olympiske mestrene Martine Grael og Kahena Kunze fra Brasil har opparbeidet seg et lite forsprang (11 poeng) på nederlandske Annemiek Bekkering og Annette Duetz, som igjen er 12 poeng foran mesterskapets overraskelseslag Tina Lutz og Susann Beucke fra Tyskland,.

– De har aldri seilt så bra tidligere, kommenterer Guttormsen.

Tyskland er ikke nasjonskvalifisert for OL, så det tyske laget vil etter all sansynlighet sikre landet sitt en nasjonsplass i 49er FX-klasen i 2020.

Det norske laget er tre poeng bak tyskerne, og bakover til det danske laget med Ida Marie Baad Nielsen og Marie Thusgaard Olsen på 5. plass, er det 10 poeng. Nok et nederlandsk lag er på 6. plass; fem poeng bak danskene.