Morten Jensen

Morten Jensen

For tredje år på rad gir Gjensidigestiftelsen penger til gode sommeropplevelser for barn og ungdom. Søknadsfristen er 1. mars!

– Koronapandemien er forhåpentlig på hell, men fortsatt er det mange barn og ungdom som ikke får drive med fritidsaktiviteter, sier Ingrid Tollånes, leder for samfunn og gave i Gjensidigestiftelsen.

Stiftelsen utlyser nå midler til å sette i gang aktiviteter i sommerferien i regi av frivillige lag og foreninger. Hun forteller at  det i fjor deltok over 120 000 barn i sommeraktiviteter og at 3200 ungdom fikk sommerjobber over hele landet, takket være midler fra Gjensidigestiftelsen.

– Det er mulig å søke om midler til å involvere ungdommer i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene for andre barn og ungdommer. Vi vet mange unge strever med å få sommerjobb, noe vi gjerne vil bidra til å gjøre litt enklere. Dette gir muligheter for å få sin førstearbeidserfaring, samtidig som de unge kan tjene litt penger gjennom sommeren, sier Ingrid Tollånes.

Her har man med andre ord en unik mulighet til å involvere foreningens ungdommer allerede i planleggingsfasen – og deretter i sommeraktivitene i form av sommerjobb. 

Gjensidigestiftelsen inviterer nå til å søke på dette og har satt søknadsfristen til 1. mars.

– Lag og foreninger som vil gjennomføre åpne og inkluderende sommeraktiviteter kan søke om støtte fra Gjensidigestiftelsen. Formålet er at flere barn og ungdom inkluderes og opplever en mestring gjennom sommeraktiviteter og sommerjobber.

– - Vi prioriterer søknader med tiltak som foregår lokalt der barna og ungdommene bor. Et mål er at aktivitetene skal gi dem kjennskap til aktiviteter og arenaer de kan benytte andre tider av året. Vi oppfordrer derfor lag og foreninger til å samarbeide, og håper at kommuner og private aktører kan delta i et spleiselag. Slik kan nye tilbud vokse frem og gi varige aktiviteter i lokalmiljøene, forteller Tollånes.

Det kan søkes om inntil 300 000 kroner – og aktivitetene og sommerjobbene må gjennomføres i skoleferien.

På Gjensidigestiftelsens nettside finner du alle opplysninger.

Om få dager får lederne i alle landets seilforening en viktig e-post. Den instruerer lederne i hvordan de kan søke for å få refundert kostnader til utstyr kjøpt i 2021. Søknadsfrist er 9. mars.

Ordet «spillemidler» klinger positivt i de fleste seilforeningslederes ører. Det betyr en mulighet til å få refundert noen av kostnadene foreningen har hatt i forbindelse med innkjøp til utstyr og anlegg. For å få tilgang til disse midlene som det er mulig å få tilgang til, må det søkes – og det skjer én gang årlig.

Og nå er tiden inne. Anleggsrådgiver Torstein Busland i Norges Idrettsforbund vil i løpet av neste uke sende en e-post til alle landets seilforeninger med en beskrivelse av hvordan søknader skal fremmes. For erfarne ledere er dette en kjent prosess, men all den stund ledere og styrer kommer og går, vil det alltid være behov for repetisjon og forklaring.

Informasjon om hvilke utstyrstyper ordningen omfatter, retningslinjer for ordningen, nødvendig veiledning og kontaktpersoner finnes på NIFs hjemmeside, under Klubbguiden og temasiden for støtte- og tilskuddsordninger. Klikker man seg inn der, vil man under hva slags utstyr det er mulig å søke på, finne listen over seilutstyr som Norges Seilforbund har spesifisert:

  • Joller/brett for opplæring og aktivitet 
  • Kjølbåt for opplæring og aktivitet
  • Store bøyer til regattabaner
  • Tyngre moringer til regattabaner
  • Sikringsbåt
  • Motor til sikringsbå
  • Henger til sikringsbåt

Søknaden skal fremmes i Sportsadmin, der den som søker, må være innlogget med Min idrett-bruker.

– Det er ikke mulig å sende inn søknaden to ganger! Sørg derfor for at søknaden er fullstendig før den sendes. Kopi av fakturaer som ligger til grunn for søknaden skal lastes opp og legges ved søknaden, skriver Torstein Busland i e-posten til lederne.

Den siste setningen kommer han til å skrive med fete typer og i rødt. Med andre ord er det svært viktig.

En annen setning han skriver i rødt er denne:

«Erfaringsmessig søker mange siste kvelden. Vi oppfordrer alle til å være tidlig ute med søknaden. Lykke til!»

Da er det med andre ord å håpe at landets 120 seilforeningsledere setter seg til tastaturet og søker på sin forenings vegne. Om de har kjøpt noe i 2021 av det NSFs liste foreskriver.

Og fristen; den er 9. mars!

Hermann Tomasgaard fra KNS er den eneste norske seileren på pallplass på verdensrankingen.

Etter at såvel Hermann Tomasgaard som Line Flem Høst begge ledet verdensrankingen i sine respektive ILCA-klasser i fjor høst, er det ved oppdateringen nå i januar kun Hermann som fortsatt klamrer seg til en plass blant de tre beste. Line har dumpet ned til en 7. plass.

På vei oppover er imidlertid Helene Næss og Marie Rønningen. Med 4. plass nå i januar snuser de på pallen etter å ha rykket opp fra 8. plassen de innehadde i november 2021. 

I og med at klassene Finnjolle og RS:X er ute av det olympiske programmet for 2024, oppdateres ikke rankingen i disse klassene lenger. Inn er derimot de nye klassene Formula Kite og iQFOIL for damer og herrer kommet.

Ingen norske seilere er inne på de to kite-rankingene, men i iQFOIL er norske seilere med fra begynnelsen av. Helle Oppedal fra Stavanger er sågar helt oppe på en 14. plass. Hun er representert sammen med fire andre norske seilere på denne rankingen. Herreklassen i iQFOIL teller to norske seilere – foreløpig beskjedent plassert.

I de «gamle» OL-klassene er Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen på 30. plass i Nacra 17, mens Mathias Berthet og Jostein Aker en nr. 55 i 49er.

Norske seilere på verdensrankingen

De norske seilerne innehar per 11. januar 2022 disse plasseringene på verdensrankingen. Tallene ved forrige oppdatering i november 2021 i parentes:

49er FX:

4. Helene Næss/Marie Rønningen (8)

58. Pia Dahl Andersen/Nora Edland (79)

49er

55. Mathias Berthet/Jostein Aker (91)

148. Tomas Mathisen/Jeppe Nilsen (136)

ILCA 7 herrer

3. Hermann Tomasgaard (2)

108. Theodor Middelthon (120)

130. Olai Hagland (148)

149. Uffe Tomasgaard (166)

187. Henrik Kaastad Ørjavik (169)

190. August Hanevik (222)

277. Aslak Iveland (256)

299.Christoffer Sørlie (276)

328. Anders Lindemark (349)

ILCA 6 damer

7. Line Flem Høst (1)

143. Marie Lepperød (153)

183. Caroline Sofia Rosmo (176)

271. Ingrid Wiik (256)

318. Ingrid Bøen [305)

345. Helle Øren-Svensen (334)

370. Ida-Linn Vittersø (359)

Nacra 17

30. Nicholas Fadler Martinsen/Martine Steller Mortensen (20)

iQFOIL herrer

163. Christian Ferdinand Linnerud (154)

168. August Landmark (156)

iQFOIL damer

14. Helle Oppedal (13)

23. Oda Sverre (23)

41. Mina Mobekk (40)

61. Oda Johanne Stokstad Brødholt (60)

66. Tuva Oppedal (65)

onsdag, 19 januar 2022

KNS investerer i dronebøyer

Det skal bli slutt med å hale metervis av tau for bøyemannskapene i KNS’ regattaer. Nå har foreningen bestilt ti dronebøyer.

– Målet, skriver KNS i en pressemelding, – er å gjennomføre regattaer mer effektivt, ressursbesparende og miljøvennlig.

Foreningen har i de siste årene studert mulighetene for å investere i ny regattateknologi, og da foreningen i fjor mottok to millioner kroner i støtte fra Kulturdepartementet i forbindelse med kommende sesongs EM i ORCi på Hankø, kunne drømmene om dette realiseres.

Dronebøyene ankres ikke opp, men drives av en liten motor som styrer dem i ønsket GPS-posisjon. Det betyr at banene kan legges uavhengig av dyp og bunnforhold, og regattamannskapene slipper å hale kilometervis med tau. 

– Banene kan dessuten legges kjappere og mer nøyaktig, fremheves det i pressemeldingen.

– Med bruk av dronebøyer kan vi redusere bemanningen på vannet. Det betyr ikke at vi ikke lenger trenger frivillige funksjonærer, men arbeidsoppgavene og funksjonene om bord i bøyebåten vil fortone seg noe annerledes i fremtiden enn slik vi kjenner det i dag. Man går fra å være bøyelegger til å bli en bøyeoperatør.

KNS har gått til innkjøp av ti bøyer, noe foreningen mener er tilstrekkelig for å kunne legge de fleste banekonfigurasjoner for joller, kjølbåter og brett.

– Dronebøyene skal brukes i alle sammenhenger i foreningen, så vel i regattaer som i treningssammenheng. Jolleseilerne og treningsseilerne skal også få stor nytte av dette systemet, heter det i pressemeldingen.

Som leverandør har KNS valgt det amerikanske firmaet Marksetbot.

– De har et tett samarbeid med andre viktige aktører i internasjonal seilsport, og deres system brukes blant annet av SailGP, og andre store, internasjonale regattaer. Det er også en integrasjon mellom Marksetbot og trackingsystemer som er viktig for KNS.

I kjøpsprosessen har KNS hatt nær kontakt med KDY i Danmark og KSSS i Sverige, som også vil investere i bøyer fra samme leverandør.

– Det betyr at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse og utstyr.

Bøyene vil ankomme i mars og være klare til sesongen. I mars kommer også representanter fra leverandøren for å lære bøyemannskapene i KNS til å bruke bøyene. Bøyene er el-drevne, måler 2,10 m i diameter, er 1,40 m høye og veier 52 kilo. Pris per bøye er ca. 7750 amerikanske dollar, ifølge leverandørens nettside.

KNS arbeider også med andre tekniske regattaløsninger. Målet er at regattaer og treninger kan gjennomføres mest mulig automatisk. MJP6809STARTET TIDLIG: Allerede under Hankø Race Week i 2019 begynte KNS å eksperimentere med dronebøyer. FOTO: Morten Jensen

Trenerattesten tar trenere gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til dem, og denne attesten må alle trenere ha. Det har Norges Idrettsforbund bestemt.

Idretten har vedtatt at den skal sikre at de som har ansvar for idrettsaktivitetene, skal tilrettelegge for trygghet, mestringsopplevelser og autonomi for utøveren. De skal også ha kunnskap om hvordan de best kan ivareta hver enkelt utøvers helse, miljø og sikkerhet. Dette er hva bidrar «Trenerattesten» til.

Til alle trenere: Mandag 24. januar kl 19:30 – 20:30 arrangeres det en informasjonskveld om Trenerattesten på Teams.

På idrettstinget i 2021 ble det bestemt at «Trenerattesten» skal være obligatorisk for alle trenere i norsk idrett. Dette skal sikre at barn og unge møter et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb.

Trenerattesten tar trenere gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til dem, og den kommer i to versjoner – én for trenere i barneidretten og én for trenere i ungdomsidretten.

Trenerattesten har en løsning som gir seilforeninger oversikt over egne trenere, inkludert enkel oversikt over alder- og kjønnsfordeling på trenerne, hvilke trenere som har fullført Trenerattesten – og hvilke trenere som har fremvist politiattest.

Sammen med Norges Idrettsforbund inviterer Norges Seilforbund derfor til en informasjonskveld på Teams om trenerattesten, samt hvordan attesten skal brukes både for trenerne og for treneransvarlige i seilforeningene

Informasjonskvelden foregår mandag 24 januar kl 19:30 – 20:30Inngang til Teams-møtet har du her.

Du kan dessuten lese mer om «Trenerattesten flere steder:

– Jeg vil også minne om at seminaret «Seksuell trakassering», som gikk i 21. november 2021 er obligatorisk for alle seiltrenere. Det vil komme mer informasjon om hvordan de som ikke hadde muligheten til å delta på seminaret, skal få denne delen godkjent, sier Emilie Kathrin Vabø, som er utdanningsanasvarlig i Norges Seilforbund.

Mer om seminaret kan du lese på NSFs nettside. Selve seminaret er lagt ut på NSFs Youtube-kanal og kan sees der.

En dommer i seiling er mye mer enn kun en dommer. Dommere skal også være støttespillere og rådgivere for regatta-arrangører og de skal rettlede seilere. Nå trenger seil-Norge flere til disse viktige oppgavene – og kurs og webinarer for å bli det, står i kø utover vinteren.

– Seil-Norge trenger flere dyktige dommere, slår leder av Dommerutvalget i Norges Seilforbund, Karl Petter Haugen, fast.

I vinter tilbyr NSF en rekke spennende dommerutdanninger og kortere kveldswebinarer. De er både for alle de som gjerne vil bli dommere og de representerer en god oppfriskning og repetisjon for eksisterende dommere. Det første kurset starter allerede 24. januar som et webinar på Teams. Det er et forkurs og en innføring i kappseilingsreglene, og det er er beregnet på dommere som skal ta utdanning som regional-, nasjonal eller direktedommer.

Informasjon om dette kurset. andre kurs og alle seminarene for dommere finner du på NSFs nettside for aktuelle kurs.  Her kan du også melde deg på de ulike tilbudene. 

Mange morsomme oppgaver

Karl Petter Haugen understreker at dommere innen seiling har mange roller og oppgaver – og ikke bare det å dømme under en regatta. 

– De skal først og fremst sikre at konkurransen foregår innenfor Kappseilingsreglene og at konkurransen blir så rettferdig som mulig. Men en dommer er også en viktig del av arrangementsorganisasjonen, og dommeren skal være en rådgiver og støttespiller til organiserende myndighet og regattakomiteen. I tillegg har dommere en viktig pedagogisk oppgave med tanke på å rettlede og svare på regelspørsmål som seilere måtte ha, sier han.

Selv har han vært dommer i en årrekke, og han forteller at en dommer i seiling kommer tett på sporten og får mange interessante oppgaver. I tillegg får man som dommer et godt sosialt nettverk. MJP 20210815 00093 8256 x 5504SOSIALT NETTVERK: Dommere har seg imellom et godt sosialt nettverk, og som dommer kommer du i kontakt med mange lag av norsk seilsport. FOTO: Morten Jensen

For å gjøre dommerne i landet så gode som mulig, gjennomfører NSF utdanning hvor regelverk og prosedyrer selvsagt står sentralt, men også andre temaer står på agendaen. Det handler om å være rollemodell som dommer, om adferd, sikkerhet, båtkjøring og så videre. Dommeren har en sentral rolle i seil-Norge.

De fleste seminarene og webinarene som arrangeres denne vinteren er åpne for alle dommere som ønsker å følge dem – uavhengig av om de ønsker autorisasjon eller ikke.

– Vi håper på denne måten å styrke kompetansen og rekruttere flere dommere. Det er viktig for seil-Norge, sier lederen for dommerutvalget i Norges Seilforbund.

Nedenunder finner du en oversikt over utdanninger og webinarer som gjennomføres i første halvår av 2022. Det er bare å finne frem kalenderen og krysse av! For flere detaljer rundt utdanningsaktivitetene, kan du gjerne ta kontakt med NSFs breddekonsulent, Emilie Vabø, for mer informasjon.

Les også mer på NSFs nettside for aktuelle kurs.

Utdanningsmuligheter

MJP 20210815 00413 8256 x 5504BANEDOMMER: En av «grenene» innen dommergjerningen er å være banedommer, og det fins flere muligheter til utdanning og oppfriskning i løpet av vinteren. FOTO: Morten Jensen

Regionaldommerutdanning 

Tidspunkt: 31. januar, 1. februar og 9. februar

Regionaldommer som tidligere het kretsdommer, har en viktig rolle for å dekke behovet for dommere på lokale og regionale regattaer, men også delta i protestkomiteer på nasjonalt nivå. Utdanningen gjennomføres som webinarer over tre kvelder i tillegg til et åpent webinar om dommeradferd og forkurs om regler. Webinarene 31. januar og 1. februar er også åpent for alle dommere som ønsker oppfriskning.  

Nasjonaldommerutdanning

Tidspunkt: 12.-13. februar

Nasjonaldommer som tidligere ble kalt for forbundsdommer, er øverste utdanning for dommere i Norge. En nasjonaldommer skal kunne lede og organisere protestkomiteer på nasjonalt nivå. Utdanningen gjennomføres som seminar på Ullevaal stadion 12. og 13. februar i tillegg til webinar om dommeradferd og forkurs om regler. Seminaret er også åpent for alle Nasjonaldommere (Forbundsdommere) som ønsker oppfriskning. 

Direktedommerutdanning

Tidspunkt: 2.-3. april

Direktedommere dømmer båt-mot-båt reglene direkte på regattabanen. Dommere som har denne utdanningen finner du for eksempel i Seilsportsligaen. Utdanningen gjennomføres som seminar på Ullevaal stadion 2.-3. april i tillegg til webinar om dommeradferd. Seminaret er også åpent for alle Direktedommere som ønsker oppfriskning.

Banedommerutdanning

Tidspunkt: 27. april og 29. april til 1. mai (kurs 1), 11. mai og 13.-15. mai (kurs 2).

Banedommere dømmer ulovlig fremdrift på regattabanen etter Regel 42 og Appendiks P. Banedommerutdanningen er i stor grad en praktisk utdanning for å kjenne igjen ulovlige handlinger som gjelder fremdrift og kunne knytte disse til korrekt regelverk og fortolkninger. Utdanningen gjennomføres gjennom et webinar og ved å delta på et NM eller NC for joller. Det vil bli gjennomført praktisk utdanning på NC1 for joller i Moss og på NC2 for ILCA og Optimistjolle i Stavanger. Webinarene 27. april og 11. mai er åpent for alle eksisterende Banedommere som ønsker oppfriskning. 

Webinarer

Webinar – Forkurs Regler

Tidspunkt: 24. januar og 10. februar

Webinaret er et forkurs for dommere som skal ta utdanning som Regional-, Nasjonal eller Direktedommer, men er også åpent for alle andre dommere. Kurset gjennomføres på to alternative datoer. 

Webinar – Dommeradferd

Tidspunkt: 27. januar og 7. februar

Som dommer har du et ansvar for å opptre på en god og tillitsvekkende måte. Dette er særlig viktig overfor unge seilere. Webinarene tar for seg tema innenfor dommeradferd og er obligatorisk for alle eksisterende dommere og som del av dommerutdanningene 2022. Webinarene er åpent for alle. Webinarene gjennomføres på to alternative datoer.

Webinar – Dårlig oppførsel og uærlig seilas (Regel 2)

Tidspunkt: 3. februar

Team som dårlig oppførsel (Regel 69) og uærlig seilas (Regel 2) fremstår ofte som vanskelig for dommere. På dette webinaret får du mer informasjon om disse reglene og prosedyrer for håndtering av høringer i denne forbindelse. Webinaret er obligatorisk for dommere som utdanner seg til Nasjonaldommer og er åpent for alle. 

Webinar – Manage2sail for dommere

Tidspunkt: 24. februar

Mangage2sail benyttes mer og mer som regattahåndteringssystem og systemet har mange funksjoner for å hjelpe dommere i deres arbeid under et stevne. På dette webinaret får du lære bruk av systemet for å motta protester og søknader om godtgjørelse, og håndtering av disse i forbindelse med høringer. Webinaret er åpent for alle. 

Webinar – Banedommer oppfriskning

Tidspunkt: 30. mars

Som Banedommer må du holde deg oppdatert i forhold til regler, prosedyrer og ikke minst fortolkninger. Gjennom dette webinaret får eksisterende Banedommere oppdatert sine kunnskaper. Webinaret er åpent for alle eksisterende Banedommere og dommere som ønsker å ta utdanningen. 

mandag, 10 januar 2022

I dag starter årets første NM

Kl 20:00 i kveld (10.1.) lyder startskuddet for NM i e-seiling. 70 seilere sitter klare foran ulike skjermer.

På fire parallelle baner ligger 17–18 båter av typen J/70-er linet opp kl 20:00 i kveld. Da vil 70-seilere foreta de siste mentale foreberedelsene og de siste fingerøvelsene over skjermer og tastaturer før NM i e-seiling braker løst. Den første NM-runden foregår i kveld, og deretter vil ytterligere fire runder bli unnagjort før de 20 beste går videre til den store NM-finalen 28. mars. Hver runde består av tre seilaser – så også i kveld.

69 seilere er påmeldt til årets NM, og blant dem er alle de seks beste fra fjorårets NM, som var det første e-seiling-NM-et i historien. Det ble vunnet av August Austefjord fra Grimstad, men i hard konkurranse med Kjetil Solvang fra Christianssands Seilforening, Balder Støen, Nesodden, Richard Karlsen, KNS, Knut Osen Tronhjems Seilforening og Georg Ellila fra Tønsberg, som kom på de neste plassene bak mesteren.

– I 2021 startet NM-et med over 100 deltagere, men utover i rundene var det en del som falt fra. At det nå er 69 deltagere, synes vi er veldig bra, og det er nok de som har seilt litt på skjermen siden sist, som vi finner på deltagerlisten. Det betyr at nivået er litt høyere i år, vil jeg tro, sier Thomas Nilsson.

Sammen med Per Bøymo og Karl Kjørstad vil han lede den første NM-runden i kveld. Seilingen starter kl 20, og ingen seilas vil bli startet etter kl 21:30.

Resultatene vil bli lagt fortløpende ut på Manage2Sail, der man kan følge resultatutviklingen. Til båttype for kveldens seilaser har man valgt J/70.

Oppgjør på mange plan

Det er ikke bare de beste fra i fjor som må belage seg på å forsvare sine posisjoner og seilefor harde livet. I årets NM vil det også være mange venner- og familie-oppgjør. I familien Svendsen fra Oslo Seilforening skal pappa Geir Victor kjempe mot Fredrik August og Fabian Victor Svendsen. På Nesodden foregår det et tilsvarende oppgjør. Emil og Philip vil ganske sikkert være ute etter å sikre seg skalpen til pappa Bjørn Forslund. Og i familien Berthet ligger det an til et durabelig oppgjør mellom brødrene Mathias og Markus.

E-seiling har ikke slått helt an blant jentene ennå, og til dette NM-et er det bare en håndfull som vil nærme seg tastaturet. Ida Linn Vittersø fra Tønsberg, Victoria Bjelke Stein, KNS, Nina Gresvig, Risør og Sandra Åsle Hatch fra Fredrikstad er de fire som er med på deltagerlisten.

Et litt ubeskrevet blad i e-seiling-sammenheng, men en som kan vise seg å bli mesterskapets dark horse, er Lars Johan Brodtkorb fra Horten. I romjulen ble han europamester i Europajolle (han ble verdensmester tidligere i 2021 i den samme klassen), men han er også en internasjonal mesterskapsvinner i sjakk. Og den kombinasjonen kan jo vise seg å være gull i et e-seiling-NM.

Kveldens runde etterfølges av runde nummer to 2. februar. Deretter blir det NM-seiling 7. februar, 21. februar og 7. mars. Da settes det strek og resultatene for de fem rundene regnes sammen, hvoretter de 20 beste går til finalen 28. mars.

– Den har vi planer om å overføre live, sier Thomas Nilsson i Norges Seilforbund, som står bak dette norgesmesterskapet.

 

 

– Lillehammer er god på vintersport. Nå skal vi sette søkelyset på vannet og sommeren, sier Kjell Andreas Steinstad i nystiftede Lillehammer Seilforening.

Det aller siste tilskuddet til norsk seilsport kom før jul i form av Lillehammer Seilforening, som da ble godkjent og opptatt som medlem i Norges Idrettsforbund og Norges Seilforbund. Derved er det tre seilforeninger på Norges største innsjø, Mjøsa; lokalisert i de tre byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. 

Et behov har vokst frem

– Jeg har gått med tanken om å starte en seilforening her etter at jeg flyttet hjem igjen  til Lillehammer. Etter mange år i Oslo med nærhet til seilmiljøet og regattaene der, ble det et savn ikke å kunne delta i regattaer her på Lillehammer. 

Kjell Andreas Steinstad er den drivende kraften i det nyetablerte seilmiljøet på Lillehammer. Det begynte for noen år siden med uorganiserte onsdagsregattaer i regi av en gruppe seilere, og ut av det har behovet for en mer organisert virksomhet vokst frem.

– Vi har vært syv–åtte båter i størrelse fra Yngling og opp til 33 fot. Nå håper vi også å komme i gang med jolleseiling og kunne gi et tilbud til barn og unge.IMG 7814 LillehammerDRIVKRAFT: Kjell Andreas Steinstad er initiativtager til Lillehammer Seilforening. Til venstre for ham er Karen Charlotte Ihle Steinstad og til høyre Sunniva Alva Østerbø. FOTO: Konrad Steinstad

God aktivitet på Mjøsa

Han forteller at det har vært gledelig stor interesse for dette i Lillehammer, og at interessen har modnet seg over tid.

– Vi har hatt god tid på å starte Lillehammer Seilforening, så jeg føler meg trygg på at tiden er moden og at Lillehammer-området nå er klar for en seilforening. Mange av de som har vært med på onsdagsregattaene, vil være med videre. Lillehammer er gode på vinteraktiviteter, men ikke på sommeraktiviteter. Gjøvik og Hamar har jo et seilmiljø, og det ble en motivasjon for meg å sette i gang prosessen her. Nå skal vi rette søkelyset mot sommeren og vannet, sier han.

I de to nabobyene deltar det jevnlig 10–15 båter hver onsdag, og i den største regattaen på Mjøsa, Intercity hver høst, deltok det i i fjor 27 båter. I Gjøvik har de dessuten vært flinke til å bygge opp et miljø for barn og unge, og det er et tilsvarende miljø Steinstad håper de nå skal kunne etablere i Lillehammer.

– For det som har vært aller mest gledelig, er at det er så mange barn og unge som ønsker å være med, og da må vi kunne gi dem et tilbud. Og det håper vi å få til ved å etablere en seilforening.

Trenger drahjelp

IMG 9425 MjosaMJØSA: Mjøsa er 55 nautiske mil lang, og en seilas tur retur er like lang som den lengste banen i Færderseilasen. FOTO: Kjell Andreas SteinstadLillehammer Seilforening ble stiftet formelt i november 2021 og hadde ved årsskiftet 19 medlemmer.

– Vi starter jo helt med blanke ark, så vi håper seilforbundet hjelpe oss med tips og råd med hensyn til hvordan vi skal komme i gang, søke om midler og utdanne trenere. 

Han håper også å få litt drahjelp fra andre seilforeninger som har utstyr eller båter til overs som de vil avhende eller selge.

I forbindelse med stiftelsen av foreningen ble det utarbeidet et intensjonsskriv som skisserte i hvilken retning foreningen ønsker å gå. Og på denne ønskelisten står det syv Optimistjoller,  fire RS Feva og etter hvert to J/70-er.

– Vi ønsker å få med oss flest mulig seilere og kunne beholde dem lengst mulig, og i det perspektivet synes vi J/70 er den best egnete båttypen. Den er morsom å seile både for barn og voksne, og om tre, fire år håper vi å kunne arrangere en større J/70-regatta her. De kan jo seile hvor som helst, for eksempel på Bygdin, der jeg har sett dem flere ganger, sier Kjell Andreas Steinstad.

Nok vann å ta av

Men i første omgang er det Optimist og RS Feva som gjelder på Lillehammer. Den nystiftede seilforeningen har også planer om å dra i gang en Mjøs-regatta om våren, som en ekvivalent til Intercity-regattaen som går om høsten hvert år.

Mjøsa er cirka 55 nautiske mil lang fra nord til sør, så det er nok av vann å ta av, og seilaktiviteten har tatt seg godt opp i de siste årene. 

At det er et seilmiljø på Lillehammer er ikke helt nytt. Lillehammer Seilforening har eksistert før og hadde aktivitet på 1970- og 1980-tallet, mem den var aldri formelt med under paraplyen til Norges Seilforbund. Nå holder foreningen til på Vingnes der Lillehammer Båtforening holder til. Dit er det enkel tilkomst både fra byen og E6.

 

31. januar 2021 ble det avholdt et seminar som bar tittelen «Flere jenter i seiling – lengre!» Lanseringen av dette aktuelle temaet ble den mest leste saken på Norges Seilforbunds nettside i 2021.

Seminaret representerte startskuddet på en ny offensiv fra Norges Seilforbund. Målet var – og er fortsatt – å få flere jenter med i seiling på alle plan. Seminaret ble en suksess. Det var godt besøkt, og mye tyder på at det ble sådd frø der som vil spire og gro i årene som kommer. Temaet ble også diskutert og behandlet på NSFs seilting i mars i fjor, og det er skrevet visjoner og strategier i NSFs handlingsplan for å nå disse målene. Det gode besøket nettsaken fikk, tyder på at temaet er svært aktuelt.

At e-seiling ble tatt inn i varmen i Norges Seilforbund, var en nyhet i 2021. For første gang ble det arrangert et offisielt norgesmesterskap i denne grenen av seilsporten. Det ble også avholdt en seilsportsligarunde i e-seiling. Timingen var god, for e-seiling kom som et velkomment tilbud i en nedstengt koronatid. En sak som orienterte om hva e-seiling handler om og hvordan man skal gå frem for ta seg inn i denne sfæren av seilsporten, ble den nest mest leste saken i 2021.

Den aller siste utøveren som ble tatt ut til OL i 2021, var seileren Endre Funnemark i brettklassen RS:X. Hvem denne Endre var, var åpenbart mange nysgjerrige på å finne ut av. NSF lagde en nærmere presentasjon av alle de uttatte OL-seilerne, og presentasjonen av Endre ble aller mest lest av dem – og tredje mest lest av alle saker i 2021.

Helly Hansen Youth Award var en annen nyhet som så dagens lys i 2020/2021. Vinnerne kåres ved hjelp av avstemning, og dette skaper naturlig nok engasjement blant seilere i det ganske land. Vinnerne av den første prisen ble Pia Dahl Andersen og Nora Edland, og da det ble avslørt tidlig i januar 2021 at det var de som var vinnerne, klikket mange seg inn på seiling.no for å lese om det.

På den femte plassen kom en sak som handler om turprosjektet SeilUT. Det er en orienterende sak om hvordan SeilUT foregår og kan organiseres. Konseptet har spredd seg rundt om i landet, og nå konkurreres det i å besøke flest havner mange steder.

Koronapandemien og saker knyttet til den preget også året 2021 – og orienteringssakene NSF publiserte knyttet til dette, ble alle godt lest. Og heldigvis: Den mest leste saken av dem, bar tittelen: «Nå kan det seiles som vanlig igjen».

Mange saker handlet naturlig nok om OL i 2021 – det er jo bare hvert fjerde år en slik begivenhet finner sted. Flere av disse sakene hadde mange lesere.

Nedenunder er de 20 mest leste sakene i 2021 listet opp. Plassering, tittel og besøkstall finner du i de tre kolonnene. I alt ble det publisert 258 saker på Norges Seilforbunds nettside i 2021. Det er 55 flere saker enn i 2020. Da ble det publisert 203 nyhetssaker.

 1  Flere jenter i seiling – lengre  3870
 2  E-seiling – kom i gang 2481
 3  Bli kjent med OL-seilerne: Endre Funnemark 2152 
 4  Pia Dahl Andersen og Nora Edland vant Helly Hansen Youth Award  1991
 5  SeilUT brer om seg

1914

 6 Nå kan det seiles som vanlig igjen  1889
 7  Bli kjent med OL-seilerne: Hermann Tomasgaard  1819
 8  Teknisk super-webinar for Optimist  1802
9 Nicholas og Martine kan pakke OL-båten 1770
10 Travle OL-morgener med Tiril og Bjørnar 1769
11 Bli oppdatert om de nye kappseilingsreglene 1694
12 NSFs koronaregler er oppdaterte 1604
 13 Nye Covid-retningslinjer fra 31. mai  1538
 14 Norges Seilforbund søker ny sportssjef  1525
 15 Guro Steine er klar til å ta fatt  1502
 16  OL 2021: To medaljer er på skuddhold  1497
 17  Guro Steine innstilt som ny president i NSF  1482
18 Bli kjent med OL-seilerne: Line Flem Høst 1451
19 Nasjonale treningssamlinger i februar/mars avlyses 1428
20 Bli med på seilerfest utenom det vanlige 1419
Helene Næss og Marie Rønningen er nominert i kategorien «Årets lag» ved Idrettsgallaen 8. januar.

Av de mange nominerte idrettsutøverne til årets idrettsgalla er det kun to seilere som er kommet igjennom nåløyet. Helene og Marie er nominerte som «Årets lag». Der møter de knallhard konkurranse, for i den samme kategorien er Bodø/Glimt (fotball), Håndballjentene, sandvolleyballandslaget Mol/Sørum og håndballaget Vipers fra Kristiansand.

Med det høye nivået som fins i norsk idrett, er bare det å bli nominert en prestasjon i seg selv. Helene og Marie avsluttet sesongen ved å vinne sølv i VM i 49er FX-klassen, mens de selv karakteriserer OL som en skuffelse. Der ble de «bare» nummer nummer syv.

Idrettsgallaen sendes på NRK 1 lørdag 8. januar. Den foregår i Oslo Spektrum, men uten publikum til stede.

– Det har vært et utrolig år for norske toppidrettsutøvere, og aldri har vi vel opplevd så massive resultater både i sommer- og vinteridrettene. Det jobbes godt i landslagene, og oversikten over de nominerte viser at norske utøvere og trenere har håndtert pandemien på en imponerende måte. Juryens oppgave er å vurdere de største prestasjonene i et prisshow hvor det ikke er idrettens konkurransekriterier som skiller vinnerne. Utfordringen er å sette prestasjoner på tvers av idrettene opp mot hverandre. Dette gir rom for uenighet som ikke kan avgjøres med stoppeklokke eller kuleramme, men er samtidig noe av sjarmen med idrettsgallaens kåringer, sier juryleder og toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Sammen med seg i juryen har han Karen-Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Marit Bjørgen, Ola By Rise, Kjetil André Aamodt og Knut Holmann. De syv jurymedlemmene har vært samlet til tre omfattende møter.

Selve juryeringen har foregått i fire omganger. Først ble kandidatene diskutert i én og én klasse. Deretter var det åpen poenggivning, hvor alle jurymedlemmene ga poeng til alle kandidatene i hver klasse. Denne poenggivningen dannet grunnlaget for hvem som skulle bli nominert og som gikk til den siste avstemmingen. Deretter var det ny diskusjonsrunde, hvor de nominerte ble drøftet, før arbeidet ble avsluttet med hemmelig avstemning. 

Det betyr at jurymedlemmene selv ikke vet hvem som er vinnere av de ulike klassene, bortsett fra hedersprisen og forbildeprisen.

Side 1 av 54